(Denne analysen ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).
Situasjonen før det amerikanske valget er merkelig:
Vi har en veldig klar idé om hva Donald J. Trump vil gjøre hvis han taper valget. Han vil anklage Demokratene for juks, prøve å stoppe den videre prosessen og erklære seg selv som vinner.
Men hva om han vinner?
Vil han faktisk prøve å få sine politiske motstandere innesperret? Og omvendt, løslate alle menneskene som soner fengselsstraffer for angrepet på Kongressen den 6. januar for snart fire år siden?
Vil han sparke tusenvis av embetsmenn og erstatte dem med sine egne støttespillere, innføre 60 prosent straffetoll på kinesiske varer, og sette inn militæret for å deportere mange millioner utlendinger uten oppholdstillatelse?
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Og det store spørsmålet: Vil han – som mange frykter – lykkes med å svekke demokratiet i USA så mye at partiet hans kan forbli ved makten selv etter at de fire årene har gått?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKort sagt: Hvor galt kan det gå?
Spår fullt kaos
Ingen vet svaret – kanskje ikke engang Donald Trump selv. Og blant amerikanske observatører er meningene sterkt delte.
Blant de mer bekymrede er den konservative kommentatoren David Frum, som i The Atlantic spår kaos:
«I hans første periode som president ble Trumps korrupsjon og brutalitet utvannet av hans uvitenhet og latskap. Den andre gangen kommer Trump med en mye bedre forståelse av systemets sårbarheter, mer villige hjelpere på slep, og en mye mer fokusert agenda for gjengjeldelse mot sine motstandere og straffrihet for seg selv. Når folk lurer på hva en andre periode for Trump kan bringe, undervurderer de kaoset som ville ligge foran dem.»
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDermed er han på linje med de mange som advarer om at det vil være av enorm betydning at Trump ikke vil være omgitt av folk som ønsker å bremse ham eller insistere på at han overholder loven.
Artikkelen fortsetter under annonsenUnder Trumps første presidentskap var Det hvite hus og administrasjonen fylt med klassiske, konservative republikanere med erfaring fra Bush-æraen eller enda lenger tilbake. De snakket ham bort fra mange ville planer – fra å bruke militæret mot demonstranter til å trekke USA ut av NATO. Men denne gangen mistenker de fleste at Trump vil sette inn et team av ja-mennesker.
«Han er svak for smiger»
Men det er langt fra alle som tror på teorien om at Trump vil kjøre med bulldoser over alt og alle hvis han blir gjenvalgt.
Da jeg var i Washington tidligere i år og besøkte den konservative tenketanken American Enterprise Institute, hadde deres direktør for politiske studier, Matt Continetti, en annen tolkning av kaos.
Denne ganger mistenker de fleste at Trump vil sette inn et team av ja-mennesker.
«Jeg vet at mange tror Trump vil være mye farligere hvis han blir gjenvalgt. Fordi han har mer erfaring og fordi han ønsker å komme med sitt eget folk. Men jeg finner det minst like sannsynlig at det hele vil ende i ingenting, fordi Trump er så kaotisk. Han er tilbøyelig til smiger og har veldig vanskelig for å holde fokus.», sa han.
Artikkelen fortsetter under annonsen
USA er i en bedre posisjon enn Brasil og India
Og en av USAs ledende statsvitere, den tyskfødte Yascha Mounk, mener også at USAs demokratiske institusjoner kan hevde seg. Han peker på fire forhold som har stor betydning for om en populistisk politiker gjør varig skade på demokratiet – eller om opposisjonen klarer å komme tilbake.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg alle fire faktorene peker på det faktum at USA har mer motstandskraft enn land som Polen, Ungarn, Tyrkia, Brasil og India, som alle har sett populister komme til makten i demokratiske valg.
- Den første faktoren er om et demokrati har mange år bak seg. Hvis et land har opplevd en rekke fredelige maktskifter og hvis befolkningen er relativt velstående, øker det demokratiets sjanser for å overleve. Dette ble også sett under 6. januar-opprøret, da politiet og militæret ikke gikk inn på presidentens side i det åpenlyse kuppforsøket.
- Den andre faktoren er næringslivets uavhengighet fra myndighetene. I rike land er selskaper – inkludert de store, uavhengige mediene – bedre i stand til å motstå press fra en autoritær regjering.
- Den tredje faktoren er desentralisert makt. I land som Ungarn og Venezuela kan en autokrat få enorm makt ved å sette lojalister i noen få nasjonale institusjoner som valgkommisjoner, domstoler, TV-kanaler og politiet. Men i USA har de 50 delstatene omfattende autonomi, og de demokratiske guvernørene i California, New York, Pennsylvania og mange andre steder vil ikke adlyde ordre fra Trumps Hvite hus.
- Den fjerde faktoren er vetoretten. I noen land er det svært få begrensninger på hva et flertall i parlamentet kan bestemme, så lenge det er innenfor grunnloven. Men i USA er beslutningsprosessen mye mer tungvint. Det er to kamre i parlamentet, og Senatet har dessuten en innebygget minoritetsbeskyttelse, noe som betyr at det trengs et veldig stort flertall for å presse gjennom nye lover.
Hva med resten av oss?
Alt dette gir grunn til forsiktig håp for USA. Men hva med resten av verden?
Konsekvensene av en Trump-seier kan lett bli større for resten av verden enn for USA.
Trump vil neppe fortsette å støtte Ukraina, og dette kan tvinge ukrainerne til å gi opp de erobrede territoriene eller i verste fall føre til at hele landet faller i Russlands hender. For Europa vil dette føre til et presserende behov for opprustning – ikke minst hvis Trump igjen reiser tvil om sin støtte til Nato.
Artikkelen fortsetter under annonsenKina og USA kan stå overfor en handelskrig hvis Trump oppfyller sitt valgløfte om straffetoll, og konflikten i Midtøsten kan eskalere fordi Trump har signalisert at han ikke vil legge noen begrensninger på Israel.
For Europa vil det også være viktig om USA vil fortsette å bekjenne seg til demokrati, eller om Trump vil alliere seg tettere med ledere som Orbán, Putin og Erdogan.
Da Donald Trump ble president i 2017, sa den berømte amerikanske statsviteren Francis Fukuyama at det «var et eksperiment som ville vise om solide institusjoner kunne være et tilstrekkelig bolverk mot farlige demagoger».
Eksperimentet er ikke slut
Erfaringene fra de første fire årene ga grunn til forsiktig optimisme. Men eksperimentet er ikke over, og ingen kan vite om bolverket kan vare i fire år til.
Artikkelen fortsetter under annonsenSom Yascha Mounk formulerer det:
«Amerikas demokratiske institusjoner er et tilsynelatende forankret objekt. Hvis Trump vinner, vil de bli testet av en tilsynelatende ustoppelig kraft. Hva skjer når en ustoppelig kraft møter et fast objekt?»
Artikkelen fortsetter under annonsenDet eneste vi vet er at demokratiet i USA vil komme under angrep, uansett om Trump vinner eller taper. Om det holder, vil tiden vise.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
