Harris eller Trump? Dette betyr presidentvalget for Arktis

(Dette debattinnlegget ble først publisert på norsk på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Når amerikanerne 5. november velger sin neste president, vil konsekvensene kunne merkes over hele verden.

Når det gjelder Arktis, kan en seier til Donald Trump føre til uforutsigbarhet, en aggressiv økonomisk tilnærming og fokus på bilaterale avtaler. Omvendt vil en seier til Kamala Harris sannsynligvis bety en prioritering av multilateralt diplomati, samarbeid i Nato og en balansert klimapolitikk.

For kongeriket Danmark blir det avgjørende, uansett valgresultatet, å intensivere innsatsen for å håndtere sikkerhetsutfordringene i Arktis og styrke den strategiske koordineringen med Grønland.

• Les også på Altinget: Gruvedrift i Arktis styrker den grønne omstillingen

USAs interesser i Arktis

Selv om Arktis ikke har vært et sentralt tema i valgkampen, kan kandidatenes uttalelser, politikk og tidligere handlinger gi en forståelse av hvordan valget av enten Trump eller Harris potensielt kan påvirke sikkerhetssituasjonen i Arktis.

Begge kandidater synes å være enige om at USAs engasjement og interesse i regionen vil avhenge av utviklingen i det globale sikkerhetsbildet.

Forholdet mellom Vesten og Russland – samt mellom USA og Kina – har stor betydning for hvordan sikkerhetssituasjonen i Arktis utvikler seg. I tillegg vil utviklingen i Midtøsten ha konsekvenser for hvor USA legger sin tyngde og sitt fokus fremover.

USA har klare sikkerhetsinteresser i Arktis: For det første er det den korteste ruten for interkontinentale ballistiske missiler rettet mot amerikansk territorium fra Russland eller Kina, noe som krever robust radarovervåking.

For det andre er Nord-Atlanteren en viktig forsyningslinje til Europa, avgjørende for å kunne avskrekke Russland og om nødvendig forsvare europeiske allierte mot et angrep.

For det tredje inneholder Arktis økonomiske muligheter som de arktiske statene, samt Kina og andre ikke-arktiske aktører, er interessert i.

Det forventes at USAs fokus på Kina og dermed Indo-Stillehavsregionen vil fortsette, uansett om Harris eller Trump vinner valget. Dette betyr at de øvrige arktiske landene og Nato-allierte må bidra mer for å ivareta de felles sikkerhetspolitiske interessene i regionen.

Se video: ABC Nyheter i USA: Dansende Trump og blodfans

Hvis Trump vinner

Trump har tidligere foretrukket bilaterale avtaler og satt spørsmålstegn ved Natos fortsatte relevans. Han har tydeliggjort at han ikke vil forsvare Nato-allierte som ikke bruker minst to prosent av BNP på forsvar.

Blant USAs arktiske allierte forventes Danmark, Norge, Sverige og Finland å oppfylle toprosentmålet i 2024, mens Canada fortsatt ligger på 1,37 prosent. Det er imidlertid mulig at to prosent ikke lenger vil være nok: Trump har allerede varslet at han vil insistere på at Nato-landene skal øke sine forsvarsbudsjetter til tre prosent av BNP.

Trumps styringsstil har vært preget av uforutsigbarhet. Hvor mye – eller hvor lite – USA under Trump vil engasjere seg i Arktis avhenger derfor av hva som fanger Trumps oppmerksomhet. Trumps vennlige innstilling til Russlands president, Vladimir Putin, er et eksempel på denne uforutsigbarheten.

En Trump-administrasjon kan potensielt inngå en avtale med Russland om å avslutte krigen i Ukraina.

En Trump-administrasjon kan potensielt inngå en avtale med Russland om å avslutte krigen i Ukraina, noe som kan gi USA muligheten til mer eller mindre utelukkende å fokusere på Kina – kanskje vil Trump til og med samarbeide med russerne om å holde kineserne ute av Arktis.

Trumps preferanse for bilaterale løsninger fremfor multilaterale, og hans generelle uforutsigbarhet, kan enten styrke samarbeidet mellom de nordiske landene eller føre til en intern konkurranse om USAs oppmerksomhet og gunst.

Når det gjelder forsyningssikkerhet, vil en Trump-administrasjon vise mindre interesse for miljøreguleringer og inngå mer aggressive kommersielle partnerskap rundt olje-, gass- og mineralutvinning i Arktis. Målet vil være å redusere Vestens avhengighet av russiske og kinesiske råvarer, noe som kan fremme partnerskap med land som Norge, som har gått en annen vei med et kontroversielt forslag om dyphavsminedrift i Arktis.

• Les mer på Altinget EU/EØS!

Hvis Harris vinner

Harris anerkjenner klimaendringene og er interessert i å balansere miljøhensyn med behovet for ressursutnyttelse. I valgkampen har hun forsøkt å distansere seg fra Biden-administrasjonens politikk. Likevel er det uklart hva hun konkret vil endre.

Hennes arktiske politikk forventes derfor å ligge i tråd med det amerikanske forsvarsdepartementets nylig publiserte strategi for Arktis, som ser Kina som den største trusselen og fokuserer på en avmålt amerikansk tilstedeværelse under slagordet «monitor and respond» (overvåke og reagere) med stort fokus på partnere og allierte i regionen.

Generelt er Harris en forkjemper for Nato, transatlantisk samarbeid og multilateralt diplomati. Derfor vil en Harris-administrasjon sannsynligvis legge vekt på Natos betydning i Arktis og Nord-Atlanteren, samtidig som de arktiske landene oppfordres til å ta større ansvar for sikkerhetsutfordringene i regionen.

Kommunikasjonen rundt dette vil sannsynligvis være mer diplomatisk og samarbeidsvillig, med rom for at USAs allierte kan uttrykke sine egne interesser mer fritt. Dette vil sannsynligvis fremme samarbeid i Norden og på tvers av Atlanterhavet.

• Les også på Altinget: Diplomater forbereder fortrolige planer for å beskytte Europa mot Trump

Betydning for Kongeriket Danmark

Trumps kjøpstilbud i 2019 illustrerte hans transaksjonelle tilnærming til Arktis. Hvis spenningene i regionen øker, bør Kongeriket være forberedt på at uenigheter mellom Nuuk, Tórshavn og København kan bli utnyttet til å fremme amerikanske interesser på en langt mer direkte og offentlig måte enn under en potensielt mer samarbeidsorientert Harris-administrasjon.

Uansett om Trump eller Harris sitter i Det hvite hus, vil et økt konfliktbilde i Arktis føre til større forventninger til Danmarks evne til å opprettholde militære kapasiteter. Dette inkluderer overvåking og eventuelt avskrekking av russiske og kinesiske aktiviteter i regionen.

Spesielt overvåking av luftrommet, overflateaktivitet, ubåtaktivitet og kritisk infrastruktur samt suverenitetshåndhevelse vil være sentralt. Et nært samarbeid mellom København og Nuuk om en felles trusselvurdering og håndtering er derfor essensielt for å unngå potensielle splittelser i riket ved en plutselig opptrapping.

Videre vil et styrket nordisk forsvarssamarbeid og en samstemt ansvarsfordeling av roller og kapasiteter i Østersjøen og Arktis være gunstig for regionens sikkerhet, uansett om Harris eller Trump vinner.

Særlig hvis Trump vinner valget, er det viktig at de nordiske landene bygger opp en evne til å kunne reagere sammen i tilfelle Trump skulle sette spørsmålstegn ved Natos solidaritet ved en eventuell russisk aggresjon.

For å unngå en intern konkurranse om amerikansk gunst, som kun vil være til fordel for Russland, kan de nordiske landene vurdere felles initiativer for å fange Trumps oppmerksomhet og velvilje.

Hvis samarbeidet med Trump viser seg å være utfordrende, kan det også være en mulighet å utdype samarbeidet med den amerikanske kongressen, samt stater og byer – for eksempel gjennom National Guard Bureaus State Partnership Program.

Denne kronikken ble først publisert hos altinget.dk, og har blitt oversatt av Frode Andresen.