(Denne analysen ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).
I løpet av det siste tiåret har jeg brukt uendelig lang tid på å prøve å forstå – virkelig forstå – hvorfor halvparten av amerikanerne stemmer på Donald Trump.
Kokt ned til en liste – her er de ti beste grunnene til å stemme på Trump som jeg kan tenke meg, basert på utallige møter og samtaler med Trump-velgere:
Det er absolutt noe med det. Tre ganger så mange ulovlige innvandrere har kommet til USA under Biden enn under Trump.
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
For tre tiår siden var åtte av ti amerikanere hvite. I dag er det seks av ti. Om et øyeblikk vil det være mindre enn halvparten.
Argumentet som oftest gjentas blant Trump-tilhengere, er at de ikke lenger kan gjenkjenne sitt eget land. De hører slagordet «Make America Great Again» som en tilbakevending til et land der de fleste var hvite, snakket engelsk og var kristne.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNår de hører Trump si at de haitiske flyktningene i Springfield, Ohio «spiser kattene våre, spiser hundene våre», er de faktisk ganske likeglade med om det er sant. I stedet hører de en politiker som forstår deres bekymring.
I motsetning til de som lovpriser innvandring.
Ikke helt feil. Inflasjonen har vært rekordhøy under Biden, som er medansvarlig fordi Demokratene faktisk pumpet offentlige penger inn i økonomien.
Prisene på dagligvarer og bensin har steget dramatisk under Biden. De flestes kjøpekraft er svekket.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKamala Harris fremhever at resten av verden misunner den amerikanske økonomien. Det er riktig. Veksten er høy, arbeidsledigheten er lav, aksjeindeksene er rekordhøye, investeringene er på topp.
Men: Det er de allerede rikeste som slipper unna med det meste. Middelklassen står stille.
Artikkelen fortsetter under annonsenTrump leverte en utmerket økonomi for folk flest i de første 2,5 årene av hans presidentskap. Så slo koronaen til, som rammet USA beinhardt.
Trumps velgere kaller det «det kinesiske viruset» – et eksternt angrep som Trump ikke bærer noe ansvar for.
Fra 1980-tallet til i dag har ulikheten vokst, og demografien har endret seg massivt – uavhengig av hvilket parti som satt ved makten. Trump vil ha noe annet.
Globaliseringen, som skjøt fart på 1990-tallet, blir sett på som et angrep fra eliten på vanlige mennesker. Det er selve premisset for Trumps suksess, at han utnytter det faktum at amerikanerne i stor grad har mistet tilliten til den politiske eliten.
De fleste mediene i USA i dag er voldsomt politiske. Ikke alle, men for mange.
Derfor feide han først den republikanske og deretter den demokratiske eliten av banen i 2016.
Trump-velgere er langt mer nettopp Trump-velgere enn republikanske velgere. De stoler ikke på vanlige politikere, som de kaller uærlige og korrupte – uansett parti.
Artikkelen fortsetter under annonsenTrump er ikke likegyldig. «Han er en av oss», er nok det vanligste utsagnet fra dem.
Det er et sterkt poeng at Trump ikke startet nye kriger; og at kaoset om Afghanistan-exiten, Putins invasjon av Ukraina og Hamas-terroren i Israel skjedde under Biden.
Artikkelen fortsetter under annonsenAmerika var, for å oversette Trumps slagord, virkelig stort da han var president.
Da han ble kandidat i 2015 til 2016 sjokkerte han den republikanske eliten ved å stemple George W. Bush, presidenten som startet kriger i Afghanistan og Irak, som en «løgner» og en «idiot».
«Hva er det som er så galt med fred», sier Trump ofte når han forsvarer sitt forhold til Putin.
USAs utenrikspolitikk har vært defensiv – «ynkelig», med Trumps ord – siden han sluttet.
Når han lover å stoppe krigen i Ukraina, gjør han det ofte fra et moralsk og økonomisk utgangspunkt. Hvorfor skal «vi» betale for Europa? Hvorfor ikke senke skatten i stedet?
Artikkelen fortsetter under annonsenSe video: ABC Nyheter på ellevilt Trump-rally
Ikke helt riktig, men heller ikke helt feil. De fleste mediene i USA i dag er voldsomt politiske. Ikke alle, men for mange.
Trumps falske nyheter har en resonans. Spesielt amerikansk TV i dag er en parodi på seg selv. De agerer som politiske partier.
USA har i dag ikke noe som ligner et felles utgangspunkt for en nasjonal debatt. På 1970-tallet så halvparten av befolkningen de daglige nyhetssendingene på de tre nasjonale kanalene. De nøt enorm troverdighet.
I dag stoler bare én av tre på mediene.
Trump har sine venner i media, men langt færre enn Harris. Uansett hvor ville avsløringer for eksempel New York Times måtte komme med – denne uken for eksempel at Trumps stabssjef i Det hvite hus sier at Trump hyllet Hitler (!) – preller det av.
Artikkelen fortsetter under annonsenUansett hvor mye Demokratene og de fleste i Europa roper at Trump er en trussel mot demokratiet, er ikke Trump-tilhengerne bare likeglade – nei, de går også til motangrep.
Artikkelen fortsetter under annonsenLedet av Trump påpeker de at det er Joe Biden og company som prøver å få Trump bak lås og slå.
Her er et innlegg på Twitter jeg fant da Trump ble dømt i New York: «Hva har Pol Pot, Stalin, Mussolini, Hitler, Idi Amin, Mao Zedong, Fidel Castro og Joe Biden til felles? De har alle sperret sine politiske motstandere inne.»
Den går rett hjem.
Det er også et snev av sannhet i det: Legg merke til at rettssakene mot Trump nesten utelukkende foregår i fora der Demokratene styrer enten påtalemyndigheten eller dommerne, ofte begge deler. Det er ikke upolitisk når aktorer og dommere åpent tilhører opposisjonspartiet.
Trump er fantastisk i sin appell til arbeiderklassen spesielt. Han elsker tydeligvis alt de liker: boksing, bryting, hurtigmat, Coca-Cola, stock car-racing, pizza, biff og pommes frites.
Det er ikke en rolle han påtar seg. Det er åpenbart sant.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Kamala Harris, Michelle Obama og Hillary Clinton – de tre favorittaversjonene – er åpenbart annerledes.
De er café latte-typer som foretrekker dampet ørret, en kjølig chardonnay, brokkoli.
Det er de som alltid gjør leksene. De er eliten. Slik er karikaturen.
Det er også sant at Demokratene i dag representerer den høyt utdannede delen av USA, mens Trump har et grep om arbeiderklassen.
Artikkelen fortsetter under annonsenUtkanten av USA føler at Harris og company er likeglade med dem. Harris er mer på hjemmebane i storbyen enn ute på landet. Det er åpenbart.
USA er et enormt land med dypt forskjellige kulturer.
Halvparten bor i byer med en million eller flere innbyggere. Den andre halvparten i mindre byer eller på bygda. Grovt sett bor minoritetene i byene og de hvite utenfor dem.
En ekte mann! Noen som slår neven i bordet. En handlingens mann!
Identitetspolitikk er et byfenomen.
Når Trump, som han gjorde her om dagen, forteller en vits om den enorme penisen som Arnold Palmer – en berømt golfstjerne, nå avdød – angivelig hadde, ler velgerne hans. Alle andre er rasende.
Artikkelen fortsetter under annonsenTrump vet at velgerne hans hører ham ta avstand fra woke.
Mange Trump-velgere er rasister, antifeminister og i hvert fall sterkt imot at minoriteter skal behandles vennligere enn andre. De elsker når Trump går over streken, fordi de tenker at her endelig er en mann som våger å kalle en spade for en spade.
I en tid der mange menn, spesielt yngre menn, føler at feminismen og dens «myke» verdier skyver den tradisjonelle mannen – «familieforsørgeren», «patriarken» – i bakgrunnen, er Trump det motsatte.
En ekte mann! Noen som slår neven i bordet. En handlingens mann!
Da Trump reiste seg etter skyteangrepet med blodet rennende nedover kinnet, løftet høyre arm og ropte «fight, fight, fight», fikk tilhengerne en bekreftelse på at han er en ekte mann.
Det har aldri vært tydeligere. En fighter. Å reise seg etter et slag er erkeamerikansk.
Artikkelen fortsetter under annonsenHarris er åpenbart ikke en ekte mann. Hun er en kvinne! På toppen av det, selv om de sjelden sier det høyt i Trump-kretser, en farget kvinne.
Trump appellerer åpent til sine velgere om at USA trenger en «sterk mann» – slett ikke en «svak kvinne».
Det er to ting som er dramatisk forskjellige mellom USA og Europa.
Det ene er deres respektive svar på hva de mener statens viktigste oppgave er. Europeerne sier «å ta vare på de svake», mens amerikanerne sier «å ikke blande seg opp i noe».
Det andre er den såkalte «wannabe-effekten» – det vil si at de fleste amerikanere, hvor håpløs deres tilværelse enn måtte være, drømmer om å bli rike, og hvis det skjer, vil de ikke betale høye skatter til alle de som ikke gjør noe.
Europeerne har ikke den effekten.
Trump er selve symbolet på en tradisjonell amerikaner. Jobb, tjen dine egne penger, ta vare på deg selv. Harris er ikke kommunist, kanskje sosialdemokrat. Hun ønsker å gjøre USA mer til et slags Europa.
Det er en drøm for noen, men et mareritt for Trumps velgere.
Denne saken ble først publisert i danske Altinget. Den er oversatt av Ingrid Skovdahl og publisert med skribentens tillatelse.
