Diplomater forbereder fortrolige planer for å beskytte Europa mot Trump

(Denne analysen ble først publiset på norsk på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

BRUSSEL (Altinget): Kaffen ble kald og ingen rørte croissantene da USAs president midt i juli 2018 hadde invitert Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, til frokost på den amerikanske ambassaden i Brussel for å forberede et todagers toppmøte.

– Du gir bare penger til Russland samtidig som du ber oss beskytte dere mot Russland, sa Donald Trump, som foran rullende kameraer avbrøt Stoltenbergs diplomatiske forklaringer for å hevde at Tyskland selvforskyldt var «fanget i gassavhengighet av russerne».

Et par meter lenger bort langs det pent dekkede frokostbordet satt NATOs mangeårige talsperson, rumeneren Oana Lungescu. Hun husker følelsen av forbauselse på begge sider av bordet.

– Mitt inntrykk var at presidentens egen delegasjon var nesten like overrasket som oss. Tvers overfor meg satt Trumps stabssjef, John Kelly, og kikket opp i taket, forteller Lungescu, godt seks år senere, hvor et gjenvalg av Donald Trump ikke virker urealistisk.

– Vi ble forbauset over at president Trump plutselig satt der og angrep Tyskland så intenst i denne situasjonen, som jo egentlig bare skulle ha vært en fotoseanse. Han var svært skarp i sin kritikk av europeerne, sier hun.

Lungescu, som var sjefstalskvinne for Nato under generalsekretærene Anders Fogh Rasmussen og Jens Stoltenberg i årene 2010–2023, er i dag forsker og analytiker tilknyttet den sikkerhetspolitiske tenketanken Royal United Services Institute (RUSI) i London.

Hun minnes hvordan toppmøtet sommeren 2018 utviklet seg til en dramatisk krangel, der Trump skjelte ut tyskerne og andre europeiske land og krevde en bedre avtale for USA. De andre måtte enten betale mer eller klare seg uten amerikansk beskyttelse. Det var et møte som skapte dype sprekker i alliansen.

Tidligere Nato-talsperson, Oana Lungescu (i bakgrunnen), jobber i mange år sammen med tidligere Nato-sjef Jens Stoltenberg. Foto: Hanna Johre / NTB

Nå sier presidentkandidat Trump de samme tingene igjen.

– Men den gang lyktes det faktisk til slutt å berolige Trump, som forlot toppmøtet med løfter om større europeisk engasjement. Alt var bare en «handel» for ham. På den måten ga det toppmøtet oss både erkjennelsen av hva Trump kan finne på, og noen viktige indikasjoner på hvordan Europa kan håndtere ham som president, sier Oana Lungescu.

I forkant av neste ukes presidentvalg er det ikke alle i Brussel som er like optimistiske som henne.

• Les også på Altinget: Harris eller Trump? Dette betyr presidentvalget for Arktis

To radikalt forskjellige kandidater

Mens meningsmålingene tyder på nesten dødt løp mellom republikaneren Donald Trump og Demokratenes kandidat, visepresident Kamala Harris, har både Nato og EU i lang tid forberedt seg på den provoserende og bedragerianklagede rikmannens mulige retur i Det hvite hus.

– Den største faren er å være uforberedt. Bare Trumps sterke tiltrekning til autoritære ledere og diktatorer vil gjøre forholdet mellom Europa og USA svært vanskelig, hvis han blir president igjen, sier Constanze Stelzenmüller, direktør for Center on the United States and Europe ved den amerikanske tenketanken Brookings i Washington.

Det vil være noe helt annet med Kamala Harris, sier hun.

– Harris er kanskje mindre tradisjonelt transatlantisk enn Joe Biden. Men hennes nærmeste utenrikspolitiske rådgivere er svært kunnskapsrike om Europa. Jeg forventer at hun som president ville være vennlig, men bestemt og si: Europeere, dere må gjøre mer for deres egen sikkerhet, sier Stelzenmüller.

I over et år har ambassadører, arbeidsgrupper og institusjoner i Brussel fortrolig arbeidet med forskjellige scenarier for hva dette amerikanske presidentvalget kan få av konsekvenser for Europa.

Fokuset er særlig på hva som vil skje hvis Donald Trump kommer tilbake i en ny og enda mer kraftfull maktposisjon.

De siste ukene har det vært nærmest daglige møter om planer for hvordan EU skal forsvare seg diplomatisk, politisk og økonomisk mot det som forventes å bli en enda mer aggressiv Trump-administrasjon nummer to.

De to amerikanske presidentkandidatenes holdninger «er på mange områder radikalt forskjellige, inkludert når det gjelder USAs rolle i verden», skrev EUs egen interne sikkerhetspolitiske tenketank, EUISS, nylig i en rapport om valgets betydning:

«USAs presidentvalg vil få vidtrekkende konsekvenser for EUs egen utenrikspolitikk. Valgets utfall vil påvirke Russlands krig mot Ukraina, konflikten i Midtøsten, spenningene i Indo-Stillehavsregionen og styrken i de transatlantiske båndene. Brussel må være forberedt på hva som helst», konkluderer ekspertene, som rådgir blant andre EUs utenrikssjef, Josep Borrell.

Nato risikerer undergraving

Mens Kamala Harris i stor grad sees som en garantist for kontinuitet i forhold til den avtroppende presidenten, Joe Biden, oppfatter mange europeiske diplomater og politikere Donald Trumps mulige tilbakekomst som en trussel på alle disse områdene.

Er det noen som tror han vil forsvare Estland? Neivel.

I Nato forbereder de andre allierte landene og alliansens nye generalsekretær, nederlenderen Mark Rutte, seg på en situasjon hvor både USAs støtte til Ukraina og amerikanernes forpliktelse til selve det nordatlantiske militære alliansens grunnprinsipp om felles forsvar igjen vil sveve i uvisshet.

Den amerikanske sikkerhetspolitiske eksperten Jeremy Shapiro tror ikke at Donald Trump formelt vil trekke USA ut av Nato, hvis han blir president igjen.

– Hvorfor skulle han det? Det er altfor komplisert, men det trenger han heller ikke. Bare Trumps ord om at han kun vil beskytte land som etter hans mening oppfører seg ordentlig, vil fullstendig undergrave Natos troverdighet. Er det noen som tror han vil forsvare Estland? Neivel, sier Shapiro, som er forskningsdirektør ved European Council on Foreign Relations (ECFR) og tidligere rådgiver i det amerikanske utenriksdepartementet:

– Selv om Kamala Harris blir president, vil hun forvente større militære investeringer fra europeerne. Men det er noe helt annet hvis Trump kommer tilbake. Da må land som Polen og Danmark fundamentalt begynne å revurdere sin sikkerhetspolitikk, sier han.

Se video: ABC Nyheter blant fans og en dansende Trump i USA

Europas ledere undervurderer Trump – igjen

Jeremy Shapiro er ikke imponert over planene om mulige handelsmessige mottiltak «og ikke særlig mye annet», som han vurderer at de europeiske regjeringene og institusjonene har gjort klare. Når det kommer til stykket, frykter han at de fleste EU-land vil verne om sine egne interesser økonomisk og sikkerhetsmessig.

– Jeg tror dessverre at mange europeiske regjeringer nok en gang er i ferd med å massivt undervurdere hva Donald Trump kan finne på, og hva det kan få av konsekvenser for Europas sikkerhet og økonomi. De holder en hel rekke møter, men de tror egentlig ikke på det, sier Shapiro.

– De er ikke tilstrekkelig forberedt på hva det betyr når ens viktigste sikkerhetsgarantist plutselig vender om og i stedet bruker sin makt til å true og presse, sier han.

Utenriks- og sikkerhetspolitisk er mange europeiske regjeringer og eksperter bekymret for hva som skjer hvis en gjenvalgt Trump stopper USAs økonomiske støtte til Ukraina. Og hvis han, som forventet, straks begynner å forhandle med Russlands president, Vladimir Putin, om modeller for Ukrainas overgivelse.

Den danske eksperten i transatlantiske forhold, Jakob F. Kirkegaard, som jobber for både Brussel-tankesmien Bruegel og det amerikanske Peterson Institute i Washington, er ikke i tvil om at Donald Trump vil være villig til å ofre Ukraina.

– Trump sier at han kan stoppe den krigen på én dag. Og det kan man kanskje også, hvis man lar Putin vinne den. Det er naturligvis helt uakseptabelt for Ukraina og også for EU – men det vil bety at Europa må betale mye mer hvis ukrainerne skal kunne fortsette å kjempe, sier han.

Demokratenes presidentkandidat, visepresident Kamala Harris. Foto: Evelyn Hockstein / Reuters / NTB

Det anspente forholdet

Denne utviklingen vil komme samtidig som Europas handelsforhold til USA – som er verdens største og mest integrerte – risikerer å komme under et press som aldri før.

Alle de potensielt svært alvorlige konsekvensene for Europa av enda en presidentperiode for Donald Trump skygger litt for det faktum at handelssamarbeidet allerede er anspent, og at enhver amerikansk president vil fokusere sterkt på å beskytte USAs industri, særlig mot Kina, men også mot Europa og andre deler av verden.

– Til tross for deres store forskjeller er det også utenrikspolitiske likheter mellom Republikanernes og Demokratenes kandidater. For eksempel ser begge på Kina som den største strategiske trusselen mot USA – langt mer betydningsfull enn Russland – og de planlegger å øke toll og andre handelsbarrierer mot Beijing, heter det i rapporten om det amerikanske valget fra EUs egen tenketank, EUISS.

– Begge kandidater deler også målet om å sikre og beskytte strategiske industrier innenfor USAs grenser og forkorte forsyningskjedene, både for å styrke nasjonal sikkerhet og for å stimulere jobbskaping innenfor landet, står det i rapporten.

• Les også på Altinget: Vær så god: Her er 10 grunner til å stemme på Trump

Handelskrig over Atlanteren

Den økonomiske eksperten Jakob F. Kirkegaard fra Bruegel medgir at Kamala Harris som president ikke løser alle problemer. Men det er ingenting sammenlignet med Trump:

– Selv om Kamala Harris blir president, vil det fortsatt være spenninger i handelsforholdet, slik det også har vært under Joe Biden. Men jeg tror faktisk at Harris vil være mindre tilbøyelig til å bruke straffetoll på varer enn Biden. Hvis Trump derimot blir president, står vi raskt overfor en reell handelskrig, sier han.

Kirkegaard forutser at en gjenvalgt Donald Trump raskt vil gjøre alvor av sine trusler om å legge straffetoll på både kinesiske og europeiske varer som kommer inn i USA. I så fall må EU slå hardt tilbake, mener han.

– EU kan ikke la seg intimidere på den måten. Hvis Trump gjør alvor av å innføre 10, 20 eller 30 prosent toll på europeiske varer, må EU gjøre det samme med amerikanske varer hos oss. Vi kan stå overfor en handelskrig som truer det transatlantiske handelssamarbeidet i en grad vi ikke har sett siden andre verdenskrig, sier Jakob F. Kirkegaard.

Ifølge Financial Times forbereder EU seg på en handelskrig med tollbarrierer som kan koste europeerne tap av eksport på over 1000 milliarder danske kroner årlig.

– Dette vil også uunngåelig ramme dansk eksport til USA, og derfor står også danske arbeidsplasser på spill, sier Kirkegaard.

• Les også på Altinget: Hva betyr en Trump-seier for oss?

Sikkerhet er bare en handel

Da Donald Trump i 2016 vant presidentvalget for første gang, virket det som om han selv også ble overrasket. I hvert fall preget store deler av hans presidentperiode av mangel på forberedelse og høy utskiftning blant rådgivere og ministre, som ofte var uenige i hans drastiske holdninger til omverdenen.

En andre periode vil Trump som gjenvalgt president være langt bedre forberedt, og i Brussel forventer man å se ham plassere sine egne lojale støttespillere i enhver betydningsfull posisjon denne gangen.

– Han blir sikkert mer aggressiv og selvsikker hvis han kommer tilbake. Og vi må forvente at han blander sikkerhet, forsvar, penger og handel enda mer åpenlyst sammen enn før, sier en diplomat.

Den tidligere NATO-talspersonen Oana Lungescu, som nå er uavhengig ekspert hos RUSI i London, er enig i den vurderingen.

– Under diskusjonene i NATO sist han var president, så vi en Donald Trump som ser på strategiske forhold som en forretning. Det er en forhandling han skal vinne. Derfor må europeerne ikke bli overrasket hvis han også blander handelsbalansen inn i de sikkerhetspolitiske avtalene, sier hun.

– Det er jo destabiliserende og undergraver Nato hvis Trump sår tvil om det kollektive forsvaret på grunn av penger. Men det nytter ikke bare å snakke om hva USA kan gjøre. Alt dette taler for at Europas regjeringer må heve seg og være klare til å investere enda mer i vårt eget forsvar. Det vil være behov for det uansett hvem som sitter i Det hvite hus etter dette valget, sier Lungescu.

• Les mer på Altinget EU/EØS!

Frykt for voldelig opprør

Men hva hvis det om en uke ikke står helt klart hvem denne personen er?

Det er også en risiko for at det etter valget bryter ut politiske, juridiske og kanskje til og med fysiske sammenstøt om hvem som har vunnet. Slike opprør har Donald Trumps mest radikale tilhengere nå hatt nesten fire år til å forberede seg på, siden det mislykkede forsøket på å storme Kongressen i januar 2021.

Den danske forskeren Jakob F. Kirkegaard har selv bodd i USA i mange år. Han sier han kan merke en ny og annerledes frykt ved dette valget.

– Jeg bodde i Washington i 20 år, så jeg har mange lokale venner i byen. Mange av dem sier nå at de ikke tør være der under selve valget, og heller ikke ved maktovertakelsen i begynnelsen av januar. Rett og slett fordi de er redde for vold. Det har jeg aldri opplevd før, sier Kirkegaard.

Både hvis Trump kommer tilbake, og hvis det bryter ut konflikter om makten i Washington, vil det straks sette Europas samhold på en alvorlig prøve.

Foto: Alex Brandon / AP / NTB

Toppmøte hos Viktor Orbán etter valget

Mens de europeiske regjeringene og EUs institusjoner i de siste ukene har diskutert sine forventninger og mulige reaksjoner i forkant av neste ukes skjebnevalg i USA, har det også vist seg at de ikke lenger er helt enige om Donald Trump.

To dager etter valgdagen på tirsdag samles ledere fra hele Europa til et par dagers toppmøter neste torsdag og fredag i Budapest. Det vil være deres første mulighet til å reagere i fellesskap på valget av den nye lederen i det landet som er Europas viktigste handelspartner og sikkerhetspolitiske garantist.

Men det er ikke sikkert de vil reagere samlet. Det har vist seg svært vanskelig å bli enige om å forberede en felles erklæring. Årsaken er toppmøtets vert: Viktor Orbán.

Ungarns regjeringsleder er nemlig en stor tilhenger av Donald Trump. Og han er ikke lenger alene om dette i et Europa hvor ytre høyre overtar det ene regjeringskontoret etter det andre.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert hos altinget.dk, og har blitt oversatt av Frode Andresen.