Jagerfly, fregatter og soldater alene kan ikke beskytte oss mot autoritære strømninger

Torsdag var det 80 år siden andre verdenskrig var over. Nå er det tid for å bygge sterkere demokratisk beredskap, mener generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.
Torsdag var det 80 år siden andre verdenskrig var over. Nå er det tid for å bygge sterkere demokratisk beredskap, mener generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen. Foto: Altinget

80 år etter at Norge ble frigjort etter fem års okkupasjon er interessen for forsvar og sikkerhet igjen høy. Det er bred politisk enighet om at beredskapen må styrkes. Men hva slags beredskap snakker vi om, og hvilke verdier er det vi ønsker å forsvare?

Stemmer
Stian Slotterøy Johnsen

Lag en Folkets stemmer-profil

Reager på innleggene
Svar på andres innlegg
Start en ny debatt

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Koronapandemien viste oss hvor langt samfunnet er villig til å gå når en krise rammer.

I ettertid er mange enige i at tiltakene gikk for langt. Verdien av sosiale fellesskap ble ikke tilstrekkelig vektlagt, og barn og unges livskvalitet ble spesielt hardt rammet.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Dette minner oss om et viktig paradoks: At tiltakene som innføres for å beskytte oss noen ganger kan gjøre mer skade enn trusselen i seg selv.

Må styrke vår demokratiske beredskap

Norge står nå åpenbart overfor store sikkerhetspolitiske utfordringer. Vi må ta mer ansvar for eget forsvar, men vi må også stille oss spørsmålet: Hva er det vi ønsker å beskytte?

Våre mest grunnleggende verdier – demokrati, ytringsfrihet, tillit og åpenhet er nå truet. Og trusselen er ikke først og fremst militær, men fra økende autoritære strømninger.

At man i de frivillige organisasjonene kan heve stemmen uten redsel, og kan påvirke beslutninger, gir tillit til at demokratiet fungerer.

Flere jagerfly, fregatter og soldater kan ikke beskytte oss mot dette. Vi trenger å styrke vår demokratiske beredskap. Når folk samles til korpsøvelse, speiding, trening, debattmøter eller humanitær innsats, styrkes fellesskap og samfunnets bærekraft.

Dette er ikke bare kultur og fritid – det er samfunnsbygging i praksis. At man i de frivillige organisasjonene kan heve stemmen uten redsel, og kan påvirke beslutninger, gir tillit til at demokratiet fungerer.

Selv om formålet er å møtes for å drive med en aktivitet sammen med andre bidrar dette til forebygging av utenforskap, polarisering og ekstremisme som en «bonus». Dette gir politikere som ønsker autoritære løsninger mindre å spille på.

En forpliktende plass i beredskapen

Organisasjoner mobiliserer også når krisen er et faktum, enten det er skipsforlis, snøskred, flom eller virus. Denne innsatsen er også uvurderlig, men likevel blir frivillighetens plass i beredskapen ofte usynlig eller tatt for gitt.

Frivillig sektor må få en tydelig og forpliktende plass i nasjonale og lokale beredskapsplaner. Det er på tide at politikerne anerkjenner frivillighetens kraft – både i det forebyggende arbeidet og når krisen først inntreffer.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.