(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).
I sin evaluering av Datatilsynet skriver Direktoratet for forvaltning og økonomistyring at de er opptatte av personvernet for «å sikre en balansert og opplyst debatt om hvordan personvern som verdi må balanseres og avveies mot andre viktige hensyn og verdier». Dette er vel og bra, men ironisk nok er det oftere en manglende forståelse av hva personvern innebærer som legger hindringer for opplyst debatt.
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Hva er personvern? I Personvernkommisjonens rapport står det at personvern handler om individets rett til en «privatsfære», altså beskyttelse av persondata. Denne tolkningen finner gjenklang i det offentlige ordskiftet. For eksempel når DeepSeek kom på banen, den kinesiske konkurrenten til ChatGPT, var hovedkritikken at den ville gi kinesiske myndigheter tilgang til folks persondata.
Men retten til en privatsfære er bare en del av personvernet. Som Personvernkommisjonen skriver, handler personvern like mye om «selvbestemmelse og selvutfoldelse» som det handler om private sfærer. Disse aspektene har dessverre en tendens til å havne i bakgrunnen, både i Personvernkommisjonens rapport og i den offentlige debatten.
Da DeepSeek ble lansert, var det for eksempel lite fokus på at det var en modell med åpen kildekode. I motsetning til modeller med lukket kildekode, som ChatGPT, betyr det at vi kan finne ut av ting, som hvilke kilder den bruker og om den skjuler visse søk. Det gjør at DeepSeek på dette området bedre ivaretar folks evne til selvbestemmelse og muligheter for selvutfoldelse.
Personer er mer enn bare data. Dette må politikere og beslutningstagere ta innover seg.
Det betyr ikke at DeepSeek er uten problemer. Det er utvilsomt at den innskrenker folks private sfære. Men hvordan skal man ha en informert debatt om teknologien når dette er det eneste elementet som vektlegges? Hvorfor er man ikke like kritiske til ChatGPT, som – hvis vi legger Personvernkommisjonens bredere tolkning til grunn – er minst like problematisk?
Debatten om skjermbruk er et godt eksempel på et taktskifte i teknologidebatten. Nå handler det ikke bare om hvorvidt Facebook deler data med amerikansk etterretning, men hva skjermer gjør med barn, tenåringer og voksne. Det bør allikevel legges til at skjermproblematikken sjelden knyttes til personvernbegrepet spesifikt, selv om det er tydelig at personvern, når det inkluderer begreper som selvbestemmelse og selvutfoldelse, står sentralt i denne debatten.
Ved å legge det snevre personvernsbegrepet til grunn, hindrer man altså opplyst debatt om bruken av nye teknologier og hvordan man skal balansere forskjellige hensyn. Det får det til å fremstå som at så lenge dataene lagres trygt, har vi ellers lite å bekymre oss for.
Men sikker lagring av data er ikke tilstrekkelig. Personer er mer enn bare data. Dette må politikere og beslutningstagere ta innover seg.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.
