Tenk så egoistiske menn er

Forrige torsdag leverte Fødselstallutvalget en delrapport. Fødselstalutvalget skal finne ut av det store mysteriet «synkende fødselstall», og første delrapport gikk på tiltak som skulle få kvinner til å få barn tidligere.

For det er et av de åpenbare problemene. Kvinner får første barn senere, derav får de totalt færre barn. Men hvorfor gjør de det?

Det er ikke et mysterium, skriver spaltist Ørjan Greiff Johnsen i Nettavisen, det er feminismens feil.

For som Johnsen påpeker så trenger man ikke en doktorgrad for å skjønne at når flere og flere kvinner tar høyere utdanning og prioriterer karriere i 20-årene, ja da vil fødselstallene i aldersgruppen synke.

Men Johnsen mener en av hovedårsakene til lavere fødselstall, som vi tydeligvis har berøringsangst for, er likestillingskampen og feminismen.

«Feminisme er friheten til å velge – men kun til å velge det som er politisk korrekt innen denne bevegelsen. Og det er jobb, jobb og atter jobb», skriver Johnsen.

Han oppfordrer feminister til å ha to tanker i hodet samtidig: Å fremme kvinners deltakelse i arbeidslivet og akseptert og kjempe for at de som ønsker å være lenger hjemme med barna enn de tilmålte permisjonssukene, skal få bedre rettigheter.

Jeg er en av dem som sliter med å ha bare én tanke i hodet om gangen. Ørjan ba om to, men her er flere.

Tenk deg å være ung kvinne i dag. I likhet med sine medelever og elever før dem, har de fra de var barn drømt om hva de ville bli, til og med jobbet mot det. Tatt aktive valg siden ungdomsskolen. Noen har opplevd at det har krevd et langt studieløp. Dette har de gjort, eller kanskje holder de fortsatt på, og så får de beskjed om at de er årsaken til at fødselstallene går ned, at det faktisk er ganske kritisk, og at de må forstå det alvoret.

Er det ingen som synes det skurrer?

Tror Johnsen at disse kvinnene har blitt lurt til å ta høyere utdanning og fokusere på karriere? At de gjør det, ikke fordi de vil, men fordi det er det som er politisk korrekt?

Jeg skal la tvilen komme ham til gode, og regne med nei. Johnsen mener bare feministene ikke har gjort nok for de som ikke ønsker å gå utdannings- og karriereveien. Ja, eller han mener feminister ser ned på kvinner som ikke ønsker karriere, og derfor ikke vil kjempe for dem.

Finnes det feminister der ute som gremmes over tanken at kvinner skal «kaste bort» muligheten til å studere og etablere en karriere for å være hjemme med barn, når de i så mange år har kjempet for den retten? Ja. Helt sikkert.

Er disse alle feminister og selve kjernen i likestillingskampen og feminismen? Nei. Langt ifra.

Jeg er fryktelig lei av at vi drar alle over én kam. At tankesett og idealer ikke kan endre seg med tiden, eller være like, men samtidig ulike. Alle feminister er ikke «sånn» og alle feminister «mener ikke det».

Og så må vi ikke glemme – og respektere – at det er mange kvinner som ikke ønsker barn.

Noe forskning viser jo faktisk at single barnløse kvinner er mer lykkeligere enn andre. Professor i atferdsvitenskap og «lykkeekspert» Paul Dolan sier det enkelt (og på spissen): «Hvis du er mann, bør du antakeligvis gifte deg; hvis du er kvinne, ikke bry deg».

Kanskje vi i stedet for å gi feminismen skylden for at det har blitt slik, kan se litt nærmere på hvorfor det er sånn? Er det ingen som synes det skurrer?

Og i frykt for å høres som et feministisk hakk i plata: Men hva med menn?

Når skal det jobbes for at det normaliseres at menn er hjemme med barna. Kanskje mens mor studerer, eller får tid til å bygge opp karriere.

Når skal vi begynne å sette like høye foreldrekrav til far, som vi gjør til mor?

Ja, når skal man begynne å gi menn dårlig samvittighet for at de tar valg som ikke er med på å øke fødselstallene? Som ikke gjør sin del av jobben. Ja, tenk så egoistiske de er.