Nynorsken ligger og dør – slipp den fri

Vi var mange som tusjet en s foran og p over den første n-en i nynorsk og m foran ordliste, for å få utløp for frustrasjonen over å måtte lære dette ubrukelige språket på skolen. Spynorsk mordliste. Elever hatet dette faget på 80-tallet. Akkurat som de gjør i dag.

Eksempel på «spynorsk mordliste» som har tilhørt en skolegutt. Foto: Privat

Jeg var i grunnen ikke så veldig frustrert, jeg synes mest det var gøy å tusje. For meg var nynorsk et godt fag. Selv som voksen er jeg glad i språket, enten det er traktert av nyhetsformidlere som Ingvild Bryn – eller av diktere som Haldis Moren Vesaas:

Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

Visst er det vakkert. Visst er det flott, dette språket. Lasse Kolstad som synger «Om eg var ein rik mann» fra den nynorske oversettelsen av «Fiddler on the Roof». Jon Eikemo som fremfører Jakob Sandes «Etter ein rangel» («Trur eg»). Nynorsk kan også være morsomt, som hos Are Kalvø:

«Eg kjenner ein som bytte frå nynorsk til bokmål då han byrja på vidaregåande. I dag er han einsam, ugift, arbeidslaus, alkoholisert og ute av stand til å gjere greie for seg. Dessutan ser han ikkje ut. Luktar gjer han også. Alle eg kjenner som heldt på nynorsken då dei byrja på vidaregåande, har idag interessante og godt betalte jobbar, mange gode vener og ekstremt stimulerande kjærleiksliv. Dessutan ser dei bra ut, alle som ein. Fine tenner har dei også. Eg berre nemner det».

Altså, jeg er glad i det konstruerte språket som Ivar Aasen lagde basert på landets dialekter. Det som en gang var så viktig for nasjonsbyggingen på 1800-tallet, som skulle ta oss bort fra det danske. Vi i ABC Nyheter har et samarbeid med den fremragende nynorskavisa Framtida – jeg ønsker målformen alt godt. Og jeg anerkjenner at dagens bokmål er mer dansk enn det egentlig er norsk; mer østnordisk (som dansk og svensk) enn vestnordisk (som nynorsk, islandsk og færøysk).

Alt dette.

Men det er ikke nok. Tiden har reist fra gamle Ivar Aasen. Moderat nynorsk er nesten likt radikalt bokmål, og de fleste nynorskbrukere er moderate. Konservativt nynorsk er det ingen som forstår lenger, dugleiken finst ikkje hjå ålmugen. Og nasjonalfølelsen vår trenger ikke særlig hjelp.

Tvang gjør ikke denne målformen noen tjeneste.

Nynorsk er upopulært blant elever i grunnskolen. Bare rundt halvparten av de som er tvunget til å ha nynorsk som hovedmål på grunnskolen, velger målformen som hovedmål på videregående. Andelen går fra rundt 12 til rundt seks prosent, litt avhengig av hvilke år du måler.

Kostnadene

Vi mangler gode tall på hva nynorsken koster samfunnet. Men det koster penger i undervisningen. Det koster penger å trykke offentlige dokumenter på både bokmål og nynorsk. Det stjeler ressurser å skape kompetanse hos offentlig ansatte til å oppfylle kravene i språkloven om å fremme likestilling mellom bokmål og nynorsk, med særlig vekt på nynorsk som det minste språket. Og å måtte svare på henvendelser i den målformen den som har henvendt seg ønsker. Det koster anstrengelser og ressurser for NRK å oppfylle nynorskandelen på 25 prosent. Det er mye mer.

Og så koster det motivasjon i skolen at elever må lære seg et fag de sliter i og som de ikke forstår vitsen med. Noen sammenligner det med å skulle måtte lære seg esperanto. Det koster også undervisningstid som kunne vært brukt på viktigere fag. Spansk er vel viktigere enn nynorsk? Det tales i hvert fall av en halv milliard mennesker. Mer fysisk aktivitet i skolen er vel viktigere, kanskje? Eller personlig økonomi? Jeg sliter i grunnen med å forstå hva som ikke ville vært viktigere.

Så, når leder Peder Loftnes Hauge og styremedlem Espen Tørset i Noregs Mållag under overskriften «Lærarar som ikkje kan skrive nynorsk» på ABC Nyheter klager på manglende kompetanse i lærerstanden, sier det er «djupt alvorleg» og krever at «universitet og høgskular som utdannar norsklærarar, må rette på dette» – når de sier meir – da tenker jeg at, nei: mindre.

Lykkeligere som liten?

Nynorsken, om enn konstruert, er en viktig del av norsk kultur og norsk kulturarv. Nynorsken må få leve. I litteraturen og der hvor den har sterk lokal forankring og er ønsket.

Men tvang gjør ikke denne målformen noen tjeneste. Som offisielt språk og som tvungent sidemål er den allerede på respirator.

Som villet skriftspråk vil nynorsken kunne få en ny vår. For hvorfor være stor når man kan være lykkelig som liten?

Første steg bør være å fjerne sidemålsundervisningen, både for de som har bokmål som hovedmål, og for de relativt få som har nynorsk.

Det vil lette hverdagen til mange lærere.

Og enda flere elever.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.