Det sto fremdeles en brannbil der da jeg kom fra skolen. Det er i hvert fall slik jeg husker den onsdagen for 45 år siden. 12. desember 1979. Men brannen var allerede slokket. Vinduene var utbrente, sota hull.
Jeg var sju år, og jeg husker at jeg ikke kunne vente med å fortelle pappa om det. At jeg løp de siste hundre meterne hjem, fra nummer 3 til nummer 13, der jeg bodde. Pappa var ikke hjemme, men det var andre voksne i bygården, som var et 70-tallskollektiv. Alt hadde gått bra med alle i Bergsligata 3. Det hadde ikke vært så dramatisk, men det var en minnerik dag for en andreklassing.
Da jeg la meg den kvelden, visste jeg ikke at i løpet av natten skulle det som var bare spennende, bli til noe uhyggelig. Noe uvirkelig og ugjenkallelig.
Rett over klokken halv to natt til torsdag den 13. desember kom det melding om brann i Bergsligata 5. Brannen hadde startet i andre etasje, og flammene overtar etter hvert hele gården.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEn mor og en datter rømmer opp på taket. De blir reddet i siste liten.
En annen mor har kommet seg ut på gata. Uten datteren sin. Hun blør fra hodet. Hun har bare nattøy på. Det er 12 minusgrader. Den unge moren løper ned til oss i nummer 13. Hun får låne en genser av pappa, og løper ut igjen. Hun har en mann og en liten sønn på halvannet år. De har kommet seg ut. Og så har hun datteren Irene. Hun blir igjen i flammene den natten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIrene ble seks år.
Jeg tror ikke jeg egentlig skjønte at barn kunne dø før Irene omkom. Jeg kjente henne. Ikke godt, men hun var en av ungene i gata, og gata var ikke stor. Vi hadde vært på besøk hos hverandre. Hun var like gammel som lillebroren min. Og like gammel som venninna mi i kollektivet. De to lekte mye sammen. Jeg husker ikke når jeg fikk vite om brannen og at Irene var død. Men jeg husker den vonde, tomme følelsen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Noen dager etter, kanskje bare to, kom Irenes mor og stefar ned til oss med fotoalbum de hadde hentet fra den utbrente leiligheten. De la bilder utover stuegulvet for at de skulle tørke. Bilder av Irene. De var svidde i kantene. Alle snakket veldig stille. Foreldrene så ikke triste ut. De så helt tomme ut.
Jeg ble redd for brann etter tragedien i nummer 5. Denne måneden skulle det være ti dødsbranner i Norge, med 15 omkomne. Seks av dem barn. Jeg visste ikke at desember var den mest brannfarlige måneden i året, men jeg fryktet at det ikke var over.
Det var det det heller ikke.
I Norge begynte vi å føre brannstatistikk først i 1979. Det året omkom 91 mennesker i brann. 1979 er fremdeles det verste året i statistikken. Men brann tar fortsatt mange liv i Norge. Så sent som i 2008 døde 82 personer.
Artikkelen fortsetter under annonsenHittil i år har 32 mennesker omkommet i brann i Norge.
Lille julaften, andre juledag og 1. nyttårsdag er de verste branndagene i desember. Den siste må leses som nyttårsaften.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg nyttårsaften skjedde det igjen i min gate. Utpå kvelden begynte det å brenne i Bergsligata 11. Nabogården vår. Vi ble evakuert. Jeg husker kaoset. At vi trakk opp på en liten plass på en høyde litt opp i åsen på andre siden av trikkelinja, der vi pleide å skyte opp raketter fra.
Jeg holdt pappa i hånda og så at flammene slo over gata, rett mot soverommet mitt. Jeg så dem sikkert nærmere enn de egentlig var.
Det er 45 år siden et nedslitt elektrisk anlegg, en antatt ildspåsetter og en nyttårsrakett forvandlet det som skulle være en koselig julegate på Ila i Trondheim til en branntomt. 45 år siden en liten jente mistet livet sitt, og uskylden forsvant for oss ungene i Bergsligata.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Denne kronikken er en oppdatert og lett omskrevet versjon av en tekst som først ble publisert i 2019).
( Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
