Lege ut mot Tone Trøen: Høyre skyver pasienter med rusutfordringer foran seg

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Høyres Tone Trøen kommer med en feilaktig påstand i Dagsnytt 18 den 11. desember om at helseminister Vestre forsvarer dagens system, mens Høyre ønsker å prioritere pasienter med rusutfordringer.

Det ene utelukker nemlig ikke det andre.

Pasienters rett til valg av behandlingssted trådte i kraft i 2001 innenfor somatiske tjenester og har omfattet pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling fra 2004.

Med andre ord kan Høyre innenfor det nåværende systemet allerede ha som en prioritet å skape et mangfold av alternative behandlingstilbud- og metoder på rusfeltet.

En framtidig borgerlig helseminister kan gjennom foretaksmøtet og oppdragsdokumentet styre de regionale helseforetakene (RHFene) til å inngå langsiktige avtaler med slike private aktører, jf. Høyres politiske prioriteringer.

En sittende helseminister behøver ikke å kamuflere seg bak styrene hen selv utpeker.

Likevel fokuserer Trøen hovedsakelig på å gjeninnføre den frie etableringsretten som Solberg-regjeringen innførte i 2015, og som Støre-regjeringen avviklet i 2023. Det var denne frie etableringsretten og godkjenningsordningen for private aktører som var kjernen i den såkalte «fritt behandlingsvalg-reformen» fra 2015.

I likhet med andre Solbergske reformer ble det også benyttet et smart retorisk grep i navngivningen og betegnelsen på reformen, for å kamuflere hva den egentlige endringen representerte, nemlig en fri etableringsrett for private aktører, som gir en form for «fast-track» til offentlig finansiering.

I en rapport utført på oppdrag fra Solberg-regjeringen selv, ble det vurdert at den frie etableringsretten i liten grad bidro til å realisere de opprinnelige uttalte målene om reduserte ventetider.

• Les også på Altinget: Det var nok ikkje dette Kjersti Toppe drøymde om

Obligatorisk offentlig finansiering av privat helsehjelp

Mens det fremdeles er mulig for pasienter å velge behandling hos private aktører som RHFene har inngått avtaler med, ønsker Høyre at pasienter skal få offentlig finansiert privat helsehjelp hos blant annet kommersielle helsetjenester som ikke møter RHFenes behovsvurderinger og som RHFene derfor ikke har inngått en avtale med.

Ordningen som Høyre ønsker seg, er det som kalles for en fri etableringsrett. Det holder for Høyre at disse private aktørene er blitt godkjent av en tredje aktør, HELFO.

Likevel er RHFene forpliktet til å betale for private aktører som benytter seg av den frie etableringsretten. Med andre ord ønsker Høyre at RHFene skal være forpliktet til å finansiere private tilbud som RHFene på sin side kan ha brukt betydelige ressurser på å ha bygd opp kapasitet for å utføre selv.

Jeg tror ikke at Høyres forslag om å introdusere en forlokkende markedsløsning, er den mest effektive måten å forsøke å gi gode tilbud til pasienter med rusutfordringer.

Dette systemet kan gjøre det utfordrende for RHFene å planlegge effektivt og forut i tid, og dermed opprettholde sitt lovpålagte sørge-for ansvar som innebærer å tilby befolkningen nødvendige spesialisthelsetjenester.

Jeg vil ikke anbefale høyresiden å stå på barrikadene for å sikre at RHFene tvinges til å benytte mine og dine skattepenger til å finansiere helsetilbud som RHFene ikke kan føre tilstrekkelig kontroll over med henblikk på kvalitet og innhold.

Høyres reversering representerer ikke et offentlig-privat samarbeid, men en obligatorisk offentlig finansiering av private helsetilbud som oppstår på steder hvor det er lønnsomt å drifte slike tilbud.

Disse tilbudene er ikke nødvendigvis lokalisert på steder hvor behovet er størst.

• Les mer på Altinget Helse!

Konsekvensen av fri etableringsrett

Et annet eksempel på fri etableringsrett innenfor offentlig sektor finner man i Barnehageforliket fra 2003, og ordningen varte fram til 2011. Så lenge en privat barnehageaktør møtte visse minstekrav, og deres plasser ble valgt av foreldrene, utløste dette en obligatorisk offentlig finansiering.

Jeg våger å påstå at det ikke er ønskelig med en tilsvarende utvikling innenfor helsesektoren, noe som ville betydd at omtrent halvparten av alle norske pasienter hadde mottatt sin behandling hos private aktører, med en samsvarende rasering av det offentlige helsevesenet.

Høyre er nok godt kjent med denne utviklingen innenfor barnehagesektoren. Det er derfor vanskelig å tolke det samme ønsket om å gjeninnføre en fri etableringsrett innenfor helsesektoren som noe annet enn at Høyre har en stor iver etter å privatisere større deler av vårt felles helsevesen.

En slik fri etableringsrett for private aktører er i hvert fall en enkel og hurtig oppskrift på økt privatisering, slik jeg tolker det:

Altså som en systemisk prosess som innebærer at private aktører gradvis øker sin kontroll og innflytelse – på bekostning av det offentliges kontroll – over hvordan den helhetlige sammensetningen av velferdstjenester skal utøves.

• Les også på Altinget: Tonje Brenna: Høyre tuller med tallene

Langsiktig planlegging er nødvendig

Jeg tror ikke at Høyres forslag om å introdusere en forlokkende markedsløsning, er den mest effektive måten å forsøke å gi gode tilbud til pasienter med rusutfordringer.

Dette krever heller langsiktige helsepolitiske tiltak og en planlagt og koordinert utvikling av kompetanse og kultur- og tillitsbygging innenfor både offentlig og privat sektor.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).

Er dette høyrepopulisme?

LES SAKEN