Samfunnets sjel

Tenk deg et samfunn uten sjel.

Vi var allerede på god vei. Men det er ikke dermed sagt at vi må gå lina fullt ut, så alt av samfunnssjel ødelegges og forsvinner.

All teknologien vi omgir oss med, har gjort samfunnet stadig mer sjelløst. På et vis er teknologi en god ting. På en annen måte, er det ikke så bra om det får overtak. Slik er det også med kunstig intelligens. Denne greia – også kalt KI – flommer over samfunnet før vi rekker å beherske det, eller tenke oss om. De farlige tegnene har allerede blitt merket i debatter og kommentarfelt.

Det snakkes mye om mangfold i dag. Et samfunn uten mangfold har heller ikke noen sjel. Dette å hylle forskjellene mellom mennesker, er en viktig del av å være et samfunn med human undertone. Enten det gjelder kromosomer i pluss eller minus, legning, hudfarge… eller andre ting som ikke vises.

Kreativitet vises ikke. Men det er en stor del av sjela i samfunnet. I dag kan vi ikke begripe at kvinner før i tiden ikke ble anerkjente som kunstnere, skuespillere, forfattere eller musikere. Jeg kan ikke tenke meg det helvete det måtte være for disse kvinnene med skaperskjel, med trangen til å kreere og formidle, å aldri få utløp for denne – for dem – naturlige og høyst nødvendige delen av sjela. Denne trangen til å skape og dele dette, er like naturlig og nødvendig for kreative sjeler, som det er for vanlige mennesker å puste, å spise, å sove. Dere kan ikke leve uten dette. Pluss på trangen til å skape og formidle, så skjønner du kanskje en liten del av hva kreative sliter med.

For hver kreative sjel, finnes det mange «A4-mennesker.» De kreative er ikke så mange, men de er her, og de er høyst nødvendige for sjela – ikke bare samfunnets, men også din egen. Du, som går gjennom livet med øretelefoner. Og/eller som har bilder hengende på veggen hjemme. Og/eller som ser filmer eller teaterstykker, og lar deg underholde av andres utførelse. Du som går på konserter. Du som omgir deg av møbler og farger som andre har klekket ut form og utseende på. Du som kroer deg i en sofakrok med pledd og kaffe klar, og en bok fylt av ord som forteller om andres skjebner. Du har fått forme din sjel gjennom hva andre har skapt. Har du tenkt hvordan livet ditt blir uten disse andre? Du ser det i den enkleste ting du omgir deg med… kreative mennesker har beriket ditt liv.

Det er ytterst sjelden at en skapende sjel lager noe som ikke eier en bit av sjela til den som har skapt det. Dette gjelder for både ord, toner, former og farger. Det koster. Og ikke penger, men energi, deler av en selv, for kreativitet er ikke gratis for den som er født med denne trangen til å gi av seg selv, dele av sjela si, spre sin energi i form av utførelse som gleder andre i en eller annen form. Det er lite penger å hente. I dag er det enda mindre, på grunn av teknologien. Og likevel nekter disse kreative sjelene å gi opp og finne seg en normal «A4-jobb». Har du aldri lurt på hvorfor?

Mennesker lider alltid under utviklingen som andre forherliger.

De færreste får kunstnerstøtte. Det er nesten ingen som får støtte i noen form, av de som forsøker å leve av ord, toner og farger. De fleste har deltidsjobber ved siden av, for en heltidsjobb ville ødelagt skapertrang og inspirasjon, og de aller fleste skulle ønske de kunne leve heltids av det de skaper, som gleder andre. Den trangen som før i tiden drev kvinner til å ulovlig utgi bøker eller malerier under mannlig pseudonym. De som led under denne trangen til å dele av seg selv, skape noe, kreere, tømme energien ut i form av verk i enten toneform, farger eller ord. Du sier at du skjønner disse kvinnene og den frustrasjonen de måtte ha følt, og likevel skjønner du ikke at det i dag finnes de samme menneskene som har den samme trangen til å skape uten å bli styrtrike eller få støtte fra stat og kommune… og som må møte en ny frustrasjon i det samfunnet de beriker.

Det vistes i kommentarfeltet jeg har i tankene. For her handlet det om postens nye frimerker og deres vanvittige valg om å bruke KI. Illustratører reagerte – med rette! Jeg kommenterte under saken – husker ikke hvilken avis dette var, for det var flere som skrev om det. Men svaret jeg fikk fra et ubetenksomt menneske, var at de som før hadde jobbet i yrker som nå ble erstattet av KI, bare måtte se til å finne seg andre jobber da, for dette var utviklingen.

Mennesker lider alltid under utviklingen som andre forherliger. Her har du utviklingen: KI kommer til å føre til en skyhøy arbeidsledighet. Og ikke nok med det. Hva tror du det koster kreative sjeler å ikke få utløp for det de brenner etter å dele med samfunnet? Disse menneskene du ikke forstår. Og mens disse menneskene ender opp med å ha behov for mer enn bare økonomisk hjelp fra Nav fordi de har mistet jobben sin – som illustratør, kunstner, musiker, tekstforfatter, oversetter, maler, skuespiller og så videre – så mister samfunnet sin sjel.

Vil du virkelig la deg omringe av sjelløse bilder, sjelløs musikk, sjelløse ord hvor alt, absolutt alt kreativt har mistet sin sjel fordi det er erstattet av KI, og mangfoldet i menneskeheten har blitt redusert til en post på Nav for de i samfunnet som ikke passer inn i den formen du mener alle burde lære seg å klemmes inn i? Vil du virkelig ha et iskaldt, sjelløst samfunn der mangfoldet kun er godtatt når det gjelder kromosomer og hudfarge?

Da mister også du sjela di. For samfunnet trenger kunstnere, artister, utøvende kreative i alle sine former og farger, toner og ord. Samfunnet trenger ingen bilder, kreative tekster eller toner skapt av noe uten sjel. Vi trenger mer sjel i dag. Ikke mindre.

Du vet ikke enda hva det vil koste samfunnet å miste oss. Tenk over det, før KI gjør samfunnet enda mer sjelløst, og vi får ødelagt mer av det som gjør oss til mennesker.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).

Ikke rart at Durek Verrett reagerer på dette

LES SAKEN