Nullvekstmålet må skrotes

(Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen.)

I 2012 vedtok Stortinget klimaforliket, som inneholdt nullvekstmålet for å kutte globale og lokale utslipp i og rundt de store byene. Den gangen var cirka tre prosent av de nyregistrerte bilene elbiler. I januar utgjorde elbilene 96 prosent av nybilsalget.

Siden nullvekstmålet ble vedtatt, har bompengene eksplodert i de store byene. Bare i Oslo skal det de neste 20 årene kreves inn over 93 milliarder kroner, som skal brukes på å finansiere kollektivtrafikk, sykkelfelt og gange.

De neste fire årene skal det fordeles 35,17 milliarder kroner i byvekstavtalen for Osloregionen. Bompengene står for 17 av disse milliardene, mens Oslo og Akershus betaler 1,7 milliarder kroner. Altså bærer hovedstadsregionen selv under fem prosent av de astronomiske kostnadene, men det er i stor grad Oslo og Akershus som prioriterer pengene. På tross av dette presterte samferdselsbyråd å si at hun ikke kjenner til noen prosesser som er mer demokratiske enn forhandlingene om Oslopakke 3.

Nullvekstmålet fremstår ikke som noe annet enn et politisk skinnargument for stadig å øke bompengene i og rundt de store byene.

Når man prioriterer med andres penger, går økonomistyringen ofte over styr. I Oslo ble Fornebubanen vedtatt i 2013 , blant annet på bakgrunn av en utredning gjort av Ruter som anslo kostnadene til 4,5 milliarder kroner (2009-kroner). Dette tilsvarer under 6,6 milliarder 2024-kroner.

Samferdselsbyråd Marit Vea (V) sa selv til NRK for tre år siden at «her er vi vitne til et prosjekt der taksameteret tilsynelatende løper helt løpsk» , og vurderte å skrote prosjektet , mens Høyres gruppeleder i bystyret så sent som i 2022 sa til NRK at de ikke kunne utelukke mistillitsforslag mot daværende samferdselsbyråd på grunn av kostnadsoverskridelsene.

Løsningen ble at man fortsatte, på tross av at prosjektet vil koste mellom 20 og 30 milliarder kroner. Regningen sendes i stor grad til bilistene.

• Les også i Finansavisen: Vil overvåke bilistene: – Veiprising gir bedre personvern

Bilen er ikke et luksusvalg, men et nødvendighetsgode for å komme seg på jobb, handle mat eller hente barna – selv i og rundt de største byene våre. Likevel holder vi oss med et mål som tar sikte på å tvinge trafikanter over på alternativer som i realiteten ikke eksisterer eller som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme. De stadig økende bompakkene tilknyttet byvekstavtalene bidrar ikke til å styrke legitimiteten for miljøpolitiske tiltak. I stedet kan de skape frustrasjon og mistillit.

I takt med at personbilparken blir grønnere og grønnere, bør vi ta en ny diskusjon om grønne kollektivløsninger. I teknologiutvalgets rapport fra 2019 het det at «hensynet til klimagassutslipp ikke lenger vil være et relevant hensyn i valget mellom ulike infrastrukturløsninger for landtransport, altså vei og bane».

Dette er et faktum som bør føre til en kollektiv oppvåkning i norsk samferdselspolitikk de neste årene, all den tid nullvekstmålet kommer fra et klimaforlik og begrunnelsen var klimaet.

GIGANTISK SPREKK: Når man prioriterer med andres penger, går økonomistyringen ofte over styr, skriver artikkelforfatteren. Her fra byggegropen på Fornebu. Foto: Gorm Kallestad / NTB

I 2016 skrev trafikkforsker Arvid Strand en kronikk som slo fast at nullvekstmålet er «tiljublet, men mangelfullt utredet». Strand påpekte et «påfallende misforhold mellom det totale gjennomslaget nullvekstmålet har hatt i politiske dokumenter og i planleggingsfaglige arbeider, og det svært beskjedne omfanget av kritisk analyse av mulighetene for realisering av nullvekstmålet i de større byområdene».

Det virker heller ikke som politikerne i byregionene tror på nullvekstmålene selv. Handlingsplanen til byvekstavtalen viser nemlig at det ikke budsjetteres med at trafikken skal gå ned. Nullvekstmålet fremstår ikke som noe annet enn et politisk skinnargument for stadig å øke bompengene i og rundt de store byene.

• Les også i Finansavisen: Oslo i rute til å nå nullvekstmålet

Vi trenger både investeringer i et bedre kollektivtilbud, utbygging av sykkelveier og tilrettelegging for biler. Samtidig må vi anerkjenne at bilen er et nødvendig transportmiddel for folk flest, og at det må settes grenser for hvilket kostnadsnivå vi skal akseptere. Bilen må være en integrert del av transportsystemet også i byområdene, og alle må ha rett til å kunne velge bilen som transportmiddel både i by og bygd. Vi er bekymret over at klappjakten på norske bilister fortsetter på tross av at de tilpasser seg mer enn noen andre grupper i samfunnet. Veitrafikken bidro med den største nedgangen i klimagassutslipp fra 2022 til 2023, med en reduksjon på 7,8 prosent.

Nullvekstmålets viktigste begrunnelse var å kutte klima- og miljøutslipp i og rundt de største byene. Norske storbyer har nå den høyeste elbilandelen i verden, og kjøres i stor grad på piggfrie dekk. Når hovedargumentet for målet er borte, og man ikke klarer å stable på bena gode alternativer til bilen, er den eneste logiske slutningen at målet må dø.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.