Skal norske pasienter få den beste kreftbehandlingen, må politikerne våkne

(Denne saken ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

De lange ventetidene før nye legemidler kan tas i bruk i helsetjenesten i Norge, har skapt stor debatt. Den siste statistikken viser at det i snitt tar 494 dager, og tidsbruken har økt fra i fjor. Saksbehandlingen er betydelig lengre enn i våre naboland Danmark og Sverige.

Samtidig jobber regjeringen med en ny prioriteringsmelding for helsetjenesten. En slik prioriteringsmelding slår fast kriteriene for om du som pasient kan få tilgang til en behandling. Dette er med andre ord en melding som påvirker oss alle.

Den medisinske teknologiske utviklingen tar kontinuerlig store skritt fremover. Stadig flere sykdommer kan forebygges, behandles eller til og med kureres. Vi må derfor unngå at vi ender opp med en prioriteringsmelding som begrenser bruken av innovasjonen som allerede finnes – og den som kommer. Et viktig skritt for å unngå at dette skjer er å identifisere utfordringer som står i veien for dette målet.

• Les også på Altinget: Er de mennesker, de funksjonshindrede?

Kombinasjoner fra konkurrenter

Et eksempel på en slik utfordring er en økende andel svært lovende kombinasjonsbehandlinger innen kreftmedisin. I løpet av de fem neste årene vil nær 70 kombinasjonsbehandlinger til kreft potensielt være tilgjengelige for helsetjenesten og pasientene.

Én pluss én kan altså bli mer enn to.

Kort fortalt handler kombinasjonsbehandlinger om at flere kreftlegemidler tas i bruk samtidig. En kombinasjon kan nemlig føre til bedre effekt sammenliknet med de enkelte behandlingene hver for seg. Én pluss én kan altså bli mer enn to og bidra til forlenget overlevelse sammenlignet med når kun ett legemiddel benyttes.

Når konkurrerende legemiddelfirma står for hver sin del av en kombinasjon, kan det oppstå betydelige utfordringer som kan hindre at denne type behandlinger innføres i helsetjenesten. Når et nytt legemiddel legges til «på toppen» av et eksisterende, vil dette naturlig nok øke kostnaden for å behandle pasienten.

Med denne samlede kostnaden er det vanskelig å oppnå kostnadseffektivitet slik det defineres av myndighetene. Kombinasjonen overskrider da det myndighetene er villig til å betale og vil ikke bli tatt i bruk. I Norge vil dette være et problem i nær sagt alle tilfeller der kombinasjonen består av to patenterte legemidler.

• Les mer på Altinget Helse!

Pasientene betaler prisen

I løpet av de siste årene har et lite, men økende antall nye kombinasjonsbehandlinger blitt lansert. Samtlige har møtt problemer når det gjelder å bli finansiert av myndighetene, eller såkalt refusjon. Refusjon må på plass for at behandling skal være tilgjengelig i den offentlige helsetjenesten, og ikke bare for de som kan betale selv i private sykehus.

Et eksempel er behandling av benmargskreft der legemiddelet Revlimid er hovedbehandling. Mens kombinasjonsbehandling med legemidlet Revlimid ble tatt i bruk ute i Europa, ventet norske myndigheter i årevis til legemiddelet gikk av patent og da ble rimeligere.

Dagens Medisin skrev følgende om saken: «Det er anslått at Revlimid etter stamcelletransplantasjon gir 2,3 års forlenget overlevelse i snitt per pasient. Årlig kan 250 pasienter ha gått glipp av denne livsforlengende behandlingen siden den kom på markedet i 2017, sier Fredrik Schjesvold». Norge har med andre ord trolig spart penger på å ikke ta i bruk nye kombinasjoner, men det verdt å diskutere prisen pasientene har betalt i form av redusert overlevelse.

• Les også på Altinget: Kvinnehelsesatsningen trenger kvinnelige ledere

Ulovlig for konkurrenter å diskutere

Legemiddelfirmaene har selvsagt et ansvar for å finne en løsning, men det er dessverre ikke enkelt. Det er faktisk ulovlig å diskutere pris og rabatter produsentene imellom grunnet konkurransebestemmelser utformet for å hindre prissamarbeid.

Andre vil peke på Norges betalingsvillighet for helsegevinster og kreve at den må økes. Det vil i så fall være opp til politikerne å avgjøre om raskere tilgang til de beste behandlingene skal prioriteres høyere enn i dag. Det er i den anledning verdt å nevne at helsemyndighetenes betalingsvillighet for et godt leveår ble fastsatt i 2015 – og har stått uendret siden. Og i samme periode som betalingsvilligheten har stått stille, har prisstigningen i Norge vært på nær 30 prosent.

I tillegg til en stadig lavere betalingsvillighet, vurderes behandlingene strengere i Norge enn i våre naboland. Resultatet ser vi i europeisk statistikk, som viser at Norge ligger dårlig an når det kommer til å ta i bruk nye behandlinger.

Vi står altså ovenfor en potensiell bølge av nye lovende kombinasjonsbehandlinger for en rekke kreftformer, noe som er godt nytt for oss alle. Det innebærer imidlertid også en betydelig risiko for at Norge kan falle ytterligere bakpå.

• Les ikke på Altinget: Regjeringen snur – og det gjør den lurt i

Uavhengig tredjepart

En av løsningene som diskuteres internasjonalt er prisforhandlinger med flere produsenter sammen, administrert av en uavhengig tredjepart for å unngå brudd på konkurranseloven. Andre har forventninger til at en ny ordning med felles europeisk vurdering av klinisk nytte vil bidra til en felles oppfatning av verdien av behandlingene.

Det er utviklet metoder for å anslå hvor mye de enkelte komponentene bidrar til den sammenlagte effekten av kombinasjonen, som igjen gir føringer for pris og finansiering. Disse metodene vil kreve prisfleksibilitet, samt løsninger for å unngå brudd på konkurranselovgivningen.

Det som er sikkert, er at en løsning vil kreve et betydelig arbeid og samarbeid mellom myndighetene, legemiddelindustrien, pasientorganisasjoner, klinikere og akademia. Jo tidligere vi setter i gang dette arbeidet, jo bedre.

Til syvende og sist er imidlertid dette politikernes ansvar. Derfor er det avgjørende at den nye stortingsmeldingen om prioritering åpner for pragmatisme, fleksibilitet og tar høyde for fremtidens behandlinger og utfordringer – inkludert kombinasjonsbehandling av kreft.

Det siste politikerne må gjøre er å vedta en prioriteringsmelding som er utdatert samme dag den er ferdigstilt.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).