Det norske paradokset – Sps prinsipp om selvråderett kan gi norske borgere dårligere tjenester
Senterpartiets politikk vil kunne påføre norsk næringsliv og norske borgere et betydelig velferdstap og lavere levestandard.
(Denne kommentaren ble først publisert på Altinget, som ABC Nyhetyer har et samarbeid med).
EU samler seg for å kunne møte en ny periode med Trump. De retter fokus blant annet mot unionens konkurransekraft og en ny periode med Trump. Norge satser på Europa og europeisk samarbeid for å ivareta norske interesser gjennom felleseuropeiske løsninger – sier regjeringen.
Hvem tenker vi på når vi snakker om felles europeiske løsninger; Balkan landene, Moldova, Ukraina, våre EØS partnere eller Storbritannia?
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
EU vil nok ikke prioritere å diskutere felles europeiske løsninger – de har mer enn nok med å etablere enighet mellom de 27.
Dessverre, så lenge Arbeiderpartiets støtte i befolkningen er tidvis dalende, vil de heller ikke snakke høyt om hva vi faktisk trenger. Da er et ullent språk bedre. Og, dette er i tråd med regjeringens (les Senterpartiets) aversjon mot å snakke om EU.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDette er likeledes i tråd med arbeidet om en ny Stortingsmelding om demokrati, MR, sikkerhet og rettsstat i Europa. Fokus skal være på Europarådet og OSSE. Den mest kraftfulle organisasjonen for vern av disse grunnleggende verdiene i Europa, EU, er ikke i fokus. Det skal bli en interessant og rimelig spesiell melding.
- Les også på Altinget: Farlig feilprioritering, regjeringen!
Innenrikspolitisk medisin
Ta begrepet felleseuropiske løsninger; i det begrepet ønsker nok regjeringen løsninger som EU kommer frem til på områder som eksempelvis klima, organisert kriminalitet, økt beredskap, grensekontroll, helseberedskap, forsvarssamarbeid. Listen er lang. Og vi tenker kanskje at EU vil se seg tjent med samarbeid med oss?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSå vi får skrive regjeringens gjentatte utsagn om felleseuropeisk samarbeid på kontoen for innenrikspolitisk «medisin».
Jeg tror ikke det. EU snakker hele tiden om å styrke samarbeidet – internt! Så vi får skrive regjeringens gjentatte utsagn om felleseuropeisk samarbeid på kontoen for innenrikspolitisk «medisin». Faren for marginalisering er økende.
Artikkelen fortsetter under annonsenRealiteten er en annen når vi kommer til Brussel. Vi har i dag et hundretalls avtaler med EU. Lappeteppe er fint, sa Støre.
Det kan kanskje være krevende å administrere. Ikke for oss (for vi vil gjerne ha det slik), men for EU. De har allerede satt foten ned for Sveits som har et antall avtaler, EU krever en overordnet avtale. Foreløpig ingen løsning. Hva vil EU si når vi kommer og ønsker ytterligere avtaler?
- Les også på Altinget: Selv Senterpartiet trenger EØS-avtalen
Diskusjon uten den ene regjeringspartneren
Eldring-utvalget, noen som har hørt om den rapporten? Det var interessant diskusjon i få måneder, men uten den ene regjeringspartneren. Eldring-rapporten har heldigvis fremlagt veldig konkrete oppfølgingspunkter som betyr at enhver anbefaling ikke må via Stortinget. Men eventuelle forslag må likevel behandles i regjeringen der hvor det kreves ressurser i form av personer eller penger.
Jeg vil anta at det neppe vil være gehør for det i regjeringen – ikke i inngangen til et valgår. Da står embetsverket igjen med tiltak som bedre koordinering og minne om betydningen av å være tidlig tilstede i Brussel med norske posisjoner.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg det skjer i det stille. Norge har vært aktive når det gjelder nytt regelverk i EU som vil komme norske borgere til gode, hvor utenforskap vil være uheldig.
Artikkelen fortsetter under annonsenHer er noen eksempler:
- CBAM; denne forordningen har jeg omtalt i Altinget tidligere. Den omhandler EUs grensejusteringsmekanisme for karbonprising (ikrafttredelse formelt i 2026). Denne skal hindre import til EU fra tredjeland av varer (eksempelvis aluminium) som ikke følger miljømessige produksjonsmetoder. I lys av vårt medlemskap i det indre marked samt deltagelse i EUs karbonprisingsordning, vil regjeringen delta.
- Helseberedskap; regler som naturlig er EØS-relevant (europeiske smittevernbyrået, europeiske legemiddelverk og grensekryssende helsetrusler) er innlemmet i avtalen. Det vi imidlertid ikke får være med på, er EUs styrkede helseberedskapssamarbeid som går utover EØS-avtalen. EU sier i klartekst at det skal være forskjell på å være EU-medlem og ikke. Vi skal nå starte forhandlinger med EU sammen med våre EØS-partnere om kun medisinske mottiltak i helsekriser. I første omgang er det ingen indikasjon på at vi kommer lenger.
- DSA, eller forordningen om digitale tjenester. Denne skal sikre tryggere internett for brukere og beskytte grunnleggende rettigheter. Hensikten er å forhindre ulovlige og skadelige aktiviteter, eksempelvis desinformasjon. Her synes det som Senterpartiet aksepterer at våre borgere skal ha samme beskyttelse som borgere i EU (regelverket er allerede trådd i kraft i EU, og Kommisjonen er i full gang med å håndheve det overfor store aktører som Meta, Tik Tok, X etc). Men det vil kreve enighet med våre EØS-partnere, samt nasjonalt lovarbeid. Men, det skjer noe.
- Tilsvarende har EU tatt fatt i problemkomplekset KI. De vedtok nylig en forordning om kunstig intelligens. Denne skal sikre god utvikling og bruk av KI, samt sikre grunnleggende rettigheter blir ivaretatt. Regjeringen har her satt i gang et grundig arbeid med sikte på å innlemme forordningen i norsk rett.
- Men EU har mer positive tiltak; aktsomhetsdirektivet. Dette er rettet mot virksomheter og deres arbeid med å sikre aktsomhetsvurderinger knyttet til miljø og grunnleggende menneskerettigheter. Også her er det igangsatt arbeid på norsk side, blant annet for å vurdere dette regelverket opp mot vår åpenhetslov.
- EUs romprogram med ciber komponenter; Secure Connectivity, Kommisjonen har fått forhandlingsmandat, hvilket skulle bety forhandlinger med Norge i nær fremtid.
- Satelittprogrammet Iris, her forventer vi (kanskje) snarlige forhandlinger.
Brukes politisk av Sp
Men selv om bildet er positivt, utfordrer likevel Sp alle rettsakter som skal inn i EØS-avtalen gjennom å vurdere relevans. Det er primært en juridisk vurdering, som Sp bruker politisk. Både Eldring-utvalget og rapporten fra EFTAs arbeidsgruppe (avlevert 4. juli) understreker hvor viktig det er å være med tidlig i EUs beslutningsprosesser. Men endeløse omkamper på EØS-relevans og om vi i det hele tatt skal ta nytt regelverk inn i EØS-avtalen, forhindrer tidlig deltagelse i fasen der EU utvikler nytt regelverk.
Senterpartiet stopper det meste fra EU selv om det vil gjøre tilværelsen bedre for norske borgere. Satt på spissen: Sps prinsipp om selvråderett gjør at norske borgere kan få dårligere tjenester.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet må jo være et paradoks og utfordrende for Senterpartiet at Brussel setter i gang så mye ny regelverksutvikling; og med det følger vel byråkrati? Utfordringen er jo at dette skjer på områder som er viktig for alle borgere i EU/EØS. Og et slikt hensyn kan ikke Sp stoppe selv om de liker det aldri så dårlig. Hensynet til norske borgere bør komme først.
Sårbart Norge
Alle disse områdene som jeg har omtalt over, viser hvor sårbar Norge er alene i en verden i rivende utvikling på så mange områder som beører oss alle. Og her trengs overordnete regler, det vil si regler som går over landegrensene. Likeså viktig, vi ville aldri fått til samarbeid med EU om disse reglene med bare en handelsavtale.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen alt er ikke like enkelt.
Når Marit Arnstad i EØS-debatten i Stortinget 14. november sier at ingen i denne sal er imot internasjonal handel, blir det lite troverdig. Særlig i lys av at Sp er imot EØS og felles regelverk for handel med våre EØS-partnere. Da sier de også i realiteten at de er imot at vårt næringsliv skal ha like konkurransevilkår i EU/EØS-området som avtar ca 70 prosent av norsk eksport.
Artikkelen fortsetter under annonsenDette er uttrykk for en politikk som ville påføre norsk næringsliv og norske borgere et betydelig velferdstap og lavere levestandard.
Avløpsdirektivet; ingen ønsker egentlig dette, men det er EØS-relevant. Regningen vil bli stor etter mange års underinvestering i avløpsystemet. Hvis regjeringen skyver dette foran seg, vil det kunne gi oss dårligere drikkevann enn borgere i EU har.
Energi står stille. Fornybardirektivet kom så langt som til regjeringens bord, men kom aldri ut igjen. EU-kommisær Simson sendte et brev med seks måneders frist som gikk ut 13. august. Men siden har EU vært gjennom valg og startet arbeidet med å få utpekt ny Kommisjon.
Kan det tenkes at Sp ønsker å få en klar reaksjon fra EU om manglende innlemmelse som vil gi de en anledning til å ta kraftig til motmæle mot Brussel? «Vi lar oss ikke diktere. Vi står opp mot Brussel». Ikke umulig, det er jo valgkamp snart.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Les også på Altinget: EU-motstanderen stiller selvransakende spørsmål, men gir ikke mye til svar
Tre utfordringer står i kø
Arbeiderpartiet befinner seg på mange måter mellom barken og veden i EU spørsmål. Hvis de eksempelvis tenker fortsatt samarbeid med Sp etter valget, må Sp gjøre det bedre. Siden EU spørsmål er såpass betent for Sp, betyr det at kanskje Ap må ofre landets interesser for å forhindre ytterligere fall for Sp? Men nå er det jo heller ikke lett for Ap internt med de store EU-spørsmålene.
Artikkelen fortsetter under annonsenUtfordringene står i kø for vårt EØS-samarbeid.
- For det første ser vi en klarere tendens til at EU prioriterer videre utvikling og fordypning av eget samarbeid. Samtidig er de klare på at det skal være forskjell på å være innenfor og utenfor. Det skal lønne seg å være medlem. Dette vil vi merke i sterkere grad, spesielt hvis vi tar unødvendige kamper med EU om innlemmelse av regelverk, eller ikke tar ned etterslepet av rettsakter. Da kan det bli vanskeligere å komme med i annet samarbeid. EU vil forlange at vi rydder opp før vi får være med på nye.
- For det andre øker samarbeidet på tvers av sektorer. Dette vil være krevende for oss fordi nytt regelverk kan være både innenfor EØS-avtalens saklige virkeområde og utenfor. Når slikt regelverk legges frem for vurdering, må vi først vurdere om det er EØS-relevant, hvis ikke, ønsker vi å innlemme regelverket likevel? Dette er en kjempeutfordring fordi vi taper tid i forhold til å kunne «delta i utviklingen» av regelverket. Når vi er klare, er regelverket innlemmet og vi må eventuelt bare ta det. Vi har et samtidighetsproblem. Uansett viser denne utviklingen EØS-avtalens svakhet.
- For det tredje; når Trump tiltrer i januar, kan vi ikke utelukke en «intensivert handelskrig» mellom USA og EU. Norge med sin åpne økonomi er helt avhengig av internasjonale kjøreregler, derfor vil vi kunne havne i en skvis mellom USA og EU, fordi dette vil treffe oss meget hardt i området mellom der EØS-avtalen slutter og EUs tollunion begynner. Hva tenker Sp om det? Nødvendigvis må de nok ta en tur til Brussel og håpe på velvilje.
Et siste moment og kanskje ikke umiddelbart realistisk; hvis Island etter valget i slutten av november tar opp EU-ballen igjen, hva da, lille Norge. EØS-avtalen kan neppe overleve med Norge og Liechtenstein. Og, vi vil nok eventuelt se en helt annen diskusjon på Island – de er mye mer pragmatiske enn oss.
Paradokset med norsk europapolitikk er at vi på den ene siden ser klart hva som burde gjøres, men på den andre siden er ute av stand til å forfølge våre kjerneinteresser fordi man er politisk avhengig av krefter som avviser alt samarbeid. Kanskje er hovedproblemet at det fremdeles er liten forståelse i Norge for den vanskelige tiden vi styrer inn i. Og de kreftene i Norge som insisterer på å blokkere vår eneste farbare vei, er sterke nok til å sette oss sjakk matt.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).