(Denne kommentaren ble først publisert på Altinget, som ABC Nyhetyer har et samarbeid med).
EU samler seg for å kunne møte en ny periode med Trump. De retter fokus blant annet mot unionens konkurransekraft og en ny periode med Trump. Norge satser på Europa og europeisk samarbeid for å ivareta norske interesser gjennom felleseuropeiske løsninger – sier regjeringen.
Hvem tenker vi på når vi snakker om felles europeiske løsninger; Balkan landene, Moldova, Ukraina, våre EØS partnere eller Storbritannia?
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
EU vil nok ikke prioritere å diskutere felles europeiske løsninger – de har mer enn nok med å etablere enighet mellom de 27.
Dessverre, så lenge Arbeiderpartiets støtte i befolkningen er tidvis dalende, vil de heller ikke snakke høyt om hva vi faktisk trenger. Da er et ullent språk bedre. Og, dette er i tråd med regjeringens (les Senterpartiets) aversjon mot å snakke om EU.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDette er likeledes i tråd med arbeidet om en ny Stortingsmelding om demokrati, MR, sikkerhet og rettsstat i Europa. Fokus skal være på Europarådet og OSSE. Den mest kraftfulle organisasjonen for vern av disse grunnleggende verdiene i Europa, EU, er ikke i fokus. Det skal bli en interessant og rimelig spesiell melding.
Ta begrepet felleseuropiske løsninger; i det begrepet ønsker nok regjeringen løsninger som EU kommer frem til på områder som eksempelvis klima, organisert kriminalitet, økt beredskap, grensekontroll, helseberedskap, forsvarssamarbeid. Listen er lang. Og vi tenker kanskje at EU vil se seg tjent med samarbeid med oss?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSå vi får skrive regjeringens gjentatte utsagn om felleseuropeisk samarbeid på kontoen for innenrikspolitisk «medisin».
Jeg tror ikke det. EU snakker hele tiden om å styrke samarbeidet – internt! Så vi får skrive regjeringens gjentatte utsagn om felleseuropeisk samarbeid på kontoen for innenrikspolitisk «medisin». Faren for marginalisering er økende.
Artikkelen fortsetter under annonsenRealiteten er en annen når vi kommer til Brussel. Vi har i dag et hundretalls avtaler med EU. Lappeteppe er fint, sa Støre.
Det kan kanskje være krevende å administrere. Ikke for oss (for vi vil gjerne ha det slik), men for EU. De har allerede satt foten ned for Sveits som har et antall avtaler, EU krever en overordnet avtale. Foreløpig ingen løsning. Hva vil EU si når vi kommer og ønsker ytterligere avtaler?
Eldring-utvalget, noen som har hørt om den rapporten? Det var interessant diskusjon i få måneder, men uten den ene regjeringspartneren. Eldring-rapporten har heldigvis fremlagt veldig konkrete oppfølgingspunkter som betyr at enhver anbefaling ikke må via Stortinget. Men eventuelle forslag må likevel behandles i regjeringen der hvor det kreves ressurser i form av personer eller penger.
Jeg vil anta at det neppe vil være gehør for det i regjeringen – ikke i inngangen til et valgår. Da står embetsverket igjen med tiltak som bedre koordinering og minne om betydningen av å være tidlig tilstede i Brussel med norske posisjoner.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg det skjer i det stille. Norge har vært aktive når det gjelder nytt regelverk i EU som vil komme norske borgere til gode, hvor utenforskap vil være uheldig.
Artikkelen fortsetter under annonsenHer er noen eksempler:
Men selv om bildet er positivt, utfordrer likevel Sp alle rettsakter som skal inn i EØS-avtalen gjennom å vurdere relevans. Det er primært en juridisk vurdering, som Sp bruker politisk. Både Eldring-utvalget og rapporten fra EFTAs arbeidsgruppe (avlevert 4. juli) understreker hvor viktig det er å være med tidlig i EUs beslutningsprosesser. Men endeløse omkamper på EØS-relevans og om vi i det hele tatt skal ta nytt regelverk inn i EØS-avtalen, forhindrer tidlig deltagelse i fasen der EU utvikler nytt regelverk.
Senterpartiet stopper det meste fra EU selv om det vil gjøre tilværelsen bedre for norske borgere. Satt på spissen: Sps prinsipp om selvråderett gjør at norske borgere kan få dårligere tjenester.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet må jo være et paradoks og utfordrende for Senterpartiet at Brussel setter i gang så mye ny regelverksutvikling; og med det følger vel byråkrati? Utfordringen er jo at dette skjer på områder som er viktig for alle borgere i EU/EØS. Og et slikt hensyn kan ikke Sp stoppe selv om de liker det aldri så dårlig. Hensynet til norske borgere bør komme først.
Alle disse områdene som jeg har omtalt over, viser hvor sårbar Norge er alene i en verden i rivende utvikling på så mange områder som beører oss alle. Og her trengs overordnete regler, det vil si regler som går over landegrensene. Likeså viktig, vi ville aldri fått til samarbeid med EU om disse reglene med bare en handelsavtale.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen alt er ikke like enkelt.
Når Marit Arnstad i EØS-debatten i Stortinget 14. november sier at ingen i denne sal er imot internasjonal handel, blir det lite troverdig. Særlig i lys av at Sp er imot EØS og felles regelverk for handel med våre EØS-partnere. Da sier de også i realiteten at de er imot at vårt næringsliv skal ha like konkurransevilkår i EU/EØS-området som avtar ca 70 prosent av norsk eksport.
Artikkelen fortsetter under annonsenDette er uttrykk for en politikk som ville påføre norsk næringsliv og norske borgere et betydelig velferdstap og lavere levestandard.
Avløpsdirektivet; ingen ønsker egentlig dette, men det er EØS-relevant. Regningen vil bli stor etter mange års underinvestering i avløpsystemet. Hvis regjeringen skyver dette foran seg, vil det kunne gi oss dårligere drikkevann enn borgere i EU har.
Energi står stille. Fornybardirektivet kom så langt som til regjeringens bord, men kom aldri ut igjen. EU-kommisær Simson sendte et brev med seks måneders frist som gikk ut 13. august. Men siden har EU vært gjennom valg og startet arbeidet med å få utpekt ny Kommisjon.
Kan det tenkes at Sp ønsker å få en klar reaksjon fra EU om manglende innlemmelse som vil gi de en anledning til å ta kraftig til motmæle mot Brussel? «Vi lar oss ikke diktere. Vi står opp mot Brussel». Ikke umulig, det er jo valgkamp snart.
Artikkelen fortsetter under annonsenArbeiderpartiet befinner seg på mange måter mellom barken og veden i EU spørsmål. Hvis de eksempelvis tenker fortsatt samarbeid med Sp etter valget, må Sp gjøre det bedre. Siden EU spørsmål er såpass betent for Sp, betyr det at kanskje Ap må ofre landets interesser for å forhindre ytterligere fall for Sp? Men nå er det jo heller ikke lett for Ap internt med de store EU-spørsmålene.
Artikkelen fortsetter under annonsenUtfordringene står i kø for vårt EØS-samarbeid.
Et siste moment og kanskje ikke umiddelbart realistisk; hvis Island etter valget i slutten av november tar opp EU-ballen igjen, hva da, lille Norge. EØS-avtalen kan neppe overleve med Norge og Liechtenstein. Og, vi vil nok eventuelt se en helt annen diskusjon på Island – de er mye mer pragmatiske enn oss.
Paradokset med norsk europapolitikk er at vi på den ene siden ser klart hva som burde gjøres, men på den andre siden er ute av stand til å forfølge våre kjerneinteresser fordi man er politisk avhengig av krefter som avviser alt samarbeid. Kanskje er hovedproblemet at det fremdeles er liten forståelse i Norge for den vanskelige tiden vi styrer inn i. Og de kreftene i Norge som insisterer på å blokkere vår eneste farbare vei, er sterke nok til å sette oss sjakk matt.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
