(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).
Nylig fastslo Høyre-leder Erna Solberg at det nå er behov for faktasjekking av statsministeren. Jonas Gahr Støre svarte at det tvert imot er Solberg som må faktasjekkes.
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Et bedre forslag er at begge styringspartier blir stilt flere kritiske spørsmål før Stortingsvalget. Et område hvor dette bør skje raskest mulig, er i energi- og klimapolitikken. Særlig når man ser nærmere på det som foregår med en av Ap og Høyres yndlingssatsinger, blått hydrogen.
På klimatoppmøtet i Dubai i desember 2023, jobbet Norge for en slutterklæring som støttet en overgang vekk fra fossil energi. Den ble vedtatt. Noen måneder før hadde regjeringens eget Klimautvalg 2050 anbefalt at Norge burde lage en omstillingsplan for petroleumsnæringen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDa statsministeren ble spurt om hvordan FN-vedtaket og utvalgets anbefaling skulle følges opp, var svaret noe vi har hørt mange ganger før: Klimaomstillingen er nødvendig globalt, men i Norge, bare Norge, kan olje- og gassalderen fortsette litt lengre.
Begrunnelsene for dette har endret seg over tid. Før var norsk olje nødvendig for å bekjempe fattigdom i utviklingsland (selv om mesteparten av eksporten går til våre naboer i Europa); nylig er EUs energisikkerhet fremhevet (til tross for at analyser forutser et gassoverskudd i Europa før 2035).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDenne gangen tok statsministeren opp en ny grunn, som flere politikere, særlig i både Ap og Høyre, har gjentatt (og som Støre selv gjentok i Dagbladet tidligere i år) - at vår gass, og kun vår gass, kan brukes, kombinert med karbonfangst og -lagring, til å fremstille såkalt blått hydrogen. Dette er noe europeisk industri trenger som innsatsfaktor, tilsynelatende i lang tid fremover, hevdet Støre.
Artikkelen fortsetter under annonsenKlimaomstillingen er nødvendig globalt, men i Norge, bare Norge, kan olje- og gassalderen fortsette litt lengre.
Både energiminister Terje Aasland (Ap) og Nikolai Astrup (H) var enig i premissene – og at dette krever mer leting etter mer gass - på Stortingets spørretime så nylig som i mai 2024.
Hvordan kan det da ha seg at Equinor og Shell/Aker nå skrinlegger sine satsinger på blått hydrogen i Norge , samtidig som Gassco avslutter arbeidet med et hydrogenrør til Tyskland?
Det lange svaret, er at det aldri var noe grunnlag for politikernes påstander, på grunn av tre hovedgrunner. Grunnene utdypes i en ny rapport Oil Change International gir ut denne uka.
For det første er grønt hydrogen (fremstilt av fornybar energi og produsert nærmere der det brukes) tydelig prioritert i Europa. Dette er fordi blått hydrogen er klimafiendtlig, særlig siden karbonfangstteknologien som brukes i produksjonen av blått hydrogen aldri har klart å fange i nærheten av utslippene som må kuttes for at blått hydrogen kan regnes som lavutslippshydrogen.
Artikkelen fortsetter under annonsenDette til tross for enorme statlige subsidier.
Artikkelen fortsetter under annonsenI hydrogenavtalen mellom Norge og Tyskland var blått hydrogen kun ønsket som en overgang til grønt hydrogen. På grunn av direkte statsstøtte til grønt hydrogen og raskt økende karbonpriser under EUs kvotehandelssystem, vil et eventuelt tidsvindu der blått hydrogen brukes i en overgang til grønt være så kort at de fleste prosjekter for blått hydrogen ikke kan realiseres.
Som Shell selv sier: «Markedet for blått hydrogen er ikke der… Grønt hydrogen er tydelig favorisert».
For det andre har påstander om hydrogenetterspørsel i Europa vært overdrevne. Flere aktører, inkludert lederen i Det internasjonale energibyrået (IEA), har rettet kritikk mot nettopp dette.
Mer realistiske scenarier fra uavhengige eksperter som BloombergNEF viser at EU-land ikke trenger like mye hydrogen som tidligere antatt. Direkte elektrifisering med fornybar energi er å foretrekke i de fleste bruksområdene der fossil energi må erstattes. Dette er fordi hydrogen er dyrt og risikabelt å transportere over lange avstander.
Artikkelen fortsetter under annonsenFor det tredje: Det er mer gass i eksisterende felt enn det som trengs for å møte selv de mest optimistiske scenarioene for fremtidig blått hydrogen i 2040. Disse scenariene inkluderte prosjekter som nå er skrinlagt.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
