Senterpartiets nestleder Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim flankert av Sigbjørn Gjelsvik og Gro-Anita Mykjåland la torsdag fram utkast til nytt prinsipp- og handlingsprogram for stortingsperioden 2025-2029. Foto: Javad Parsa / NTB
Gode ord for Senterpartiet. Og hva så?
Senterpartiets skjebne ved stortingsvalget 2025 blir ikke avgjort av det rykende ferske forslaget til partiprogram. Det avgjørende er om folk tror at partiet vil stå fast på de gode Sp-formuleringene.
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
De hadde mye god Senterparti-politikk å fare med, de tre framstående politikerne Anne Beathe Tvinnereim (nestleder og utviklingsminister), stortingsrepresentantene Gro-Anita Mykjåland og Sigbjørn Gjelsvik, da de på en pressekonferanse torsdag formiddag la fram førsteutkastet til stortingsprogram for 2025-2029.
Nyhetene derfra har dryppet ut: De som bor i småkommuner skal få avskrevet 25.000 kroner i året av studielånet , utkastet går inn for hardere EU-motstand og Storbritannia inn i Efta og vil skrive ned boliglån i de minst sentrale kommunene.
Og ikke minst: I neste stortingsperiode vil Senterpartiet redusere formuesskatten for eiere av små og mellomstore bedrifter, dersom landsmøtet deres i mars sier seg enig med programkomiteen som har laget førsteutkastet.
Mye videreutvikling av gjenkjennelig Senterpartipolitikk, slik de også har formulert i sitt program for inneværende periode.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Kanskje like godt
Så hvorfor er partiet på pollofpolls siste oppsummering mer enn halvert fra 13,5 prosent ved stortingsvalget i 2021, til 6,1 prosent på meningsmålingene nå?
Utviklingen i Buskerud er symptomatisk for partiets ulykke.
«Belønningen» for å ha befridd Buskerud fra Høyres-, Frps og Venstres Viken-monster , taler for seg. De siste meningsmålingene viser at ingen går mer tilbake i fylket enn Sp, hele 9,3 prosentpoeng. De avgir 4800 stemmer til Frp, 2400 til Høyre og 1500 til Ap.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKanskje like godt at partiprofilen Per Olaf Lundteigen for lengst har meldt fra at han ikke stiller ved valget neste høst.
Tre store Sp-sprik
Én forklaring på partiets begredelige utvikling, kan være avstanden mellom programmatiske erklæringer fra Senterpartiets suksess-valg forrige gang – opp mot praksis etter tre år i regjeringsposisjon.
La meg ta tre eksempler på helt avgjørende saker for Senterpartiet.
Artikkelen fortsetter under annonsen1. Forsvarspolitikken.
Senterpartiets inneværende program gjør som det ferske utkastet til neste, går inn for et folkeforsvar som er til stede i hele landet. «Hovedoppgaven til Forsvaret er å forsvare norsk territorium, inkludert våre havområder.»
Hva skjer så med dette folkeforsvaret som skal forsvare norsk territorium, under Senterpartiets forsvarsminister Bjørn Arild Gram? Jo, Norge skal sende en fregatt og andre skip som skal seile i Indo-Stillehavet i 2025!
Der skal de være med under ledelse av en britiskledet hangarskipsgruppe, åpenbart som en oppfølging av USAs kampanje for at Vesten skal markere styrke mot Kina i disse fjerne strøkene.
Tilbake til Senterpartiets inneværende program. Ifølge det skal eventuelle norske militære bidrag i utlandet være utløst enten av vedtak i FN eller artikkel 5 i Nato-pakten. Og prioritering og ressursbruk ved utenlandsoppdrag skal ikke gå på bekostning av Forsvarets primæroppgave.
Artikkelen fortsetter under annonsenJavel? Har FN sagt noe om vestlig patruljering i Indo-Stillehavet, eller er artikkel 5 utløst? Er primæroppgaven, forsvar av norske farvann, like godt ivaretatt?
Artikkelen fortsetter under annonsenJoda, verdenssituasjonen har endret seg siden partiet klekket ut dagens program. Men med en så prinsipielt stor endring i politikken, må partiet i respekt for seg selv i det minste ha en partimessig behandling av spørsmålet.
Har det skjedd? Nei, denne beslutningen er kun behandlet i regjeringen, svarte nestleder Tvinnereim da jeg spurte om det.
I programutkastet for neste periode er problemet løst en gang for alle. Der nevnes ingenting om at norske utenlandsbidrag heretter trenger noe FN-vedtak eller artikkel 5.
Så får det heller være at utkastet samtidig fastslår at sjøforsvaret kontinuerlig skal være til stede i våre nærområder.
2. Energipolitikken.
Heller ikke Senterpartiet kunne for fire-fem år siden forutse det vanvittige prishoppet på norsk strøm solgt til forbrukere i Norge, som vi opplevde etter at Tyskland kuttet ut sin kjernekraft og Russland gikk til krig mot Ukraina.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen i programmet de gikk til valg på, ville partiet «Utnytte og opprettholde kraftsystemets konkurransefortrinn for å tiltrekke seg ny grønn industri og nye arbeidsplasser.», og ikke la elektrifisering på sokkelen drive opp strømpriser på land.
Sett fra velgernes side fortonte avstanden mellom det internasjonaliserte strøm-markedet og Senterpartiets syn på rimelig kraft, og ikke minst deres syn på nasjonal styring med strøm-markedet, seg som et stadig økende gap.
Til slutt sa parlamentarisk leder Marit Arnstad for over to og et halvt år siden, i januar 2022, at Norge måtte reforhandle kabel-avtalene med utlandet. Ingenting har skjedd.
Artikkelen fortsetter under annonsenInternt har partiledelsen tvert imot slått ned alle forlag om å innføre makspriser på strøm.
De siste månedene har de internasjonale markedsprisene på norsk kraft, og dermed temperaturen på debatten, vært lavere. Den regionen som produserer
Artikkelen fortsetter under annonsen
mest kraftoverskudd og takket være utenlandskablene likevel får de høyeste prisene, Sørvest-landet, har kanskje vært et unntak.
Næringslivet der må konkurrere ikke bare mot import, men mot næringslivet i resten av landet som har hatt lavere strømpriser.
I det nye utkastet er et eget kapitel tilegnet Energi: Nasjonal kontroll over krafta vår.
«Senterpartiet vil at heile Noreg skal oppleve vekst, utvikling og omstilling. Då må det framleis sikrast kraftoverskot, prissmitta frå Europa må reduserast og den nasjonale kontrollen over energipolitikken må styrkast.»
Med erfaringene fra de siste tre år, rekk opp hånda, de som tror Senterpartiet i kommende fire år vil redusere prissmitten fra Europa dersom de igjen kommer i regjering!
Det de så langt har klart, er å stoppe tilslutningen til nye «energipakker», altså enda mer styring fra Brussel. Og så lover de å ikke fornye to kabler til Danmark når de går ut av drift på grunn av elde.
Artikkelen fortsetter under annonsen
3. Jordbrukspolitikken
Så til Senterpartiets kanskje viktigste markør, jordbrukspolitikken.
De har fått til mye i Støre-regjeringen, som å programfeste at selvforsyningen av norskprodusert mat skal opp fra 40 til 50 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg ikke minst, trass partiledelsens forsøk på å stå imot kravene fra det store
Bondeopprøret i 2021, har de vedtatt at landets gårdbrukere skal få et inntektsnivå på linje med befolkningen for øvrig.
Regjeringspartiene har fulgt opp med store beløp for å trappe opp inntektene.
I år smalt de til med 2 milliarder mer enn i fjor.
Men så har de klart kunststykket å høste frustrasjon framfor glede.
Hvorfor?
Når man skal sammenligne inntekt, må et riktig tallgrunnlag være på plass. Men regjeringen insisterer på at tallene for bondens inntekt skal plusses på 20 prosent før man sammenligner med lønnsmottakerne.
Artikkelen fortsetter under annonsenDessuten skal bonde-inntekten fortsatt oppnås med flere arbeidstimer i året, enn et normalårsverk i arbeidslivet for øvrig.
Og ikke minst insisterer regjeringen på at man ikke skal sammenligne arbeidsinntekt ute i samfunnet med arbeidsinntekt for bøndene. De oppblåste inntektstallene for jordbrukets folk skal også dekke kapitalkostnadene de har.
Et flertall på Stortinget har vedtatt at regjeringen må legge fram et nytt og riktigere tallgrunnlag utpå nyåret. Likevel har Senterpartiet så langt avvist kravet om «ærlige tall».
Kanskje gjelder det i politikken, selv om det ikke alltid virker sånn, at ærlighet varer lengst?
Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
