Har Støre blitt reverseringsminister?

Støre-regjeringen snubler videre baklengs inn i fremtiden. Denne sommeren ble det klart at det var domstolsreformens tur til å reverseres. Domstolsreformen ble gjennomført for å sikre større og mer fleksible fagmiljøer og bedre ressursutnyttelse.

Reformen innebar at alle rettsstedene ble beholdt, men rettskretsene ble utvidet og antall tingretter redusert fra 60 til 23. Reformen bygget på domstolkommisjonens faglige utredning, og hadde sammenheng med Riksrevisjonen sterke kritikk mot saksbehandlingstiden i tingrettene. Det burde være nok av andre reelle utfordringer i justissektoren å fokusere på, heller enn å gå tilbake på vellykkede reformer.

Pengene sitter løst i Støre-regjeringens reverseringsiver. Mer enn 800 millioner har så langt blitt brukt på å gjenopprette gamle fylker, og over 200 millioner er brukt på å reversere deler av kommunestrukturen. Dette er bare noen eksempler.

Tallene på antall drepte i Norge økte i både 2022 og 2023, og det er 29 ofre så langt i år.

Innen justissektoren har justisministeren tidligere prioritert å bruke store summer på å gjenåpne politikontorer i områder med lite kriminalitet, og prisen på å kjøpe pass har økt for å finansiere en gjenåpning av 15 passkontorer. Denne gangen er det domstolstrukturen justisministeren velger å reversere.

For det første er dette veldig lite fornuftig pengebruk. Mens justisministeren har vært opptatt med å reversere Høyres politikk, har både gjengkriminaliteten, ungdomskriminaliteten og partnervolden økt. Tallene på antall drepte i Norge økte i både 2022 og 2023, og det er 29 ofre så langt i år. Pengene justisministeren har brukt på reverseringer, burde heller brukes på å løse de store kriminalitetsutfordringene. For i samme periode som pengene har rullet ut til reverseringer og kriminaliteten har økt, har det blitt over flere hundre færre operative politifolk siden regjeringsskiftet.

Norsk-svensk politistasjon vil gjengkriminaliteten til livs

LES SAKEN

For det andre er også denne reverseringen mot bedre vitende og faglige råd. Erfaringen fra domstolsreformen har så langt vært gode. Saksbehandlingstiden har gått ned, fagmiljøene er blitt større og ressursene utnyttes bedre. Ingen rettssteder ble lagt ned og arbeidsplasser ble ikke flyttet ut fra distriktene. Advarslene mot Regjeringen fra fagmiljøene har også vært mange – blant annet Høyesterett, domstolledere i alle landets tingretter, Riksadvokaten, Økokrim, Advokatforeningen og Barneombudet har frarådet reverseringen.

Støre-regjeringen har snart sittet i tre år. Det er på tide at de slutter å se bakover, og heller retter fokuset fremover på de virkelige utfordringene vi står overfor.

Det er nok å ta tak i. Vi må få tryggheten tilbake, og bukt med den økende kriminaliteten. Verdiskapingen må opp, men folk og bedrifter har fått dårligere råd. For første gang på 10 år står over 267.000 nordmenn i helsekø og ventetidene har økt med to uker i snitt siden 2021. Vi må få orden på skolen der én av tre elever ikke leser godt nok, én av tre ikke kan matte godt nok og én av fem fortsatt dropper ut av videregående.

Hvis utfordringene skal løses, må vi ha en regjering som tar tak i de virkelige utfordringene.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).

Regjeringen setter av 100 millioner til kamp mot kriminelle i skolen

LES SAKEN