Ledelse: utsatt

EUs fremtid er avhengig av ting de mangler nå: samarbeid, prioriteringer, investeringer og ikke minst: raske beslutninger. Den kommer i sneglenes tid, skriver Jette F. Christensen som er Europa- og sikkerhetsanalytiker i Altinget.
EUs fremtid er avhengig av ting de mangler nå: samarbeid, prioriteringer, investeringer og ikke minst: raske beslutninger. Den kommer i sneglenes tid, skriver Jette F. Christensen som er Europa- og sikkerhetsanalytiker i Altinget. Foto: Alessandro Della Valle og Marte Vike Arnesen / Reuters/NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Onsdag skulle Ursula von der Leyen presentere sine nye kommisærer. Den beslutningen er utsatt. Det er ingen som styrer EU akkurat nå.

Stemmer
Jette F. Christensen
Skribent og statsviter, leder av Riksvalgstyret

Lag en Folkets stemmer-profil

Reager på innleggene
Svar på andres innlegg
Start en ny debatt
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Denne kommentaren ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Oppgavene står i kø.

EUs produktivitet og vekst er lav. Mario Draghi, EUs tidligere sentralbanksjef, har lagt frem en rapport om (manglende) europeisk konkurransekraft. Den beskriver et EU som verken har kraft eller hevder seg i noen konkurranse, med mindre medaljer blir delt ut på idealtid.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Det haster å avklare hvordan man skal sikre neste budsjett, håndtere diskusjoner om utvidelse, øke lagrene av forsvarsmateriell og produksjon og ikke minst hvordan man skal finne og dele ut penger. Er EU-landene villige til å sette seg i gjeld sammen? Vil land få EU-midler automatisk, eller vil de komme med restriksjoner for å flytte lands nasjonale poltikk nærmere EUs felles politikk? Spørsmålene er i det hele tatt mange, i likhet med representanter som ikke ønsker å øke EUs felles budsjett.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

EUs fremtid er avhengig av ting de mangler nå: samarbeid, prioriteringer, investeringer og ikke minst: raske beslutninger. Den kommer i sneglenes tid.

Utsettelsene kan bli flere

Når von der Leyen omsider innstiller på sine 27 kommissærer, må de gjennom en grilling i Parlamentet. Der blir de forhørt om hva de vil gjøre innenfor sitt politiske område og om sin kompetanse til å gjøre jobben.

Maktforskyvningen i Parlamentet etter valget var stort, og det er ventet at alle kommisjonærene ikke vil gli rett igjennom.

Maktforskyvningen i Parlamentet etter valget var stort, og det er ventet at alle kommisjonærene ikke vil gli rett igjennom. Høringen skulle i utgangspunktet finne sted i september, men er nå forventet flyttet til midten av oktober. Det gir en startdato for å begynne å jobbe tidligst i november. Dersom høringene blir flyttet eller resulterer i at kommisjonærer ikke blir godkjent og landende må nominere en ny, vil nye kandidater måtte gjennom samme høring.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Å skape en geografisk, politisk og kjønnsmessig balanse mellom kandidatene er vanskelig nok fra før. For ikke å snakke om hvor mange seter ytre høyre skal få. Valgresultatet bør også få noe å si i det politiske spillet om posisjoner. Dersom en kommisjonær blir veiet for lett av Parlamentet, vil det ende det kunne resultere i en stollek blant de andre.

De som har nominert en kvinnelig kandidat, ser for seg å få en portefølje de ønsker seg i bytte.

I denne stolleken er den viktigste rollen selve politikken. Hvilke ministerposter vil von der Leyen etablere? Og ikke minst, hva skal de gjøre?

Definer «en god politikk»

Som ved dannelse av nasjonale regjeringer, er oppskriften på å vise at man tar et politisk område alvorlig, å gi et uløst politisk problem en ministerpost. Et eksempel er dagens tittel for visepresident Valis Dombrovski: «ansvarlig for en økonomi som tjener folk».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Om det kommer en minister for økt konkurransekraft vil vedkommende få nok å gjøre.

Hver minister vil få et «missionletter», en arbeidsbeskrivelse for porteføljen. Men personen med ansvar for embetet vil også forme det selv. En spansk sosialist vil tolke «konkurransekraft» annerledes enn en tysk kristendemokrat. Derfor har stolleken også en politisk betydning.

Hvem vil ikke være konkurransedyktig? Men hvordan det tolkes, varierer mellom partigruppene. Hva betyr det for helse, forsvar og teknologi, landbruk, utvidelsespolitikk, forsvarssamarbeid, for ikke å snakke om green deal?

Artikkelen fortsetter under annonsen

En tolkning av å øke konkurranseevnen kan være å gjøre varer fra Kina dyrere for å bevare europeisk industri og arbeidsplasser, slik USA har gjort. Dette kan bli en vanskelig oppgave for et kontinent som er vant med kunstig lave priser, og i dag herjes av krig og budsjettunderskudd – som hver enkelt merker i en skranten lommebok.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For Norges del forblir ett spørsmål hengende i luften til langt inn i julestria: vil EUs første skritt mot økt konkurransekraft bli økt proteksjonisme?

Likestilling som unnskyldning

Den offisielle forklaringen på forsinkelsen er at Slovenia skal innstille en ny kvinnelig kandidat. Von der Leyen har bedt alle land nominere en kvinnelig og en mannlig kandidat. Sett med norske øyne er det ikke videre radikalt å be om kandidater som representerer befolkningen. Kjønnsbalansen i europeisk politikk er ikke direkte brundtlandsk. Men dette har ikke blitt ansett som et grep for likestilling. Det blir sett på som en unnskyldning for å utsette jobben med å legge maktkabalen i EU de kommende årene. Ikke en god start for en union som skriker etter ledelse. Og det gjør heller ikke likestillingen en tjeneste om den får rollen som et hinder for å styre en union.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mario Draghis rapport kan bli beskylt for å være alarmistisk når den beskriver at dersom ikke EU radikalt øker sin evne til konkurranse og vekst, vil sikkerheten, miljø og velferd måtte ofres. Samtidig forteller den bare hva tallene sier. Rapporten kan bli en mulighet for von ver Leyens nye kommisjonærer til å gjøre det som trengs for EU.

Hvis hun klarer å sette dem sammen, da.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).