Befolkningene skulle visst hva som skjer

Frykter Europas undergang. Utkonkurreres av Kina og USA, skrev ABC Nyheter torsdag om en dyster rapport.

– For første gang siden den kalde krigen må vi være urolige for vår overlevelse. Det er behov for radikale endinger. De må komme hurtig, og de må være konkrete.

Ordene kom fra italieneren Mario Draghi på et pressetreff mandag med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. Draghi er EUs forhenværende sentralbanksjef, og overleverte nå en 400 sider lang alarm om tingenes tilstand i EU til von der Leyen.

Det var EU-kommisjonen som ba om å få utredet hva EU skal gjøre med den sterke tilbakegangen i styrkeforholdet vis à vis Kina og USA. Unionen har mye lavere vekst. I 2012 hadde Europa 12 prosent høyere BNP enn USA. Ti år etter hadde USA klatret 20 prosent over vårt kontinent. Et kontinent med krig.

EU har langt mindre innovasjon, 2-3 ganger så høy kraftpris og 4-5 ganger så høy gasspris som USA. Dessuten plages næringslivet av et overveldende byråkratisk regelverk.

Dette tar Draghi-rapporten for seg. Så var det følgene av alt dette, da.

Vi er meget, meget tett på Europas Forente Stater

LES SAKEN

Blir nasjonalstatene en illusjon?

Og her er et viktig poeng: De mektige konkurrentene Kina og USA har en stor fordel i at de innad er enhetlige, mens EU er splittet opp i nasjonale og EU-føderale ordninger og investeringer, påpeker rapporten:

• EU formulerer felles mål, men støtter ikke opp om dem ved å prioritere eller følge opp med politiske virkemidler. For eksempel hevder vi å ønske innovasjon, men vi fortsetter å øke regel-byrden for europeiske selskaper.
• Vi har stor kollektiv innkjøpsmakt, men vi vanner den ut på massevis av ulike nasjonale og EU-organer. For eksempel bistår vi ikke våre selskaper i forsvarsindustrien til å slå seg sammen og oppnå storskala-fordeler. Og 78 prosent av våre innkjøp av forsvarsmateriell ble kjøpt inn utenfor EU, hovedsakelig fra USA.
  
• Europa koordinerer ikke ulike politikk-områder der hvor det teller, slik vi ser i USA og Kina.
  

Og det er nå befolkningene bør følge med. For den naturlige konklusjonen av resonnementet hans, er å gjøre alt mer enhetlig. Med andre ord, å forrykke myndighet ytterligere fra medlemslandene og over til Brussel. Og det bør skje fort:

«Vi må forlate illusjonen som sier at bare prokrastinering kan bevare konsensus», proklamerer Draghi. Altså, vi må ikke utsette beslutninger bare for å bevare enstemmighet.

Beslutninger må heretter tas ikke én for én på hver sin sektor, men samordnet og parallelt for investeringer, beskatning, utdanning, tilgang til finanser, reguleringer, handel og utenrikspolitikk.

Poenget er at Draghi vil ha bort kravet om enstemmighet i viktige saker, altså medlemslandenes vetorett.

Er det håp for et demokratisk, menneske- og klimavennlig Europa?

LES SAKEN

En revolusjon fra oven

Draghi mener EU må investere over 9000 milliarder kroner i året, nesten fem norske statsbudsjetter, i grønn omstilling, digitalisering og innovasjon. Det er penger EU ikke har.

Målene er å «hente inn innovasjons-gapet til USA og Kina, lage en felles plan for avkarbonisering og konkurransekraft og styrke sikkerheten og redusere avhengigheten av andre for viktige råmaterialer.»

Det kan bare gjøres ved å ta opp felles lån. Bare det er en noe nytt, bortsett fra kriselånene som ble tatt opp (helt på kanten av, eller utenfor hva traktatene tillater) under covid-krisa. Tyskland og andre land avviser lovligheten.

Så skriver da også Draghi at traktat-endringer må til. EUs beslutningsprosesser er bygd på en gyldig logikk, enstemmighet eller stor oppslutning. Men de er trege og omstendelige. Ikke har de utviklet seg heller med utvidelsen til stadig flere medlemsland samtidig som omgivelsene har blitt mer fiendtlige.

Beslutninger må heretter tas ikke én for én på hver sin sektor, men samordnet og parallelt for investeringer, beskatning, utdanning, tilgang til finanser, reguleringer, handel og utenrikspolitikk.

Wow. Draghi formulerer dannelsen av en europeisk superstat, med enda mer overnasjonalitet enn i dag. Ideene springer ikke ut av prosesser i befolkningene. De er bestilt av EU-kommisjonen og skisserer en samfunns-revolusjon fra oven.

Ooops, så kom regjeringens langtids-vyer

LES SAKEN

Hvor kommer det fra?

Resonnementet om at USA, og i enda sterkere grad Kina, kan opptre mer enhetlig enn EU og Europa, er relevant. USA kan riktignok lamme seg selv med sine interne konflikter, mens Kina ikke har de problemene.

Spørsmålet er om det er i sånne monolittiske retninger EU og Europa nødvendigvis bør og må bevege seg, og hvilke demokratiske prosesser som i så fall skal komme fram til en sånn konklusjon.

Ideene springer ikke ut av prosesser i befolkningene.

Draghi-rapporten i sin fulle konsekvens blir neppe gjennomført. Problemet med den, og andre prosesser, er at de gir næring til de institusjonelle endringene elitene går for, og som skrittvis gjennomføres uten oppmerksomhet på grunnplanene.

Hvilken folkelig debatt finnes for eksempel om EU-kommisjonens planer for EUs nye sjuårs-budsjett som skal gjelde fra 2028? Der foreslår Kommisjonen dramatiske endringer ved at utbetalinger fra EU-midlene i de såkalte strukturfondene ikke skal utbetales uten krav om inngripende reformer i landenes sosiale og økonomiske systemer.

Befolkningene skulle bare visst hva som skjer.

Med EØS har vi i Norge det samme problemet som i EU: Debatten blir styrt til utelukkende å begrense seg til pluss/minus for økonomiske mål.

Ikke uviktig, det.

Men hva med demokrati og spørsmålet om hva slag samfunn vi vil ha?

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).