Kan de harde tidene få flere av oss til å innse at det finnes absolutt fattigdom i Norge?

«Man kan ikke fore de sultne med statistikk om nasjonal velstand». Det sa den liberale statsministeren, George Lloyd i en tale i det britiske underhuset for 120 år siden. Veldig mange nordmenn kan nikke gjenkjennende til dette om dagen. I avisene leser vi om rekordstore statsbudsjetter, og at Norge fra og med 2022 har hatt de største handelsoverskuddene i vår historie.

Det merker de færreste av oss noe særlig til. Svært mange av oss opplever tvert om at det økonomiske handlingsrommet i familien er blitt vesentlig mindre. Mange ser seg nødt til å velge bort ferie, utsette møbelkjøp eller oppussing, og endog utsette tannlegebesøket til neste år, noe som åpenbart er uheldig.

Det er hardt, men de fleste av oss har tross alt råd til det mest nødvendige.

En god del av oss har det verre enn som så. Ifølge Frelsesarméens fattigdomsbarometer opplever hver sjette nordmann seg som fattig. Hele 32 prosent opplever det vanskelig å få endene til å møtes. Nesten hver tiende forelder (9 prosent) legger seg sulten om kvelden og hele 15 prosent hopper over enkelte måltider for å spare penger. Mat er ikke et luksusgode man skal tåle å gå foruten. Det er svært bekymringsfullt.

Hvordan er dette mulig? Vi har da et sosialt sikkerhetsnett som sørger for at folk i det minste er sikret primærbehov som mat, klær og husly, selv i vanskelige tider?

Hvordan oppstår absolutt fattigdom?

Joda, sikkerhetsnettet er der. Det er imidlertid «hengt opp» på en slik måte at man kan bomme på det, eller ramle tvers gjennom maskene i nettet. Mange av dem som opplever dette kommer til ressursenteret til Caritas for å få hjelp, enkelte etter å ha tilbrakt natten på gaten. Her får de assistanse av språkmektige hjelpere med kunnskap om systemet. Dels gjennom egen erfaring, ettersom mange av dem selv har innvandrerbakgrunn, og derfor har støtt på de samme utfordringene selv.

Her er forklaringene veilederne på ressurssenteret gir på hvorfor noen faller gjennom nettet:

Informasjon. Å ha et sikkerhetsnett er fantastisk, men man er nødt til å vite hva det omfatter, og hvordan det kan brukes. Mangelen på tilgjengelig informasjon som gir kunnskap om systemet er et gjennomgående problem for mange. Mye av den nødvendige informasjonen finnes for så vidt, men man må for det første vite hvor man finner den, og for det andre må man være i stand til å få tilgang på den, noe som bringer oss til neste utfordring.

Digitaliseringen har gjort ting enklere for mange av oss, men for andre er internettet ikke en informasjonsmotorvei, men en mur. Det kan skyldes manglende nettilgang, utstyr eller digital kompetanse, men også at man mangler kodebrikker eller andre måter å identifisere seg på for å få tilgang til såkalt sensitiv informasjon om seg selv og egen sak. Dette er et omfattende problem som resulterer i at mange ikke er klar over hvilke rettigheter de har, mens andre simpelthen ikke klarer å finne ut av hvordan de skal få den hjelpen de har rett på.

Språk. Mange kommer til oss fordi de har et annet morsmål enn norsk og har vanskeligheter med å forstå den informasjonen de blir gitt fra offentlige instanser. De har riktignok rett på tolk i møte med eksempelvis NAV, men den rettigheten er det mange som ikke kjenner til, og dessuten er det mange som kvier seg for å be om det fordi de ikke vil være til bry. På Caritas´ ressurssenter får de hjelp på sitt eget morsmål, men det ville vært til stor hjelp dersom mer av den nødvendige informasjonen fra det offentlige ble gjort tilgjengelig på flere språk.

Manglende nettverk. De fleste av oss har noen vi kan vende oss til dersom vi støter på store vanskeligheter i livet. Noen man kan spørre om råd, og som kanskje også kan hjelpe til direkte når det butter. Mange av dem som har det aller vanskeligst mangler et slikt sosialt nettverk.

Diskriminering. Forekommer det virkelig utstrakt diskriminering i Norge anno 2024? Ja, erfaringene på bakken, som våre medarbeidere på ressurssenteret gjengir, vitner om det. Det er faktisk lettere å få seg både jobb og bolig om man har et norsk navn og etnisk norsk utseende. Det er ingen ny utfordring, slik har det vært lenge. Situasjonen er imidlertid ikke blitt lettere i en tid hvor det eksempelvis er ekstremt stort press på leiemarkedet.

Utnyttelse. Vi liker å tro at Norge har et ryddig og anstendig arbeidsliv hvor kyniske arbeidsgivere, som snyter arbeidstakerne sine for lønn og bryter arbeidsmiljøloven, er en sjeldenhet. Sannheten er at det slett ikke er uvanlig at arbeidstagere i Norge utsettes for overtramp og lovbrudd. Dette rammer særlig gjestearbeidere som ikke er organisert i en norsk fagforening, som ikke behersker språket, og ikke har et sosialt nettverk som kan bistå når noe slikt skjer.

Stolthet. Iblant er det ikke systemet som har hele skylden for at noen havner i stor nød. For en del mennesker sitter det veldig langt inne å be om hjelp, eller kreve sin rett, fordi de ikke ønsker å fremstå som svake, eller være til bry. Man kan mene at dette er et sympatisk trekk, men når det går ut over deres helse og velferd, og særlig når det også rammer barn og ektefelle, blir også det et problem som må overkommes.

SSB har rettet opp i beregningsfeil om barnefattigdom

LES SAKEN

Problemer kommer sjelden alene.

De ulike vanskelighetene de aller fattigste har henger ofte sammen med hverandre. Får man hjelp og veiledning for å løse ett isolert problem, møter man veggen fordi et annet problem forblir uløst.

Ta noe så nødvendig som å finne en leilighet å leie. For å kunne leie må du ha råd til depositum, eller du må ha husleiegaranti. Depositumene er for noen uoppnåelig høye, heldigvis kan du søke om å få en garanti fra Nav. For å søke må du logge inn med bankID, men for å få bankID må du som oftest ha personnummer som tar opp mot ett år å motta. Det er noen banker som gir tilgang til bankID uten personnummer, men de er ikke så lette å finne. Om du til sist får alt på plass er du ennå ikke nødvendigvis i havn, ettersom noen utleiere ikke godtar Nav-garanti. Med mindre de kan overbevises, må du ut på ny jakt etter leilighet på det stadig trangere leiemarkedet.

I gode tider er det vanskelig å sette seg inn i situasjonen til dem som lider av absolutt fattigdom i Norge.

Det er uheldigvis ingen enkel trylleformel som kan løse sammensatte utfordringer av denne typen, men våre veiledere på ressurssenteret har innsett at man er nødt til å sette av tid til å nøste opp i hele ballen av sammenfiltrede problemer, tråd for tråd, for at man skal komme noen vei. Hele problemkomplekset må løses samlet, ikke stykkevis og delt.

En slik holistisk tilnærming er åpenbart krevende. Det tar mye tid. Det forutsetter at man forstår hverandre, bokstavelig talt, og det hjelper å ha gjensidig tillit mellom bruker og saksbehandler. At enkeltmennesker og familier i Norge mangler absolutte nødvendigheter er imidlertid utålelig. Hva kan gjøres?

En mulighet er å tilføre større ressurser til Nav og andre offentlige tjenesteytere slik at de har mer tid til hver enkelt bruker. En annen løsning er å styrke samarbeidet mellom Nav og ulike frivillige organisasjoner slik at vi sammen kan bidra til å løse disse utfordringene. Sivilsamfunnet kan bidra med språkferdigheter, kulturforståelse, juridisk kompetanse, tid og et brennende engasjement. Nav har selv tatt initiativ til dette, gjennom å inngå en intensjonsavtale med Frivillighet Norge. Det er svært positivt, men foreløpig er det helt uvisst hvordan dette samarbeidet er ment å fungere.

I mellomtiden tar vi noen grep for å kutte over den digitale knuten som skaper så mange vanskeligheter. Denne høsten lanserer Caritas et prosjekt som består av to deler. Først en serie kurs, som skal utstyre dem som trenger det med den nødvendige kompetansen til å navigere i det digitale landskapet. Dernest en forenklende app, som vil bli et slags kompass de kan følge på denne digitale ferden.

En av seks opplever seg selv som fattig

LES SAKEN

Kan dyrtiden gjøre oss mer empatiske?

I gode tider er det vanskelig å sette seg inn i situasjonen til dem som lider av absolutt fattigdom i Norge. Dyrtid er et onde, men det å erkjenne at absolutt fattigdom eksisterer også i vårt land, er trolig enklere nå som så mange av oss opplever å ha dårlig råd.

Det kan det kanskje komme noe godt ut av.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).