På tide å snakke sant

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Jeg lurer på om det skjer noe i hodet på sentrale politikere når de skal vinne regjeringsmakt eller en plass i nasjonalforsamlingen. Det er bare et drøyt år til stortingsvalg.

Hver eneste valgkamp kommer landets fremste politikere med løfter på vegne av lokalpolitikere.

Det loves kutt i vann- og avløpsavgifter i kommunene fra partiledere. Statsministerkandidater gir løfter om gratis skolemat. Det loves flere lærere. Nye velferdstjenester og rettigheter. Ambisjoner er bra. Ønske om å bidra til et bedre samfunn ligger i ryggmargen på enhver politiker. Og løfter i valgkamp kan bidra til å vinne valg. Men diskusjonen i kommunene og fylkeskommunene nå handler ikke om nye eller flere tjenester. På dagsorden i kommunesektoren står kuttforslag.

Det er kanskje ikke et vinnerkort for stortingspolitikerne å dempe forventningene av og til, men det er det som er ansvarlig. Det fremstår kanskje ikke handlekraftig å holde fingrene av fatet og la lokalpolitikerne bestemme. Men det er på tide å være tøff nok til å gjøre det.

Norge trenger nå partiledere som i den lange valgkampen har ryggrad til å av og til dempe forventningene. Ikke bare komme med løfter.

• Les mer på Altinget Løvebakken!

Svekker lokalpolitikernes frihet

Landet rundt er kommunedirektører og ordførere bekymret for at velferden vår er under press. Det mangler både folk og penger, og det krever tøffere prioriteringer fremover. Stadig flere eldre og syke yngre gjør situasjonen enda mer prekær.

Kommunene og fylkeskommunene er ryggraden i velferdssamfunnet vårt. Det er alle partiene på Stortinget enige om. De er også enige i at lokaldemokrati og lokalt selvstyre er grunnleggende viktig. De har grunnlovsfestet det.

Norge trenger nå partiledere som i den lange valgkampen har ryggrad til å av og til dempe forventningene. Ikke bare komme med løfter.

Men stortingspolitikerne lar ikke sine egne lokalpolitikere få tilstrekkelig rom og mulighet til å finne gode løsninger. Når de nasjonale politikerne våre skal nå politiske mål, svekker de ofte lokalpolitikernes frihet. De binder opp ressurser og penger som går på bekostning av noe lokalpolitikerne vet er viktigere i sin kommune.

Et eksempel er lærernormen. Den begrenser muligheten til å flytte ressursene til skoler med større utfordringer enn andre. Den gjør det også vanskelig å tilsette andre arbeidsgrupper i skolen. I Bærum etterlyser skolene muligheten til å ansette fagpersoner etter utfordringsbilde og behov og ikke etter en bemanningsnorm fra nasjonale politikere.

• Les også på Altinget: Jette F. Christensen: Ja eller nei til hva da?

Nødvendig å redusere statlig detaljstyring

Trenden vi har sett med økt statlig detaljstyring er ikke løsningen på kommunenes utfordringer med å løse sine oppgaver. Tvert imot er det nødvendig med redusert statlig detaljstyring, mer fleksibilitet og lokalt handlingsrom for å imøtekomme utfordringene framover med strammere økonomiske rammer, strammere arbeidsmarked og andre krevende utfordringer. I tillegg bør kommunenes ulike forutsetninger og konsekvenser for kompetanse og kapasitet ved utforming av statlig politikk vektlegges enda sterkere når staten vurderer bruk av ulike styringsvirkemidler overfor kommunene. Ved nye oppgaver eller krav til kommunene bør staten vurdere særskilt hvilke konsekvenser det vil ha for personellkapasiteten i kommunene.

Avsnittet over er plagiat. Det er hentet fra regjeringens budsjett. Det er så godt sagt at jeg tar meg friheten.

Det trengs gode ledere i kommunene, fylkeskommunene, på Stortinget og i regjeringskontorene.

Vi må sammen begrense forventninger til at kvaliteten på offentlig velferd bare kan fortsette å vokse.

• Les også på Altinget: Se til storbyene når klima- og naturkrisen skal løses

Burde få en klapp på skuldra

Helsepersonellkommisjonen ga alle parter et ansvar for å dempe forventningene til stadig økt kvalitet på helse- og omsorgstilbudet. KS har satt dette på dagsorden i debattserien «Grenser for offentlig velferd». En del rikspolitikere forstår alvoret, men altfor mange fortsetter å gi velgerne løfter som om det var ubegrenset tilgang på både arbeidskraft og penger.

Knapt noen våger å si hva vi skal slutte å gjøre.

Daværende helseminister Ingvild Kjerkol sa «hver enkelt av oss må gjøre mer for å planlegge for en alderdom». Det ble rabalder og kraftig kritikk, men Kjerkol snakket sant.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at vi om 17 år vil trenge opp mot 90.000 nye medarbeidere innen kommunal helse og omsorg.

Fremfor å sable ned Kjerkol og andre politikere som snakker sant, burde de få et klapp på skuldra. Det er bedre å vite hva som kommer enn å gå i villrede og tro at velferden vår skal vokse inn i himmelen.

• Les også på Altinget: Sympatidrevet mangfoldsarbeid er å male seg opp i et hjørne

Ressurser til byråkrati fremfor velferd

KS har gjennomført en manuell telling av lover, retningslinjer og veiledere kommunene forventes å forholde seg til. Bunken inneholder rundt 400 dokumenter. 400!

Vanligvis er det slik at når stortingspolitikerne hører om lovbrudd, så kjører de på med mer statlig detaljstyring. Problemet er at ressursene går til dokumentasjon, papirarbeid og byråkrati fremfor tjenester og velferd.

Rikspolitikerne og de politiske partiene må realitetsorientere seg og slutte å gi løfter de vet ikke kan innfris. Slutte å detaljstyre lokaldemokratiet. De må ha tillit til egne lokalpolitikere i praksis. Bare sånn kan vi omstille og finne nye løsninger. Bare på den måten kan vi utvikle demokratiet og velferdstjenestene vi alle trenger.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).