Ooops, så kom regjeringens langtids-vyer

Nå må flere se til å komme seg ut av lediggang og over til jobb eller studier!

Dette er hva regjeringen og finansminister Trygve Slagsvold Vedum ville ha mest oppmerksomhet om da de for en drøy uke siden la regjeringens perspektivmelding ut til offentlig skue. Og media lot seg ikke be to ganger.

Perspektivmeldingen er en vurdering av de langsiktige utsiktene for Kongeriket, som legges fram hvert fjerde år, altså én gang hver stortingsperiode.

Fortsatt god fordeling og små forskjeller løftes fram som én av tre hovedutfordringer. Og igjen slås det fast at en viktig kvalitet ved Norge er at vi har disse små forskjellene i befolkningen.

Blar vi lenger ut i de 182 sidene, får vi en vondere følelse.

Det var dette med likheten. Det viser seg at det ikke bare er uføre ungdommer som stresser den norske modellen. Men det har du ikke fått høre så mye om.

Stoltenberg signatur

Perspektivmeldingen skal se langt forover, men har også med seg fakta bakover. La oss dvele litt ved den nære fortida.

Meldingen forteller oss at de ti prosent rikeste har økt sin realinntekt med nærmere 40 prosent fra 2004 til 2022. Og de ti prosent fattigste? De fikk ikke 20 prosent engang.

Og husk at hver prosent stigning de rikeste får, utgjør atskillig flere kroner enn når utgangspunktet er lavere inntektsnivåer. Det er ren prosentregning.

Forskjellene økte særlig i årene 2010–2015, forteller Perspektivmeldingen. Med andre ord mens styringen av rammevilkårene hadde Jens Stoltenbergs signatur. Han ledet regjeringen fra 2005-2013.

Siden har det bare ballet på seg. Bare i 2022 fikk Norge 33 flere milliardærer og 756 flere med over 100 millioner i formue, kunne E24 fortelle.

Lytter heller på Luxembourg enn Hurdal

LES SAKEN

Lite ulikhet? Javel

Vi leser videre. Det er verre enn som så med ulikhet. De som eier virksomheter som kaster overskudd av seg, tjener jo på det. Men disse overskuddene regnes ikke inn som inntektsvekst før eieren eller aksjonæren tar ut utbytte.

Derfor kan ulikheter i inntekt være større enn statistikken viser, påpekte forskere ved Statistisk sentralbyrå i en rapport i 2021.

Dette bidrar til å undervurdere de reelle inntektene, særlig helt i toppen, påpeker Perspektivmeldingen. Som også forteller at den ene prosenten av befolkningen som tjener aller mest i landet, i 2005 håvet inn om lag 17 prosent av landets samlede inntekter, altså fra både arbeid og kapital.

I 2018 hadde andelen denne øverste prosenten av rikinger tok inn av inntekter, økt til 19 prosent ifølge SSB-rapporten fra 2021.

Formuene vokser sterkt og konsentereres stadig mer, kan Perspektivmeldingen videre fortelle, og utdyper virkningene:

«Fordelingen av formue bidrar, i tillegg til fordeling av inntekt, til forskjeller i levekår. Formue gir avkastning, påvirkningsmuligheter og økonomisk trygghet.» De én prosent mest formuende har økt sin andel av samlet nettoformue fra 18,1 prosent i 2012 til 22,3 prosent i 2022.

I landet som roser seg av små ulikheter.

Erna Solberg slår tilbake om ulikhet

LES SAKEN

Behovet øker, mulighetene svekkes

I år er det ti år siden de nordiske sosialdemokratiske partiene i forumet Samak fikk beskjed om at ulikheten i Norden vil bli like høy som i Frankrike innen 2030, dersom ikke noe skjer.

Så hva sier Perspektivmeldingen om hva som vil skje med økende ulikhet?

Regjeringen bekrefter der tendensen til at ulikheten øker også i Norge.

I årene fremover vil store omstillinger kunne påvirke ulikheten ytterligere. Både klimaendringer og omstillingen til netto-nullutslipp vil kunne innebære store fordelingsmessige endringer.

Og da trengs det «omfordelende mekanismer». Omfordeling ved hjelp av lønnsoppgjørene er ett middel, som er avhengig av fagforeningenes posisjon.

OECD: Arveavgift kan motvirke ulikhet

LES SAKEN

Kapitalen glipper unna

Men, skriver regjeringen,

«Samtidig som flere utviklingstrekk trekker i retning av at behovet for omfordeling øker, er det også flere faktorer som tilsier at mulighetene for omfordeling svekkes.»

En viktig grunn til at mulighetene til å gjøre noe med de økte ulikhetene er krympet, er kapitalens frie flyt.

Arbeidsinntekt og fast eiendom kan beskattes som bare det, kapital skal helst ikke plages med skatt, noe vi får godt illustrert ved kampanjene mot formuesskatten.

Allerede i 1996 ledet professor Fredrik Zimmer et regjeringsoppnevnt utvalg som framhevet en interessant egenskap ved eiendomsskatter:

Eiendom kan ikke flyttes. I motsetning til finansformuer som milliardærene kan flytte til Sveits og andre skatteparadiser.

Disse mobile formuene kalles gjerne «arbeidende kapital» i retorikken for å unngå skatt. Enig eller uenig i det, summa summarum vil problemer med å beskatte kapital gjøre det enda vanskeligere å føre en politikk for å minske ulikheter.

Fra politisk program til profeti

Finansminister Vedum har i diskusjonene etter framleggelsen av Perspektivmeldingen påpekt at den skal analysere trender, ikke komme med løsningene.

Det får Perspektivmeldingen til å bli et symptom på at politikerne har mistet troen på sitt eget styresett, konkluderer professor emeritus Håvard Teigen i en kronikk i Klassekampen.

Han påpeker at det er 20-årsjubileum for avviklingen av forløperen til perspektivmeldingene – regjeringenes langtidsprogrammer som også ble lagt fram hvert fjerde år.

Fra da av var det slutt på at regjeringene skulle ha et langsiktig program for utviklingen av samfunnet. I kjølvannet av høyrebølgen gikk man fra program til prognose. En avvikling av den svenske statsminister Palmes kjente slagord «politikk er å ville», framholder Teigen.

Med Perspektivmeldingen konstaterer Støre-regjeringen nå at Norge er inne i en omfordeling til beste for de rikeste, og prognostiserer at det er vanskelig å tilbake-fordele ved å beskatte kapital.

Ooops – der glapp det ut at det ikke er bare de som står utenfor arbeidslivet som er problematiske for den norske modellen. Skal man gjøre noe med det?

Vel, Perspektivmeldingens budskap om økende ulikhet ser ut til å være en spådom som skal gå i oppfyllelse.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

( Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).