Tenk på Tyskland!

Illustrasjonsfoto: I Tyskland blir gasskraftverk nå en del av det grønne skiftet, skriver politisk kommentator i ABC Nyheter, Thomas Vermes.
Illustrasjonsfoto: I Tyskland blir gasskraftverk nå en del av det grønne skiftet, skriver politisk kommentator i ABC Nyheter, Thomas Vermes. Foto: Quality Stock Arts / Shutterstock / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Husker du at Bondevik-regjeringen ble kastet fordi den nektet å bygge forurensende gasskraftverk? I Tyskland blir gasskraftverk nå en del av det grønne skiftet. 

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tyskland fortjener mer av vår oppmerksomhet. USA betyr riktignok mer for verden, og beveger seg på så absurde kanter at det berettiger til å fylle side på side dag etter dag i avisene, og gigabites på gigabites på nettet.

Men Tyskland er vår nære nabo, en stormakt i EU, rik på kultur, historie og natur, veldig undervurdert som turistdestinasjon – og sist, men ikke minst: Er vår viktigste handelspartner.

Det siste gjør at det angår oss når tysk økonomi og industri sliter i motvind. Og jammen bør vi bry oss om energipolitikken deres også. For stortingsflertallet har jo bestemt at prisen på norsk strøm i Norge skal bestemmes blant annet ut fra Tysklands kraftbehov til enhver tid.

Det siste gjør at det angår oss når tysk økonomi og industri sliter i motvind.

Derfor bør vi notere oss når industri dør i EU-landet som mer enn noen andre lever av industri, Tyskland, og gni oss i fossil-hendene våre når de planlegger et nettverk av nye gasskraftverk som ledd i det grønne skiftet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Midt i et svalestup

Som regjeringen sier, Tyskland er Norges viktigste partner i Europa. Det er verdt å følge med når industriproduksjonen i Tyskland har sunket med 15 prosent fra utløpet av 2017 til nå.

«Forbundsrepublikken blir deindustrialisert. Og plan B, det grønne skiftet, vil ikke hjelpe oss. Spørsmålet er, hvordan skal dette landet tjene penger i 2030 eller 2040? Vi trenger en plan C,» skriver næringslivs- og finansredaktør Olaf Gersemann i nettavisa welt.de.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tyskerne er ikke alene. I 2012 hadde Europa 12 prosent høyere brutto nasjonalprodukt, BNP, enn USA. Ti år etter hadde USA klatret 20 prosent over vårt kontinent.

Økonomen Philipp Heimberger ved Wien institutt for internasjonale økonomiske studier illustrerer på nettstedet X fallet i andelen Tyskland og andre EU-land har av verdens eksport:

«Verdens eksportmarkedsandeler til de tre største eurosonelandene - Tyskland, Frankrike, Italia - har falt markant i løpet av de siste 25 årene, mens eksportandeler til østeuropeiske land (Polen, ...) har steget,» skriver han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Pandemi, krig og sanksjoner mot Russland er årsaker. Men også Tysklands og EUs energi- og klimapolitikk. Tyskland har avviklet produksjonen av atomkraft og blir stadig mer avhengig av grønnere, men ustabile kraftkilder som sol og vind.

Og mer skal det bli.

Så var det gasskraftverkene

I Norge er det stadig debatt om når eksportmarkedene for olje og gass vil tørke ut. Nå kommer signaler om framvekst av gasskraftverk som ledd i Tysklands grønne skifte.

Mye gass og olje er pumpet gjennom rørene siden Frp, Arbeiderpartiet og Høyre felte Kjell Magne Bondeviks regjering fordi KrF, Sp og Venstre nektet å gi klarsignal for bygging av klima-forurensende gasskraftverk. Flertallet for å øke norske klimautslipp var det som den gang skaffet Jens Stoltenberg en statsministerposisjon.

Påtroppende statsminister Jens Stoltenberg (til v) får overlevert nøkkelkortet av avtroppende statsminister Kjell Magne Bondevik under nøkkelseremonien i 2000. Stoltenberg hadde da vært med å felle Bondevik-regjeringen. Foto: Ørn Borgen / SCANPIX / POOL
Påtroppende statsminister Jens Stoltenberg (til v) får overlevert nøkkelkortet av avtroppende statsminister Kjell Magne Bondevik under nøkkelseremonien i 2000. Stoltenberg hadde da vært med å felle Bondevik-regjeringen. Foto: Ørn Borgen / SCANPIX / POOL

Gasskraftverk, eller for den saks skyld Stoltenbergs «månelanding», fullskala rensing av gasskraftverk, avfallsforbrenningsanlegg og industri, er det ikke blitt noe av.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Flertallet for å øke norske klimautslipp var det som den gang skaffet Jens Stoltenberg en statsministerposisjon.

Tyskerne gir gass. Det må de

Men i Tyskland presenterte økonomi- og klimaminister Robert Habeck mandag en plan for framtidas fossil-frie strømforsyning, som paradoksalt nok omfatter milliard-investeringer i bygging av en rekke gasskraftverk.

Skjønt, slett ikke så paradoksalt. Målet med planen er at mest mulig av strømproduksjonen skal stamme fra sol og vind. Tyskland skal jo bli klimanøytralt innen 2045. Men vær og vind følger som kjent ikke alltid behovene, noe også vi,

ikke minst Sørvest-landet, merker. Også norske forbrukere er gjennom utenlands-kabler koblet til det tyske markedet, og dras med i dragsuget når tyskerne mangler strøm.

Jo større andel uregulerbar, fornybar kraft, dess større behov for kraftverk som på kommando kan pøse inn strøm til å dekke all etterspørsel til enhver tid.

Derfor omfatter planen investeringer for 190 milliarder kroner i en bråte gasskraftverk som kan skrus på når vind og sol ikke leverer. Så jo, det blir nok behov for fossil gass en tid framover også, selv om tyskerne snakker om at gasskraftverkene også skal være kompatible for hydrogen. Energi-regnestykket for det, er en egen diskusjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Planen omfatter dessuten et paradigme-skifte:

Produksjonen skal ikke lenger styres av etterspørselen. Det er forbruket som skal reguleres etter produksjonen. Så får vi se hvordan det slår ut på økonomien.

Fra Berlin til Hurum

Mindre økonomisk vekst vil nok gi mindre press på natur og redusere utslipp. Spørsmålet er hvordan det vil virke på de globale utslippene dersom produksjon flyttes fra Tyskland og Europa for øvrig, til mer forurensende strøk av kloden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

EU-kommisjonens nylig gjenvalgte president Ursula von der Leyens politiske prioriteringer for den kommende valgperioden på fem år, er å sikre EUs konkurranseevne globalt.

Samtidig vil hun i løpet av de første 100 dagene i denne nye perioden komme med forslag til hvordan europeisk industri skal bli grønnere. De fleste kommentatorer tolker likevel hennes formuleringer som en forsiktig demper på klima-ambisjonene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Midt oppi det hele er jo store deler av Europa i ferd med å legge om til en krigsøkonomi, med enorm satsing på våpen- og ammunisjonsindustri som ikke akkurat tjener det grønne skiftet.

Vi behøver ikke å gå lenger enn til Hurumlandet. Der har sprengstoff-fabrikken Chemring Nobel fått lov til å femdoble nitrogenutslippene til Oslofjorden for å produsere mer ammunisjon til Ukraina. Det er like mye som de 200 tonn utslipp som Oslo kommune har brukt milliarder på å rense vekk.

Vi går spennende tider i møte.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).