Natos generalsekretær Jens Stoltenberg i samtale med Ukrainas president Volodymyr Zeleneksyj under et toppmøte i Storbritannia 18. juli. Foto: Kin Cheung / POOL / AFP / NTB
Ukraina:Krigen om freden
Det pågår en ideologisk skyttergravs-krig i Norge og Nato. Fredsforhandlinger – eller krig i Ukraina inntil Russland er knust? I juli skjedde det mye.
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
For noen skjebnesvangre dilemmaer vi europeere står overfor.
Skal vi ta for gitt at Ukraina med massiv hjelp fra Nato kan slå Russland på slagmarken så de trekker seg ut av alle erobrede områder, inkludert Krim-halvøya – bare vi setter ukrainerne i stand til å krige lenge nok?
Dette har vært det udiskutable, moralske, ja eneste akseptable standpunktet. Enhver antydning om noe annet, for eksempel ønsker om forhandlinger, har blitt stemplet som støtte til Putins imperialistiske ambisjoner og fare for at Putin så vil fortsette å underlegge seg flere europeiske land.
Forhandlinger mens russiske tropper står på ukrainsk jord, vil være ensbetydende med konsesjoner til Putin, som gjennomfører et ulovlig angrep på et naboland, blir det sagt. Ganske sikkert med rette.
Så kom vi til juli 2024.
En annen realitet innenfor murene
20. juli skriver Dagens Næringslivs velinformerte journalist Sverre Strandhagen med bakgrunn i Nato-kretser, at «Få om noen tror det er mulig å slå russerne tilbake. At Ukraina må oppgi noe territorium er derfor helt ubestridelig, med mindre det skjer en total politisk kollaps i Moskva.»
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet ville være overraskende om slike tanker var klekket ut i DN-redaksjonen og ikke stammer fra solide kilder i Nato eller Nato-land. Den indre justeringen av en kompromissløs linje illustreres av fortsettelsen:
«Det kan gi grunnlag for at 'Vest-Ukraina' med kanskje rundt 80 prosent av landet defineres gjennom en våpenhvile og en frosset grenselinje. Så snart kamphandlingene opphører, kan 'Vest-Ukraina' bli medlem av Nato og omfattes av sikkerhetsgarantien artikkel fem.»
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMed andre ord: Ting tyder på at mer pragmatiske holdninger florerer innenfor Nato-murene, enn ute i det fri.
Om jeg var i Zelenskyjs sko ...
Man er ikke lenger sikre på at Russland helt kan beseires, kanskje tvert imot. Og det er utsikter til at betalingsviljen for våpen og ammunisjon til Ukraina i Nato, ikke minst i USA, kan skrumpe. Ikke bare dersom Trump blir valgt til president, men særlig da.
Artikkelen fortsetter under annonsenSå ikke å undres over at Strandhagens konklusjon lyder: Hadde jeg vært Zelenskyj, hadde jeg slått til.
«Om jag var i Zelenskyjs kläder skulle jag vara oroad», lød det nærmest som et ekko dagen etter fra den svenske överstelöjtnanten Jörgen Elfving i Dagens Nyheter.
Slått til på hva?
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Foto: Genya Savilov / AFP / NTB
På en løsning skissert i tidsskriftet Foreign Affairs av professor Mary Elise Sarotte ved Johns Hopkins School of Advanced International Studies:
Ukraina avstår områder i øst og Krim-halvøya, mens de gjenværende 80 prosentene av landet slutter seg til Nato.
En modell påfallende lik det som glapp ut av daværende Nato-sjef Jens Stoltenberg stabssjef Stian Jenssen under Arendalsuka i fjor:
«Eg trur faktisk at den meir sannsynlege løysinga er at dei gir opp territorium og så får dei eit Nato-medlemskap i retur.»
Glippen utløste harme, ikke minst i Ukraina, og Jenssen måtte bare beklage.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fy-fy å snakke med aktørene
Og så, hva mer i juli?
1. juli overtok Ungarn, med statsminister Viktor Orbán i spissen, det roterende, halvårlige formannskapet i EU. Det første Orbán overrasket med, var å dra til Kyiv for samtaler med president Zelenskyj, som han har et anstrengt forhold til.
Artikkelen fortsetter under annonsenDagen derpå, 5. juli, gikk turen til Moskva og president Putin. Begge steder fortalte Orbán at han kartla hvilke muligheter det var for våpenhvile og fredssamtaler, før han så reiste til Bejing for å snakke med president Xi Jinping om samme tema. Og etter Nato-toppmøtet i Washington DC, var det samtaler med Donald Trump i Mar-a-lago.
Rundturen der Orbán hørte synspunktene til viktige parter, var egentlig en unik hendelse som brøt parolen om null kommunikasjon med Russland. 12. juli sendte han en oppsummering av sine fredssamtaler til EU-president Charles Michel.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe andre EU-toppene var rasende på Orbáns rundreise, ikke minst at han snakket med Putin. Ifølge vesteuropeisk politikk for tida er det kun kanoner og droner som skal tale. EU-lederne slo fast at den ungarske statsministeren ikke hadde noe mandat til forhandlinger på vegne av EU. Det var å slå inn åpne dører, for Orbán presiserte det selv på forumet X (tidligere twitter):
«Du kan ikke skape fred fra en komfortabel lenestol i Brussel. Selv om det roterende EU-presidentskapet ikke har noe mandat til å forhandle på vegne av EU, kan vi ikke lene oss tilbake og vente på at krigen på mirakuløst vis tar slutt. Vi vil tjene som et viktig verktøy for å ta de første skritt mot fred. Det er dette fredsoppdraget vårt handler om,» skrev den ungarske statsministeren.
Overraskelse fra Kyiv
21. juli kom en ny overraskelse.
Artikkelen fortsetter under annonsenPresident Zelenskyj åpnet for første gang siden det storskala angrepet på Ukraina for forhandlinger med Russland. Han antydet kommende fredstoppmøte i november som en første anledning.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Beslutningen kan ha blitt påvirket av Donald Trumps valg av J. D. Vance som sin presidentkandidat, antar svenske Aftonbladet. Vance er enda tydeligere enn sjefen sjøl på at støtten til Ukraina skal stanses.
Tre dager etterpå bekreftet den ukrainske utenriksministeren Dmytro Kuleba det samme:
«Vi er innstilt på å forhandle med Russland på et gitt stadium i krigen, forutsatt at russerne er klare til å forhandle i god vilje. For tiden er det ingen slik holdning å spore,» heter det i uttalelse fra det ukrainske utenriksdepartementet.
Les mer om krigen i Ukraina her!
En avtale med en løgner, tyv og morder?
Imens, her hjemme:
Samme dag Zelenskyj åpnet for forhandlinger under gitte omstendigheter, smalt forhenværende forsvarssjef Sverre Diesen til mot en slik tanke.
«For hva innebærer egentlig ropet på «forhandlinger»? ... Og hva tror man egentlig en avtale med Vladimir Putins Russland er verdt?» spør Diesen i Dagens Næringsliv 21. juli, og fortsetter:
Artikkelen fortsetter under annonsen«Putin er en løgner, tyv og morder, forkledd som statsmann.»
Russlands president Vladimir Putin. Foto: Grigory Sysoyev / Sputnik / AP / NTB
En avtale med ham ville være som den britiske statsministeren Neville Chamberlains avtale med Hitler i 1938. Chamberlain var villig til å ofre Tsjekkoslovakia, og kom triumferende hjem med det han trodde han hadde oppnådd: Fred i vår tid. Så kom 2. verdenskrig.
Artikkelen fortsetter under annonsenDiesen mener krigen bør kjempes til ende, hvis en annen slutt bare er en våpenhvile og en oppfordring til diktatoren om å fortsette.
Før måneden var omme, kom også historieprofessor Sven G. Holtsmark ved IFS/Forsvarets høgskole med lignende advarende toner:
«Å presse Ukraina til å 'forhandle' nå betyr slutten på Ukraina som selvstendig stat, nasjon og kultur.», skrev han i Aftenposten tirsdag, i en polemikk mot to forskere som argumenterte for forhandlinger.
Hardlinere mot pragmatikere. Hvem er mest realistiske? Hva skal vi tro, hvor ønsker vi å legge den offentlige debatten her hjemme, gitt så ulike signaler?
Artikkelen fortsetter under annonsenHvis det virkelig er riktig at man i Natos og statsledernes lukkede kretser tenker at det ikke blir en ideell utgang på Europas jævlige krig, og til og med ukrainerne selv setter døra på gløtt for samtaler, bør meningssterke aktører tenke seg om.
Etter sommermåneden bak oss bør det være rom for å dempe den verste stigmatiseringen av dem som maner til forhandlinger. Det må gå an å diskutere krig og fred uten at alle andre enn de som vil krige til krigen er slutt, hva nå det vil si, blir utnevnt til chamberlain'ere.
Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
