Innvandringsbråket
Unge Høyres landsmøtevedtak om stans i flyktningemottak i Norge, utløste sterke reaksjoner. Det var bare blåbær sammenlignet med rasisme-anklagene mot dansk sosialdemokrati.
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Realiteter og idealer tørner sammen. Da blir det gjerne bråk. Hva skal vi tenke i denne nye runden av asyl- og flyktningedebatt?
Unge Høyre vedtok på sitt landsmøte, mot moderpartiets syn, at Norge ikke lenger skal ta imot kvoteflyktninger så lenge Norge har et integreringsetterslep.
Hva et integrerings-etterslep er? At landet ikke klarer å sluse asylsøkere og kvoteflyktninger som har kommet, gjerne fra andre kulturer og utdanningsnivåer, inn i norsk språk, kultur og samfunnsliv. Det kan være en årsak til at gjeng- og ungdomskriminalitet vokser fram, noe det gjør til gangs i hele Skandinavia. Unge Høyres tankegang er at dette har noe å gjøre med at antallet som kommer, blir uhåndterlig.
Ungdomspartiet vil begrense innvandringspresset og «Kun gi beskyttelse til asylsøkere i Europa der politikken ikke bidrar til store folkevandringer, eller der asylsøkerne kommer fra våre nærområder.»
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Å endre asylsystemet vil med all sannsynlighet begrense den irregulære og ulovlige migrasjonen til Europa», legger de til.
Én ting er det ulogiske i å avvikle ordningen med kvoteflyktninger, der norske myndigheter etter avtale med FN inviterer akkurat så mange – eller få – de ønsker å ta imot. Da har man, i motsetning til asylsøkere som dukker opp ved landets grenser, kontroll. Men la nå det ligge.
Hva innbebærer selve resonnementet, at Norge ikke skal ta imot flyktninger, unntatt fra «nærområder» som Ukraina, så lenge samfunnet ikke er i stand til å integrere de som allerede er her? Å gjøre forskjell på ukrainske og andre flyktninger, ble for øvrig slått kraftig ned på da Drammen tidligere i år vedtok det.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPolitiker på hemmelig adresse
I Danmark var det så vidt sosialdemokratenes utlendings-politiske talsmann Fredrik Vad orket å delta på Folkemødet i juni, den danske politikk-festivalen som ligner på Arendalsuka.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen ellers så dynamiske politikeren føler seg slått ut etter å ha stått i stormen som Socialdemokraternes talsmann for innvandrings- og integreringspolitikk i seks måneder, og blitt skjelt huden full som rasist. Posisjonen har også gjort at han må bo på hemmelig adresse, skriver Altinget.
Bakgrunnen er en debatt som ligner på den Unge Høyre har reist. Det hele tok av etter innlegget Fredrik Vad holdt da Folketinget, danskenes parlament, 5. april diskuterte et spørsmål om regjeringens verdipolitikk for å møte angivelige utfordringer som følger av islamsk innvandring, og som presser danskene til å endre levevis og begrenser ytringsfriheten.
Det vanskelig helt å avvise det som ser ut til å være svenske erfaringer.
Vad innledet med å erkjenne det samme som ligger bak Unge Høyres landsmøtevedtak. Antallet innvandrere betyr noe, eller som han beskrev det:
– Det er lettere for Slagelse kommune å lære 50 mennesker i året dansk, enn 350 mennesker.
Artikkelen fortsetter under annonsenNår klanene infiltrerer
Det som virkelig provoserte, var at Vad påsto at det ikke lenger er nok å føre en verdipolitikk som fremmer utdannelse og sysselsetting blant utlendinger, sånn at de kan avholde seg fra kriminalitet.
For noen som virkelig har klart å komme seg opp og fram, bruker sin posisjon til å undergrave det danske samfunnet innenfra ved å samarbeide med kriminelle nettverk, sa han, og oppfordret alle til å lese en rapport et kriminalforebyggende råd i Sverige la fram 1. mars.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Den viser hvordan titusenvis av mennesker i klaner og bander og i bestemte etniske miljøer har infiltrert alle vesentlige sektorer i det svenske samfunn, fra det private til det kommunale til det statslige; embetsmenn, saksbehandlere, fengselsbetjenter og havnearbeidere.
Vad regner med at samme kultur gjør seg gjeldende i Danmark, som i Sverige, og lister opp eksempler: Vi hører om en politibetjent som ringer til et krisesenter og presser lederen til å oppgi navnet på en kvinne, en sosialrådgiver som dropper bestemte barnesaker, en familieterapeut som i stedet for å hjelpe barn ut av sosial kontroll, bidrar til at en forelder kan kidnappe sine barn og sende dem på en «gjenoppdragelses-reise».
Artikkelen fortsetter under annonsenFlere medier, blant dem Aftenposten, har også rapportert at slektsbaserte kriminelle nettverk kontrollerer forsteder og småbyer i Sverige. Medlemmer av kriminelle klaner infiltrerer ifølge svensk politi offentlige etater som arbeidsformidling, trygdekasse samt kommunestyrer.
Folketinget endte med å vedta at en stram, ansvarlig og konsekvent utlendingspolitikk med styr på antall flyktninger og innvandrere er nøkkelen til å bevare det danskene kaller «sammenhængskraften» i Danmark.
Ja, er det rasisme?
Reaksjonene lot ikke vente på seg.
I Fredrik Vads rasistiske menneskesyn blir du aldri dansk hvis du er muslim. Snakket hans om utlendings-innstramninger representerer en velkjent historisk logikk, skriver forskerne Peter Hervik og Tina Wilchen Christensen i en kronikk i Altinget.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe tenker på jødene som fram til 1920-tallet forsøkte å bli anerkjent som tyske borgere, uten å lykkes. Bare på grunn av sin etnisitet.
Artikkelen fortsetter under annonsenUansett nivået på integrasjon i det danske samfunn, kan muslimer da aldri forvente å bli akseptert som ekte dansker, skriver de.
Nå tok ikke Vad i sin tale i Folketinget ordet «muslimer» i sin munn, men med tanke på sammensetningen av fremmedkulturelle innvandrere og debatten rundt det, er ikke tanken fjern. Akkurat som vi så i NRKs visning av den danske dokumentarserien Den sorte svane om det brutale bandemiljøet i Danmark. Der hadde en tyrkisk muslim en framtredende skurke-rolle.
Men denne dokumentaren viste også at det slett ikke er innvandrede klansmedlemmer som nødvendigvis er infiltratørene i kommuner og advokatkontorer. Det var i stor grad «vaskekte» dansker som ble avslørt.
I Norge har heller ikke politimannen Eirik Jensen som ble dømt til 21 års fengsel for å ha hjulpet til med storstilt narkotikasmugling, innvandrerbakgrunn.
Artikkelen fortsetter under annonsenLikevel er det vanskelig helt å avvise det som ser ut til å være svenske erfaringer, at klanenes og bandenes medhjelpere også i betydelig grad dreier seg om «deres egne».
Hva med Norge? Vi vet lite om «svenske tilstander» når det gjelder infiltrering av medhjelpere for bander og klaner.
Men i diskusjonen om antall innvandrere og manglende integrering, er det ikke å komme fra at barneranerne og machete-ungdommen ser ut til å ha betydelige innslag av innvandreres etterkommere.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn gjennomgang av navnelister for straffesaker eksempelvis ved Oslo tingrett kan også bringe tankene hen på helt andre verdensdeler.
Og Aftenposten har dokumentert at Oslo kommune i et desperat forsøk på å få skikk på to ytterst voldelige brødre til og med sponset et opphold for dem i Somalia.
Kort og godt, det er noe galt her også. Men det har ingenting med innvandring å gjøre, men er et klassespørsmål, blir det sagt. Fattigdom og trangboddhet utløser kriminalitet. Og antagelser om sammenheng mellom innvandring og kriminalitet blir anklaget for å være fremmedfiendtlig og rasistisk.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er likevel vanskelig å komme unna Unge Høyres argument om at Norge ikke har klart å integrere godt nok innvandrere i det antall som allerede er her.
Og det er åpenbart en sammenheng, ikke motsetning, mellom forklaringene innvandring eller vanskelige sosiale kår. Folk med andre språk og fra andre kulturer som ikke raskt blir i stand til å få rimelig godt lønnet arbeid, de får nødvendigvis ikke samme bolig- og levestandard som gjennomsnittet.
Er det det som fører til kriminalitet – og i så fall, er Unge Høyre da helt på jordet?
Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.
( Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).