Stillheten bak fronten

«Palestinerne på Vestbredden er naturligvis fullstendig klar over at i byer som Tel Aviv lever folk til sammenligning i overflod», skriver Ingrid Rosendorf Joy, som nylig var i området.
«Palestinerne på Vestbredden er naturligvis fullstendig klar over at i byer som Tel Aviv lever folk til sammenligning i overflod», skriver Ingrid Rosendorf Joy, som nylig var i området. Foto: Caritas Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kontrastene tvinger oss til å stanse opp.

Stemmer: Ingrid Rosendorf Joys
Generalsekretær i Caritas (tidl. generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn)

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er en grunn til at kunstnere av alle slag, forfattere, billedkunstnere og musikere, er besatt av kontraster. Det er få ting som fascinerer oss mennesker mer enn tydelige motsetninger mellom lys og mørke, orden og kaos, støy og stillhet. Kontrastene tvinger oss til å stanse opp, bruke sansene våre og reflektere over hva de forteller oss.

Ingen opplever dette sterkere enn soldater som vender hjem fra fronten. Erich Maria Remarque skildrer denne erfaringen i boken «Intet nytt fra vestfronten». Paul Bäumer, bokens hovedperson, får dra hjem på permisjon, men oppdager at krigen har endret ham i en slik grad at han ikke lenger er i stand til å glede seg over gjensynet med familien og hjemstedet sitt, som han har savnet så sårt mens han har vært i skyttergraven.

Jeg har aldri vært i krig, men jeg har besøkt flere konfliktsoner. I sommer har jeg vært i Ukraina og Israel og Palestina som generalsekretær i Caritas Norge. Krigen i Ukraina har visse likheter med vestfronten under første verdenskrig. Det er en statisk krig av enorme proporsjoner, som fortærer store mengder materiell og mannskap. Frontlinjen er rundt tusen kilometer lang, vesentlig større enn vestfronten under første verdenskrig. Det er få steder i Ukraina som er fullstendig uberørt av krigen, luftangrep kan forekomme over hele landet og befolkningen har en egen app på smarttelefonene sine som varsler om dem. Likevel er det mange steder bak fronten som fremstår som uberørte, og hvor det er lett å glemme at den største krigen i Europa på snart åtti år utkjempes i landet. Sivile ukrainere går på jobb, sender barna på skole og i barnehagen, og går på kafé. For meg fremstår denne kontrasten som bemerkelsesverdig. For mange av soldatene som vender tilbake fra skyttergravene, kan den nok være brutal. En del av dem vil kanskje nikke gjenkjennende til skildringen av Paul Bäumers opplevelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sivilbefolkningen som bor nær frontlinjene er seg nok også svært bevisst kontrasten mellom deres egne liv og hverdagen til landsmenn som befinner seg lengre unna krigshandlingene. Da jeg spurte hvorfor folk i de krigsnære områdene ikke brukte appen som varslet om luftangrep, var svaret enkelt: De russiske rakettene og bombene treffer før man mottar varselet. De som klorer seg fast til livet nær fronten mangler mye. De russiske anstrengelsene for å slå ut strøm- og vanntilførselen har vært særlig effektive her. Hjelp fra Caritas, og andre organisasjoner, gjør det mulig å klare seg, men nøden er stor.

Å stanse krigene er hinsides vår makt, men vi kan gjøre mye for å lindre nøden de skaper.

Da jeg ankom Israel en drøy uke etter å ha vært i Ukraina, slo det meg at den samme kontrasten er å finne her. Israel kan minne om områdene i Ukraina som ligger et godt stykke unna fronten. Også i Israel går det flyalarmer når raketter sendes fra flere av nabolandene. Likevel er kontrasten enorm mellom dagliglivet i Israel og hverdagen på Gaza. I Jerusalem merker man riktignok at noe ikke er som før. Ikke minst er det et påtagelig fravær av turister, og stemningen er trykket, men på tross av enkelte skyteepisoder er det likevel relativt fredfullt her. I Tel Aviv er det derimot «business as usual». I kjøpesenteret, som er fulle av handleglade mennesker, er sikkerhetsvakten som skal gjennomsøke oss slumsete og slipper oss inn uten å se i veskene våre. Skyskraperne reiser seg mot himmelen i den travle byen, mens på Gaza ligger det meste nå i ruiner. I Tel Aviv kan man kjøpe seg alt man vil ha, men ikke trenger. I Gaza mangler man alt, inkludert livsnødvendigheter som vann, mat og medisiner. Og i Gaza er en svært stor andel av de drepte sivile, hvorav mange er kvinner og barn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var ikke mulig for meg å komme inn på Gaza denne gangen, og jeg reiste derfor i stedet rundt på Vestbredden. Her minner situasjonen mer om områdene like bak fronten i Ukraina. Liv går tapt også her, men åpenbart ikke i samme omfang som på Gaza. Den økonomiske situasjonen er derimot kritisk, ettersom hundretusenvis av mennesker har mistet muligheten til å forsørge familiene sine. Palestinerne på Vestbredden er naturligvis fullstendig klar over at i byer som Tel Aviv lever folk til sammenligning i overflod.

Å reflektere over kontrastene mellom fredfulle og krigsherjede områder kan forhåpentligvis tjene til noe godt. Dels ved å anspore oss til å gjøre enda mer for å hjelpe. Å stanse krigene er hinsides vår makt, men vi kan gjøre mye for å lindre nøden de skaper. Det er også en anledning til å minne seg selv på at konsekvensene av krigen kommer til å merkes lenge etter at våpnene har stilnet. Hadde Paul Bäumer overlevd krigen. ville han ha vært merket av den for resten av sitt liv. Det samme gjelder både soldater og sivile i Ukraina, og menn, kvinner og barn som har vært gjennom et mange måneder langt mareritt på Gaza.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).