Brakvalg for ytre høyre i Frankrike. Ingen bør være overrasket

Marine Le Pens høyrepopulistiske parti Nasjonal samling ble Frankrikes klart største i EU-valget og president Emmanuel Macron skriver ut nyvalg.
Marine Le Pens høyrepopulistiske parti Nasjonal samling ble Frankrikes klart største i EU-valget og president Emmanuel Macron skriver ut nyvalg. Foto: Ludovic Marin / Bertrand Guay / AFP/NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Landet som en gang var en nasjon med en felles kultur og identitet, er nå blitt et lappeteppe av øyer som ikke kjenner eller bryr seg om hverandre.

Stemmer: Tom Solstad
Skribent og forfatter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

I valget til Europaparlamentet ble Marine Le Pens høyrepopulistiske parti, Nasjonal Samling, Frankrikes klart største parti.

Valgresultatet viser at franskmenn forlater styringspartiene og går til de ekstreme. Hva er det som skjer i Europas politiske supermakt?

Noe er råttent i staten Frankrike

Verdens mest besøkte land kan skilte med høyhastighetstog, høy produktivitet og ingeniører av ypperste klasse. Samtidig er økonomien god.

I årene etter 2018 har bruttonasjonalproduktet i Frankrike vokst dobbelt så mye som i nabolandet Tyskland, og betydelig mer enn i land som Storbritannia, Italia og Spania.

En gang i tiden gikk skillelinjen mellom det tradisjonell katolske og kommunistene.

Samtidig er det åpenbart at Frankrike sliter. Et klart flertall av franskmenn mener at landets politikere er korrupte. På spørsmålet om man tror at egen familie vil ha bedre økonomi om fem år, svarer kun tolv prosent av franskmenn ja. Bare Japan ligger lavere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Franskmenn forlater styringspartiene og går til de ekstreme

Trenden er klar: franskmenn går til de ekstreme partiene.

I presidentvalget i 2022 viste første valgomgang at franskmenn flest ikke sto bak sittende president Macron. Folk flest ga sin stemme til en håndfull kandidater fra ekstreme, radikale eller populistiske partier.

Til sammen fikk disse ekstreme partiene 56 prosent av stemmene. Et klart flertall av franskmenn stemte med andre ord på partier godt plassert på ytterfløyene i politikken.

Bildet gjentok seg i valget til Europaparlamentet i 2024.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Frankrike polariseres

Frankrike har gjennomgått store endringer i løpet av de siste tiårene. Landet som en gang var en nasjon med en felles kultur og identitet, er nå blitt et lappeteppe av øyer som ikke kjenner eller bryr seg om hverandre.

En gang i tiden gikk skillelinjen mellom det tradisjonelle katolske og kommunistene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skillelinjen som gjorde seg gjeldende på 1900-tallet, har forsvunnet i takt med sekularisering, innvandring, globalisering og individualisering.

Nye trender har ført til en oppløsning av det nasjonale fellesskapet og en oppblomstring av nye identiteter og tilhørigheter basert på religion, etnisitet, region, klasse, livsstil eller politisk orientering.

Hva betyr det at stadig flere franskmenn lever parallelle liv?

Faglitteraturen peker på at lite samhandling skaper ulike normer og verdier. Det betyr at ulike grupper har ulikt syn på hva som er passende adferd. Det igjen betyr at samarbeid og tillit faller.

Når tilliten til andre grupper faller, trekker folk seg tilbake til egen gruppe. Folk trives som kjent best med mennesker de har mye til felles med.

Et av de tydeligste tegnene på at Frankrike har utfordringer, finner man i Edelmans årlige tillitsbarometer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På spørsmålet om franskmenn føler at landet er mer splittet enn tidligere, svarer 70 prosent bekreftende. Her befinner Frankrike seg helt i verdenstoppen.

Er franskmenn ekstremister?

Da France24 våren 2023 spurte franskmenn om hvem de foretrakk av den nåværende presidenten, Emmanuel Macron, og lederen av ytre-høyrepartiet Nasjonal Samling, Marine Le Pen, viste målingen et klart flertall for Le Pen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Var det fransk presidentvalg i dag, ville Le Pen få 55 prosent av stemmene, mot 45 til Macron.

Betyr det at franskmenn plutselig er blitt hele og halve fascister?

Nei. En viktig grunn til at flere franskmenn beveger seg mot ytre høyre er fordi de har fått nok.

Dagens franskmenn er usikre på landets og egen fremtid. De har ingen tiltro til at egen regjering vil gjøre livene deres bedre. På sentrale områder som kjøpekraft, kriminalitet og innvandring opplever flere at de tradisjonelle partiene ikke hører på vanlige folk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi snakker om vanlige mennesker som har mistet troen på at de styrende i Paris har kontroll.

Tilliten franskmenn har til egne ledere er i fritt fall. Det er derfor stadig flere vanlige franskmenn forlater styringspartiene og går til de ekstreme.

Og sakte, men sikkert smuldrer samfunnslimet opp.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).