Forsknings-funn om Nato etter Krim:Se, Putin fikk blåst opp Natos selvbilde

Natos generalsekretær Jens Soltenberg.
Natos generalsekretær Jens Soltenberg. Foto: Ozan Kose / AFP(NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter annekteringen av Krim har Nato begynt å kalle seg forsvarer av en «regelbasert verdensorden». Det kan slå tilbake på tilliten i en verden som oppfatter at Nato-landene selv tillater seg noe helt annet.

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er noe av konklusjonene i en artikkel de tre Nupi-forskerne Paul David Beaumont, Kristian Lundby Gjerde og Julie Wilhelmsen har publisert, og som burde utløse debatt om Natos nye selvbilde.

For stikk i strid med det mange antar, har Natos selvforståelse ikke vært konstant, men endret seg siden Russland innlemmet Krim i 2014 og gikk til krig i Ukraina i 2022.

Jeg må innrømme at tesen deres i artikkelen Reimagining NATO after Crimea: Defender of the rule-based order and truth? (Endret syn på Nato etter Krim: Forsvarer av en regelbasert orden og sannhet?) ga meg en overraskelse:

At Nato som følge av sine sikkerhetsmessige reaksjoner på Russlands agering på østlig flanke, har endret synet på hva deres oppgaver er.

Nå framstiller Nato seg ikke bare som en regional forsvarsallianse, men en allianse som skal beskytte en regelbasert verdensorden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men har «vi» ikke sagt det hele tida, da, at «vi» i motsetning til de andre og stygge kreftene (Russland, etter hvert Kina?) hver dag står opp for folkeretten?

Jo, det kan være at vi har omtalt USA og «Vesten» i den retningen. Men Nato? Tro det eller ei, det har ikke Nato gjort før nå.

Tre gode kampsaker i nye Nato

Forskerne har søkt i tusenvis av Nato-dokumenter fra 1996 og fram til i dag, og fant at uttrykk som «regelbasert verdensorden» først dukket opp i Nato-sammenheng etter 2014. Og så fikk begrepet fart på seg, viser forskerne med statistikk fra Natos skriverier i ettertid.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Eller som Nato-sjef Jens Stoltenberg sa i 2021 om prosessen med å utvikle Nato mot 2030:

– For det første skal vi styrke samholdet. Vi skal også ha et utvidet perspektiv på sikkerhetsspørsmål og spille en større rolle når det gjelder å sikre en regelbasert verdensorden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg til å definere seg som en forsvarer av global verdensorden, finner forskerne at ytterligere to nye kampområder har blitt innlemmet i det Nato nå ser som sitt mandat:

  • En kilde til sannhet og fakta i en verden av falske nyheter.
  • Drivkraft for å bygge opp landenes utvidede motstandskraft, altså samfunnets ikke-militære beredskap for å motstå Russlands undergraving av verdensordenen ved hjelp av hybrid krigføring. Dermed beveger Nato seg for første gang inn i det sivile samfunn.

Dobbeltmoralen slår tilbake

Hvordan virker så dette?

Forskerne hevder at denne utvidelsen av identitet paradoksalt kan undergrave de samme intensjonene.

Natos forsøk på å få til en global fordømmelse og isolasjon av Russland etter angrepet på Ukraina, har falt pladask til jorda. Med å legge den moralske lista så høyt som forsvarer av verdensordenen, oppfatter omverdenen Nato som dobbeltmoralsk.

Vel kan potensielle allierte i «Det globale sør» være enige i at Russlands angrep på Ukraina er brudd på menneskerettighetene. Men de har jo sett at vestlige makter har utført like voldelige, urettferdige og udemokratiske intervensjoner, fra Vietnam til Irak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi kunne føyd til Natos 14.000 bombetokt over Jugoslavia i 1999 – uten FN-mandat. I våre dager kan det nevnes at Natos fremste medlem, USA, fôrer Israel med våpen og penger så de kan fortsette sin krig i Gaza og fortsatt kolonisering av Palestina.

Omverdenen får også demonstrert USAs holdning til verdensorden ved at Representantens hus i Kongressen torsdag vedtok sanksjoner mot den Internasjonale straffedomstolen ICC(!). Grunnen er ICCs arrestordre mot Natanyahu og Hamas-ledere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dermed oppstår det likegyldighet, ja, aggresjon, noen steder ute i verden mot Natos forsøk på å få til fordømmelse og tilslutning til Vestens sanksjoner mot Russland.

Ydmykt og sterkere?

«BRICS-toppmøtet i Sør-Afrika i forrige uke var en slags global folkeavstemning om USA og Vesten. Det var en avstemning Vesten tapte med glans, skrev Dagbladets Morten Strand i fjor høst.

Artikkelen fortsetter under annonsen

BRICS er en sammenslutning av Brasil, India, Kina, Sør-Afrika og en rekke andre land som ønsker en motvekt mot det USA-ledede Vesten. Deres fremste eksempel på at at den eksisterende verdensorden er hyklersk og usunn, er invasjonen av Irak i 2003 – begrunnet med en regelrett løgn.

De tre Nupi-forskernes konklusjon er at Nato med sitt nye narrativ nekter å vedgå og ta ansvar for sine tidligere feil, eller å kritisere ledende medlemmers brudd på de samme reglene for verdensorden Nato påberoper seg å forsvare. Dermed svekkes Natos muligheter for å oppnå en global allianse mot Russland.

Nato trenger partnere i en multipolar verden. Artikkelen konkluderer med at alliansen ville tjene på en historie om seg selv som får resonans også utenfor medlemmenes grenser. Da må man forholde seg til fortidas feilgrep og lytte til legitim kritikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det vil kanskje resultere i et mer ydmykt narrativ, men likevel gjøre Nato sterkere, skal vi tro forskerne.

Så gjenstår det å se om Nato vil slakte sine svin på skogen, eller konsentrere seg om bomber og granater.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).