Foran EU-parlamentsvalget:Når europeere setter bort makta til andre

Parlamentet er ett av hjørnene i EUs makttriangel, som i tillegg består av Ministerrådet og Kommisjonen, skriver ABC Nyheters kommentator Thomas Vermes.
Parlamentet er ett av hjørnene i EUs makttriangel, som i tillegg består av Ministerrådet og Kommisjonen, skriver ABC Nyheters kommentator Thomas Vermes. Foto: rarrarorro / Shutterstock / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Til uka skal innbyggerne i 27 europeiske land – uten noen felles debatt – velge et EU-parlament som står over deres eget parlamentariske demokrati. Og jammen vil det påvirke oss også.

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvordan ville du like om Italias statsminister Giorgia Meloni og Frankrikes presidentkandidat Marine Le Pen fikk overordnet makt over dine nasjonale folkevalgte?

Eller omvendt, hvis du stemmer Høyre og plutselig fikk spanske, bulgarske, nederlandske og andre sosialdemokrater til å styre over de politikerne du selv har valgt her hjemme?

Problemstillingen aktualiseres i uka vi går inn i, for fra torsdag til søndag avholder EU sitt parlamentsvalg, noe som skjer hvert femte år.

Parlamentet er ett av hjørnene i EUs makttriangel, som i tillegg består av Ministerrådet og Kommisjonen. Som det eneste direktevalgte organ i EU får parlamentet betydelig makt over medlemslandene.

Når andre har makta

Nå er ikke vi der, siden vi ikke er medlem av EU. Men jo, da. Gjennom EØS-avtalen vil EUs parlamentarikere drysse noe styring over Norge også.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Så kan du innvende at vi ikke får det som vil vil bestandig i nasjonale stortingsvalg heller. Forskjellen er at i EU blir parlamentet valgt etter stemmegiving i 27 land. 27 land uten noen felles, folkelig offentlighet eller agenda som kan utgjøre en balanse mot den politiske eliten de sender til Brussel.

Om de skulle hatt noen felles offentlighet, måtte den utøves i en union med 24 offisielle språk.

I Norge har vi i det minste valgkamp som foregår i en nasjon der alle borgere forstår hva som foregår, og problemstillingene er felles.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tenk så tungt der er å snu bare norske politikere i norske saker, som striden om business-modell for sykehusene, som en «new public management»-glad statsminister Jens Stoltenberg i sin tid gikk i spissen for. Og som følges opp av at makthaverne, vel og merke de norske, vil omgjøre Ullevål sykehus til eiendomssalg og stappe pasientene inn på for små nye sykehusarealer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nesten så man blir fristet til å gjenta fortidas uttrykk: «Det er høl i gjerdet på Gaustad!» Men å få snudd politiker-flertallet? Det er tungt nok i ett land.

I Tyskland, Hellas og Portugal vil helt andre problemstillinger stå på den politiske dagsorden. Hvilke kamper folkelige bevegelser engasjerer seg i, er forskjellig i alle landene som det drives valgkamp i – til et felles parlament.

Det kalles en union.

Høyre om!

Så hvordan ser utsiktene ut foran valget som avsluttes om en uke?

Det mest iøyenfallende er at «ytre høyre»-partiene går fram til 184 av 720 mandater og dermed blir flere enn grupperinga Høyre er assosiert medlem i, det kristen-konservative EPP (Det europeiske folkeparti).

EPP ligger an til å få 170 plasser, svakt ned fra 176, ifølge Politicos siste valgbarometer.

Sosialdemokratene i Den progressive alliansen av sosialister og demokrater (S&D) holder seg på 144.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De liberale partiene samlet i gruppa Renew Europe (Forny Europa) og De grønne (Greens - European Free Alliance) ser ut til å gå på en skikkelig smell. Førstnevnte ned fra 101 til 76, sistnevnte fra 73 til 41.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og «SV-partiene» i gruppa GUE-NGL? De ser ut til å skrumpe fra 38 til 32 seter.

Lukter vi svidde bremseklosser fra EUs klimapolitikk kommende fem år?

Ytre høyre ikke spedalske lenger

Det ser ut til at det samme kan skje i EU, som i Sverige.

EPP kan komme til å oppheve diagnosen spedalsk på ytre høyre og inngå samarbeid med dem, slik som dagens høyreregjering i Sverige regjerer på Sverigedemokratenes nåde.

EPPs spisskandidat Ursula von der Leyen er på frierføtter til Italias statsminister Giorgia Meloni, som riktignok har moderert seg, men inntil nylig har hatt fascist-stempel på seg.

Noe som i så fall får sosialdemokratene i S&D til å steile. Da vil de ikke ha noe samarbeid med EPP lenger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ytre høyre er riktignok ikke så sterke som tallene tilsier, fordi de er splittet i to partigrupper, Europeiske konservative og reformister (ECR), og den som regnes som aller ytterst, Identitet og demokrati (ID).

I EU-parlamentet gir det penger og innflytelse å tilhøre en gruppe, som må bestå av minst 23 medlemmer fra minst en fjerdedel av medlemslandene. Ytre høyre har også en rekke frigjengere. Sist ut var det store tyske partiet Alternativ for Tyskland (AfD), som forrige uke ble kastet ut av ID på grunn av nazi-uttalelser.

Ungarns regjeringsparti Fidesz er også hjemløse men sonderer terrenget for muligheten til å slutte seg til en av gruppene etter valget. Men også for ECR og ID er Fidesz kontroversielle for sin motstand mot våpenstøtte til Ukraina.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dersom ID etter å ha kvittet seg med «liket i lasta», AfD, blir spiselige for ECR og de to slår seg sammen, blir det en mektig gruppering.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med Viktor Orbán ved EU-roret

Som om det ikke blir nok høyredreining:

1. juli overtar Ungarn, under ledelse av sin kjente og stridbare statsminister Viktor Orbán, det halvårlige presidentskapet i EU. Sånn presenterer han seg på nettstedet X (tidligere twitter):

Og her er Ungarns fem prioriterte saker i leder-posisjon, slik han presenterte dem i et intervju med franske Le Point onsdag:

  1. Bekjempe migrasjon. Ungarn er uenig i EUs ferske migrasjonspakt og vil begrense innvandringen mer enn pakten går inn for.
  2. En rasjonell debatt om Russlands krig i Ukraina. Det holder ikke å si at "Vladimir Putin kan ikke vinne". Kostnadene med, og målet for krigen for Europa må klargjøres.
  3. Det grønne skiftet må revurderes før det dreper Europas industri.
  4. Styrke Europas forsvarsevne.
  5. Utveksle erfaringer med å håndtere den demografiske krisen i Europa uten å ty til immigrasjon.


Sånn ser de politiske vindene ut til å fly i EU for tida. En annen gang kan det blåse i andre retninger.

Uansett hvilken vei, legger store deler av befolkningene på vårt kontinent en stadig større del av myndigheten til å utforme sin framtidige skjebne i hendene på andre enn sine nasjonale folkevalgte.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).