Barnehagesektoren trenger stabile rammevilkår for å sikre investeringer og utvikling, skriver forfatteren. Her fra Elvetun barnehage i Hammerfest. Foto: Ole Berg-rusten / NTB
Et angrep på den norske barnehagemodellen
Det er nettopp miksen mellom de offentlige og de private som gir nordmenn et trygt, godt og variert barnehagetilbud.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
En av grunnplankene i den norske velferdsmodellen er at både kvinner og menn er i arbeid, og en vesentlig forutsetning for å få dette til er full barnehagedekning. Dette ble oppnådd i 2006 som et resultat av det tverrpolitiske barnehageforliket.
Denne modellen settes nå i spill av regjeringens forslag til ny barnehagelov.
I utgangspunktet er det positivt at barnehageloven gjennomgås på nytt, ettersom sektoren har modnet seg siden begynnelsen av 2000-tallet. Dessverre har regjeringen sendt ut et forslag på høring som hverken barnehagesektoren eller kommunene er tjent med. Forslaget til ny barnehagelov vil gi den enkelte kommune ansvar for utforming av tilskudd som i dag er basert på nasjonale grunnregelverk. I tillegg vil kommunene få inngripende mulighet til å detaljstyre private barnehagers organisering og drift.
Barnehageforliket er en politisk suksesshistorie, som viser hva som er mulig når ideologiske dogmer blir lagt til side i Stortinget. Da forliket ble inngått i 2003 stod 23.000 på venteliste til barnehageplass. En av forutsetningene for at full barnehagedekning kunne oppnås knappe tre år etter dette, var prinsippet om likebehandling av private og kommunale barnehager.
Det er nettopp miksen mellom de offentlige og de private som gir nordmenn et trygt, godt og variert barnehagetilbud. I min kommune, Bergen, er flertallet av barnehagene private, og sammen med gode kommunale barnehager utgjør de et mangfold som bør vernes om og utvikles.
Kommunene vil drukne i byråkrati
Utkastet til ny barnehagelov vil gi kommunene ansvar for utforming av tilskudd i sin helhet. Tanken om å styrke det lokale selvstyret er god, men veien til helvete er som kjent brolagt med gode intensjoner. Kommunene skal vurdere utgifter til administrasjon, pensjon og eiendom uten å fravike likebehandlingsprinsippet. I tillegg gis det inntrykk av det vil være provenynøytralt og ikke gi økte utgifter.
For noen er det et problem i seg selv at det tjenes penger på oppvekst og omsorg.
Det er vanskelig å se for seg at dette vil fungere i praksis uten omfattende administrasjonskostnader som vil gå på bekostning av de andre tjenestene kommunene har ansvar for. Spesielt små kommuner vil rammes av dette.
I tillegg åpner regjeringen opp for at kommunene skal kunne redusere antall plasser som en privat barnehage er godkjent for, og sette tak på kostpenger. Kort oppsummert vil disse forslagene utfordre likebehandlingsprinsippet og skape usikkerhet for investeringer i sektoren.
Omsorg, entreprenørskap og valgfrihet
Barnehagesektoren trenger stabile rammevilkår for å sikre investeringer og utvikling. Et grunnregelverk definert på nasjonalt nivå er best egnet til dette.
For noen er det et problem i seg selv at det tjenes penger på oppvekst og omsorg. Den samme bekymringen ser vi ikke når for eksempel en maskinentreprenør gjør oppdrag for kommunen.
Det synes jeg er rart. Også barnehagesektoren burde være en naturlig arena for entreprenørskap og innovasjon.
Uansett er de private barnehagene en grunnleggende del av den norske barnehagemodellen, som har sikret full barnehagedekning med et godt og variert tilbud som gir familier valgfrihet. Regjeringens forslag til ny barnehagelov setter hele denne modellen i fare.
Dette er nok et eksempel på at valgfrihet ikke er noe som kommer av seg selv – det må kjempes for.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
