Maten blir neppe særlig billigere av å kutte momsen

«Ingenting ville vært bedre enn om det faktisk var slik det fungerte». skriver forfatteren om momskutt. Her dagligvarekjedene Coop Extra og Kiwi, som har butikker side om side på Sætre Nærsenter.
«Ingenting ville vært bedre enn om det faktisk var slik det fungerte». skriver forfatteren om momskutt. Her dagligvarekjedene Coop Extra og Kiwi, som har butikker side om side på Sætre Nærsenter. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ingen grunn til å tro at det blir særlig billigere å handle i butikken dersom momsen på mat kuttes. Noen varer vil bli rimeligere, men ikke alle.

Stemmer: Hilde Alvsåker
Juridisk rådgiver i Skattebetalerforeningen

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Starten på et nytt år er ofte traurig. Etter høytid og feiring i desember, er vi flere som må snu og vende på kronen for å få den til å vare lenger. Vi blir heller ikke hjulpet av markedet hvor prisene bare øker og øker. Selv om en og annen tilbudskampanje hjelper, holder disse ikke i det lange løp.

Igjen ser vi at flere argumenterer for at matmomsen bør kuttes for å gjøre hverdagen lettere for vanlige folk. Stavanger Aftenblad har ved et par anledninger argumentert for momskutt. Både kutt på mat generelt og kutt på sunn mat spesielt. Det siste forslaget ligner på måten momsen ble kuttet for å få nordmenn til å kjøpe elbiler.

For ikke lenge siden slo Fremskrittspartiets Hans Andreas Limi fast at en halvering av matmomsen vil få matvareprisene ned mot normale nivåer.

Ingenting ville vært bedre enn om det faktisk var slik det fungerte. Det hadde hjulpet godt i dyrtiden. Men erfaringene fra da matmomsen ble halvert på begynnelsen av 2000-tallet, viste at prisene ikke gikk ned like mye som momssatsen ble satt ned. To år etter reduksjonen skrev forsker Randi Lavik ved SIFO et prosjektnotat som er nedslående lesning for dem som håper på rimeligere matvarer. Her står det at på to år: «gikk prisene på mat og alkoholfri drikke opp med 6,5 prosent, mot 3,1 prosent for prisene totalt» og dermed «er to-tredjedeler av merverdireduksjonen 'spist opp'».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Ofte kan det være fristende å benytte avgiftssystemet til å få ekstra gjennomslagskraft for politikk. Det virket så godt med elbil, og for pressen har det fungert utmerket.

Også i andre land gjøres den samme erfaringen. På begynnelsen av 2023 avskaffet spanske myndigheter matmomsen som et bidrag til å få ned inflasjonen. På vårparten var matprisene opp 16 prosent, ni måneder senere i september hadde prisene på mat økt med 49 prosent. Det kan altså se ut til at når momsen kuttes, går ikke matvareprisene nødvendigvis ned tilsvarende. Dette handler om tilbud og etterspørsel. Den som selger en vare vil prise denne til det kundene er villige til å betale for den. For varer der det er størst konkurranse, vil vi se lavere priser. Mens andre varer vil nok bli brukt til å sikre selgers marginer.

Et annet argument for ikke å kutte i matmomssatsen kom lederen av Skatteutvalget, professor i samfunnsøkonomi Ragnar Torvik, med i flere intervjuer: En reduksjon av matmomssatsen vil først og fremst komme de med høyest inntekt til gode. Dette fordi denne gruppen bruker opp mot fire ganger mer på mat enn de med lavest inntekt. I den grad matvareprisene altså skulle bli noe redusert, vil besparelsen være langt større for de med høyest inntekt, og ikke de tiltaket først og fremst er rettet mot – forbrukere med dårlig råd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ofte kan det være fristende å benytte avgiftssystemet til å få ekstra gjennomslagskraft for politikk. Det virket så godt med elbil, og for pressen har det fungert utmerket. Samtidig skaper det et fragmentert og uforutsigbart momssystem om det skal styres av politiske målsettinger.

Når forslaget er dyrt, og virkningen er høyst usikker, kan det være bedre å se på andre løsninger, for eksempel andre skatteletter eller direkte støtte.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).