Lillebjørn Nilsen og Ole Paus hadde fortjent å bli begravet av Norge

De samlet nasjonen rundt musikken sin i et halvt århundre. De trøstet hele Norge etter 22. juli-terroren. Er de bare feil type kunstnere til å motta begravelse på statens bekostning?

Ole Paus (1947 – 2023) og Lillebjørn Nilsen (1950 – 2024) var blant Norges aller mest folkekjære artister i 50 år.
Ole Paus (1947 – 2023) og Lillebjørn Nilsen (1950 – 2024) var blant Norges aller mest folkekjære artister i 50 år. Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen
Kommentar: David Stenerud
Redaktør, ABC Nyheter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter krigen har 70 nordmenn fått begravelse på statens regning. Av disse var 23 politikere. Det var krigshelter og krigsfanger, forfattere og komponister, idrettsfolk og oppdagere. Billedkunstnere, militære og skuespillere. Men ikke én musikkartist. Det nærmeste var Erik Bye i 2004, men han var veldig mye annet enn visesanger.

Den siste som ble begravet på statens bekostning var samfunnsdebattant og komiker Shabana Rehman, som døde i 2022. Det året fikk tre nordmenn denne æren ved sin bortgang. I fjor og hittil i år har det vært ingen.

Disse har fått begravelse på statens regning

Thomas Konow, siste gjenlevende eidsvollsmann, 1881.

Evald Pauss, turnuslege, 1890.

Johan Sverdrup, tidligere statsmininster, 1892.

Baard Madsen Haugland, tidligere statsråd, 1896.

Henrik Ibsen, dramatiker, 1906.

Johannes Steen, tidligere statsmininster, 1906.

Jonas Lie, forfatter, 1908.

Torkel Halvorsen Aschehoug, professor, 1909.

Edvard Grieg, komponist, 1909.

Bjørnstjerne Bjørnson, dramatiker og forfatter, 1910.

Johan Svendsen, komponist og dirigent, 1911.

Gerhard Henrik Armauer Hansen, lege, 1912.

Emil Stang, tidligere statsmininster, 1912.

Wilhelm Christophersen, tidligere utenriksmininster, 1913.

Klaus Hansen, lege og politiker, 1914.

Gina Krog, kvinneaktivist, 1916.

Ernst Sars, historiker og politiker, 1917.

Carl Berner, tidligere stortingspresident, 1918.

Francis Hagerup, tidligere statsminister, 1921.

Thorvald Lammers, komponist og operasanger, 1922.

Otto B. Halvorsen, statsmininster, 1923.

Arne Garborg, forfatter, 1924.

Christian Michelsen, statsminister, 1925.

Fridtjof Nansen, polfarer og forsker, 1930.

Peder Kolstad, statsmininster, 1932.

Erik Werenskiold, maler og tegner, 1936.

Oscar Wisting, polfarer, 1936.

Christian Sinding, komponist, 1941.

Ivar Borgersen, kontorsjef, 1942.

Kristian Kristiansen, grønlandsfarer, 1943.

Ofre etter bombing av Norsk Hydro, 1943.

Ragnvald Hvoslef, offiser og politiker, 1944.

Sigrid Undset, forfatter, 1949.

Anders Sandvig, museumsdirektør, 1950.

Johan Nygaardsvold, tidligere statsminister, 1952.

Aldor Ingebrigtsen, lagtingspresident, 1952.

Fartein Valen, komponist, 1952.

Kristian F. Monsen, tidligere stortingspresident, 1954.

Helmer Hansen, polfarer, 1956.

Just Knud Qvigstad, tidligere statsråd, 1957.

Oscar Torp, tidligere statsmininster, 1958.

Eivind Berggrav, tidligere biskop, 1959.

Olav Bjåland, polfarer, 1961.

Otto Ruge, general, 1961.

Olav Bruvik, statsråd, 1963.

Carl Joachim Hambro, tidligere stortingspresident, 1964.

Johan Scharffenberg, tidligere overlege, 1965.

Reidar Holtermann, general, 1966.

Johan Falkberget, forfatter, 1967.

Nils Langhelle, stortingspresident, 1967.

Arnulf Øverland, forfatter, 1968.

Trygve Lie, tidligere statsråd, 1969.

Hallvard Lange, tidligere utenriksminister, 1970.

Tarjei Vesaas, dikter, 1970.

Gunnar Jahn, tidligere finansminister og sjef i Norges Bank, 1971.

Terje Wold, høyesterettsjustitiarius, 1972.

Sonja Ludvigsen, statsråd, 1974.

Toralf Øksnevad, programdirektør, 1975.

John Lyng, tidligere statsminister og utenriksminister, 1978.

Trygve Brattelie, tidligere statsminister, 1984.

Harald Sæverud, komponist, 1992.

Erling Stordahl, senterleder, 1994.

Leif Juster, skuespiller, 1995.

Haldir Moren Vesaas, forfatter, 1995.

Jan P. Syse, tidligere statsmininster, 1997.

Birger Ruud, skihopper, 1998.

Rolv Ryssdal, president for Den europeiske menneske­rettighetsdomstol, 1998.

Per Aabel, skuespiller, 1999.

Helge Ingstad, forsker og forfatter, 2001.

Nils Aslak Valkeapeää, kunstner, 2001.

Jakob Weidemann, maler, 2001/2002.

Thor Heyerdahl, forsker og oppdager, 2002.

Kjell Aukrust, kunstner, 2002/2003.

Johs. Andenæs, tidligere professor, 2003.

Ludvig Walentin Karlsen, leder for Evangeliesenteret, 2004.

Erik Erikssønn Bye, visesanger, forfatter, programleder, 2004.

Per Borten, tidligere statsminister, 2005.

Kristian Ottosen, motstandsmann og forfatter, 2006.

Lars Korvald, tidligere statsmininster, 2006.

Jens Christian Hauge, tidligere forsvarsmininister og justisminister, 2006.

Bjørn Egge, tidligere general, 2007.

Julius Paltiel, konsentrasjonsleirfange, 2008.

Arne Næss sr, professor og filosof, 2009.

Guttorm Hansen, tidligere stortingspresident, 2009.

Arne Nordheim, komponist, 2010.

Wenche Foss, skuespiller, 2011.

Grete Waitz, friidrettsutøver, 2011.

Gunnar Sønsteby, motstandsmann, 2012.

Hjalmar Johan «Hjallis» Andersen, skøyteløper, 2013.

Jo Benkow, tidligere stortingspresident, 2013.

Rolv Wesenlund, skuespiller, 2013.

Samuel Leon Steinmann, siste gjen­levende norske jøde deportert i 1942, 2015.

Wilhelm Mohr, jagerflyer under andre verdenskrig, 2016.

Jørgen Hårek Kosmo, tidligere forsvarsminister, 2017.

Odvar Nordli, tidligere statsminister, 2018.

Joachim Holmboe Rønneberg, krigshelt, 2018.

Ragnar Ulstein, krigshelt og forfatter, 2019.

Kim Friele, frontkvinne for homosaken og forfatter, 2021.

Kåre Willoch, tidligere statsminister, 2021.

Rosemarie Køhn, tidligere biskop, 2022.

Toralv Maurstad, skuespiller og teatersjef, 2022.

Shabana Rehman, skribent og samfunnsdebattant, 2022.

Kilde: NRK/SMK/Wikipedia

Det reiste en viss debatt da staten ikke ville bekoste Ole Paus’ begravelse i januar. Mannen bak «Innerst i sjelen». Mannen bak nasjonalhymnen og trøstesangen fra tiden etter 22. juli, «Mitt lille land». Han som hadde vært de svakes stemme, og en av de viktigste kritiske røstene i norsk offentlighet i over 50 år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå er Lillebjørn Nilsen død. Kanskje den aller mest samlende artisten vi har. Elsket av alle. Han som i 1982 ga ut det mange mener er det beste norske albumet noen sinne i 1982, «Original Nilsen» – med eviggrønne sangskatter som «Tanta til Beate», «Vinterbror», «Fin frokost», «Crescendo i gågata», «Se alltid lyst på livet» og «God natt Oslo». Medlem av gitarkameratene og mannen bak den norske versjonen av «Barn av regnbuen», også den en av de viktigste tonene fra tiden etter terrorangrepene i 2011.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Hvor mye viktigere for Norge kan man være enn artister og låtskrivere som treffer oss alle? Som når oss som nasjon. Over et halvt århundre.

«Begravelse på statens bekostning gis til personer som har gjort en fremragende og helt særskilt innsats for landet eller for det norske samfunnet. Det er ikke faste regler for hvem som begraves på statens bekostning », har kommunikasjonssjef ved Statsministerens kontor, Anne Kristin Hjukse tidligere uttalt til NRK.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De som har mottatt begravelser på statens regning er hedersmennesker. Men hva er grunnen til at det ikke finnes artister blant dem? Hvor mye viktigere for Norge – samfunnet, kulturen, felles, samlende opplevelser – kan man være enn artister og låtskrivere som treffer oss alle? Som når oss som nasjon. Over et halvt århundre.

Handler det om en nedvurdering av populærmusikken, som visesang-sjangeren må regnes som en del av?

Jeg vet ikke, men det er mange av oss som synes at Ole Paus og Lillebjørn Nilsen burde blitt begravet på statens bekostning.

Det hadde de fortjent.

Og for oss som samfunn hadde det gjort godt å få lov til å gi det til dem.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).