Åpen for alle - alltid

Norge prøver fortsatt å være en klimavennlig oljenasjon, men presset mot oljepolitikken øker

Norge kan vanskelig kalles et av de mest klimaambisiøse landene i verden når regjeringen tar hensyn til olje- og gassnæringens interesser i sine klimastandpunkt, skriver nisjeredaktør Elisabeth Bergskaug i denne analysen.
Norge kan vanskelig kalles et av de mest klimaambisiøse landene i verden når regjeringen tar hensyn til olje- og gassnæringens interesser i sine klimastandpunkt, skriver nisjeredaktør Elisabeth Bergskaug i denne analysen. Foto: Javad Parsa / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke mulig å nå klimamålet i 2050 uten en plan for sluttfasen til olje og gass, ifølge Klimautvalget 2050. Likevel vil Støre-regjeringen verken lage en plan eller avblåse klimamålet. Spagaten mellom klimapolitikk og oljepolitikk vokser i takt med klimaendringenes alvor og økende internasjonalt press.

Stemmer: Elisabeth Bergskaug – Altinget
Nisjeredaktør, Klima og Energi

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Denne analysen ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

«Fakta må ha makta», pleide tidligere klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) å si hver gang han mottok en ny fagrapport om klimatiltak eller naturens tilstand.

Faktum er at juli, august, september og oktober 2023 alle var de varmeste månedene av sitt slag registrert i moderne tid, med så ekstreme rekordmarginer at klimaforskere sliter med å forstå at det er sant .

Faktum er at brenning av fossil energi er den viktigste årsaken til menneskeskapte klimaendringer, og at det globale fossil-forbruket fremdeles ikke har nådd toppen.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Faktum er at verden har planer om å produsere mer enn dobbelt så mye olje, kull og gass som det er rom for hvis verden skal begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader (110 prosent mer), ifølge den ferske produksjonsgaprapporten fra FNs miljøprogram .

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel gjenspeiles ikke dette i politikken til regjeringen Espen Barth Eide er en del av, og det er ingenting som tyder på at Støre-regjeringen vil endre kurs i petroleumspolitikken.

Oljepolitikk som om klimaendringer ikke finnes

I Norge har vi lenge hatt én klimapolitikk og én oljepolitikk, der de to saksområdene har vært holdt adskilt fra hverandre og behandlet som to ulike ting.

Kun klimapolitikk som olje- og gassbransjen kan leve med eller som gagner dem, har fått flertall på Stortinget. Industrien har gått med på å kutte utslipp i produksjonen av olje og gass gjennom elektrifisering og energieffektivisering. De har imidlertid ikke gått med på å kutte selve produksjonen – der de store pengene og utslippene ligger.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere norske regjeringer har jobbet aktivt for at Norge skal ta en lederrolle innen karbonfangst og –lagring (CCS) og blått hydrogen – som produseres av fossil gass med CCS. Både CCS og hydrogen trengs sannsynligvis i det grønne skiftet, men begge deler kan kombineres med fortsatt utvinning av olje og gass. Selv om utviklingen for de to teknologien fremdeles har kommet kort, er svært kostbar, og det foreligger få konkrete planer om produksjon av blått hydrogen, legitimerer retorikken en stø kurs i oljepolitikken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det politiske flertallet har så langt latt olje- og gassutvinningen fortsette nærmest som om det ikke finnes klimaendringer, og dermed skilt klimapolitikken fra oljepolitikken.

Utfordringen er at dette blir stadig vanskeligere å fortsette med etter hvert som konsekvensene av klimaendringene blir mer alvorlige og omfattende, uten at utslippene går ned. Samtidig øker det internasjonale presset for å ta klimaproblemet ved roten, og fase ut olje, kull og gass.

Flere land ønsker tøffere utfasing av fossil energi enn Norge

Under klimatoppmøtet COP26 i Glasgow for to år siden ble fossil energi for første gang nevnt i en slutterklæring fra et klimatoppmøte. Verdens land ble enige om å fase ned bruken av kullkraft uten CO2-fangst ( phase down unabated coal power ). Siden har flere land jobbet for en sterkere formulering: å fase ut all fossil energi.

Fossil-formuleringen ble en stor dragkamp på fjorårets klimatoppmøte i Sharm el-Sheikh, men den ble ikke forsterket. Det er ventet å bli en enda større sak under årets klimatoppmøte i Dubai. Norge er et av landene som jobber for å styrke formuleringen, men vil beholde unabated -forbeholdet, som åpner for at man kan fortsette med olje, kull og gass så lenge CO2-en fanges.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter intern strid landet EU på samme standpunkt . Men naboland som Danmark, Finland og Island vil helst ha en slutterklæring uten unabated- forbeholdet. Det er urealistisk å få med land som Saudi-Arabia og Russland på sterkere fossil-formuleringer, og en formulering som ikke åpner for noe fossil energi kommer neppe til å gå gjennom uansett.

Det kan derfor virke ubetydelig å kjempe for å fjerne ordet unabated fra slutterklæringen på nåværende tidspunkt, men standpunktet peker ut de aller mest ambisiøse klimalandene i verden, og Norge er ikke blant dem.

Norge har lenge vært et aktivt medlem av en internasjonal høyambisjonskoalisjon for klima . Nå har Norge latt være å underskrive de siste fem uttalelsene fra koalisjonen . Samtlige tar til orde for en rask utfasing av all fossil energi, og flere av dem advarer mot å bruke CO2-fangst-teknologier ( abatement technologies ) til å forlenge fossilalderen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidligere klimaminister Espen Barth Eide har sagt til Altinget at Norge ikke har skrevet under fordi de er uenige med uttalelsene om rollen CCS kan spille i det grønne skiftet.

Det viser at det er vanskelig å være en klimavennlig oljenasjon, slik regjeringen forsøker å fremstille det som. Norge kan vanskelig kalles et av de mest klimaambisiøse landene i verden når regjeringen tar hensyn til olje- og gassnæringens interesser i sine klimastandpunkt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen utfasingsplan på hjemmebane

Det er interessant at Norge jobber for og støtter utfasing av unabated fossil energi i internasjonale forhandlinger når regjeringen ikke ønsker å lage noen plan for utfasing av fossil energi på hjemmebane.

Klimautvalget 2050 skriver i sin ferske utredning at det haster «å meisle ut en petroleumspolitikk i tråd med klimamålene», og anbefaler at det «utarbeides en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet» (side 255). Utvalget kommer videre med 11 anbefalinger til strategien, samt 13 andre anbefalinger for å få oljepolitikken i tråd med klimapolitikken.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Martin Skancke har ledet Klimautvalget 2050. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Martin Skancke har ledet Klimautvalget 2050. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Det er legitimt med politisk uenighet om hvordan en slik sluttfase-strategi eventuelt skal se ut; skal olje og gass fases helt ut eller ned til et veldig lavt nivå? Hva er tidshorisonten? Hvilke støtteordninger, overgangsprogrammer og skattegrep er aktuelle? Finnes det bruksområder som er akseptable med hensyn til klimaet? Hvordan skal arbeiderne som rammes trygges?

Anbefalingene fra Klimautvalget til hvordan strategien skal se ut trenger ikke være fasit, men rapporten gir et godt utgangspunkt for en ny debatt om hvordan sluttfasen av norsk olje- og gassutvinning skal se ut, som kunne ha ført til brede politiske forlik.

Derfor er det overraskende at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) avviser behovet for en slik strategi, og isteden sier til E24 at fallende etterspørsel etter olje og gass kommer til å løse problemet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er klart det gjør vondt for Ap, Sp, H og Frp når Klimautvalget foreslår en plan for sluttfasen av norsk olje- og gassproduksjon. Vi snakker tross alt om statens største inntektskilde. Men en slik plan er nødvendig hvis man som politiker mener helt alvorlig at:

a) Norge skal kutte 90-95 prosent av utslippene innen 2050, slik Stortinget enstemmig har vedtatt.

b) Den globale oppvarmingen bør begrenses til 1,5 grader eller under 2 grader, slik klimaforskningen tydelig anbefaler om vi skal unngå farlige vippepunkter som kan føre til forsterkede klimaendringer ute av kontroll, og potensiell kollaps av menneskelige samfunn.

Manglende ærlighet om realismen

Uten at det utvikles ytterligere politikk for omstilling i petroleumssektoren og landbrukssektoren, vil Norge heller ikke kunne nå klimamålet for 2050, skriver Klimautvalget (side 309).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den politiske klimaretorikken er tidvis preget av store løfter og ambisiøse klimamål, men kun 25 prosent av velgerne mener politikerne holder det de lover i klimaspørsmål, ifølge Kantars klimabarometer for 2023.

Hvis fakta skal ha makta og stumpene til klimaet skal reddes, holder det ikke lenger å la etterspørselen avgjøre.

Tallene tyder på at velgerne ønsker seg større ærlighet om konsekvensene av politiske prioriteringer, og at de forstår at klimamålene er vanskelige å nå uten kraftigere klimapolitikk enn vi ser i dag.

Hvis fakta skal ha makta og stumpene til klimaet skal reddes, holder det ikke lenger å la etterspørselen avgjøre, all den tid verdens land planlegger dobbelt så mye olje-, kull- og gassproduksjon enn 1,5-gradersmålet tåler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den ferske produksjonsgaprapporten fra FNs miljøprogram, føyer seg inn i rekken av fakta – fra FNs klimapanel, Det internasjonale energibyrået IEA og Klimautvalget 2050 – som alle peker i samme retning: Norge kan ikke både være et lavutslippsland med 90-95 prosent utslippskutt i 2050 i tråd med 1,5-gradersmålet og samtidig drive med omfattende olje- og gassutvinning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spørsmålet blir da om fakta skal ha makta også når det ikke gagner Norges mektigste næring.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).