Hvordan skal de hjelpe barna som ikke passer inn i systemet?

Det var alvor da helseminister Ingvild Kjerkol (t.v.) og barneminister Kjersti Toppe fikk presentert rapporten til Barnevernsinstitusjonsutvalget 26. oktober.
Det var alvor da helseminister Ingvild Kjerkol (t.v.) og barneminister Kjersti Toppe fikk presentert rapporten til Barnevernsinstitusjonsutvalget 26. oktober. Foto: Terje Pedersen / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

I løpet av to uker fikk regjeringen tre rapporter som kan utgjøre en forskjell for en av de svakeste gruppene i det norske samfunnet: Barna i barnevernet. Helseministeren må ta en stor del av ansvaret for det som ikke fungerer.

Stemmer: Silje Sjursen Skiphamn
Nisjeredaktør Helse, Altinget

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Denne analysen ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

«Dette er en svært alvorlig rapport. Den handler om barn med store og sammensatte problemer, som mistet livet samtidig som de fikk både helsetjenester og barnevernstjenester. Den handler om det velferdstjenestene ikke klarte».

Starten på rapporten fra Helsetilsynet er hjerteskjærende. Etter Aftenpostens avsløring om at dødsfall i barnevernet ikke ble gransket, varslet barne- og familieminister Kjersti Toppe full gjennomgang.

Resultatet er en rapport om åtte jenter i alderen 13–18 år som bodde på barnevernsinstitusjon og som har dødd i løpet av de fem siste årene. De var jenter med drømmer, planer og ressurser, men også jenter som slet med psykiske lidelser, spiseforstyrrelser og rusproblemer.

Tre rapporter fra regjeringen

  1. Gjennomgang av saker der barn med tilknytning til barnevernsinstitusjon har mistet livet. Rapport laget av Helsetilsynet.
  2. «Med barnet hele vegen». NOU fra Barnevernsinstitusjonsutvalget.
  3. «En barndom for livet». Rapport fra Ekspertgruppen om barn i fattige familier.

Blant disse er tvillingene Mille og Mina, som begge døde av overdose etter å ha rømt fra institusjonen de bodde på. Foreldrene har vært åpne om hvordan de strevde med å få hjelp til de to 16-åringene, som hadde omfattende og sammensatte utfordringer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Samarbeidet fungerte ikke

Rapporten forteller likelydende historier om de åtte jentene. Det var samarbeid som ikke fungerte og mangelfull oppfølging i barne- og ungdomspsykiatrien. Institusjonene klarte ikke å gi dem den omsorgen de trengte, og tilsynsmyndigheten sviktet.

Det var barneministeren som ga Helsetilsynet i oppdrag å undersøke dødsfallene, men rapporten peker like mye på helseministeren når det gjelder å løse de omfattende samarbeidsproblemene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det samme gjelder rapporten fra Barnevernsinstitusjonsutvalget , som også ble satt ned som følge av Aftenpostens prisvinnende journalistikk.

«Barna som bor på barnevernsinstitusjon har ofte hatt mange møtepunkter med helsevesenet, uten at dette har resultert i at de får den hjelpen de har behov for. Barna passer ikke inn i måten tjenestene har organisert sitt tilbud», står det i utredningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Disse barna er ikke nødvendigvis motiverte for å møte opp på kontoret hos helsepersonell. De kan ha mange og ulike problemer – både somatiske og psykiske – som stykkes opp og vurderes hver for seg. Siden de flyttes mye rundt, har de ikke en fast omsorgsbase eller foreldre som kan følge opp og presse på for at de skal få det tilbudet de så sårt trenger og har krav på.

Moren til tvillingene som døde i Spydeberg, Kirsti Skogsholm, var til stede da Barnevernsinstitusjonsutvalget presenterte sin rapport. Etterpå hilste hun på statsrådene Kjersti Toppe og Ingvild Kjerkol. Foto: Terje Pedersen / NTB
Moren til tvillingene som døde i Spydeberg, Kirsti Skogsholm, var til stede da Barnevernsinstitusjonsutvalget presenterte sin rapport. Etterpå hilste hun på statsrådene Kjersti Toppe og Ingvild Kjerkol. Foto: Terje Pedersen / NTB

Fattige barn har dårligere helse

Den tredje rapporten som regjeringen har bestilt og nettopp fått, handler om barnefattigdom. Også når det gjelder å redusere antall fattige barn, spiller helse en viktig rolle.

«Det er større risiko for å motta tiltak fra barnevernet blant husholdninger med barn under lavinntektsgrensen», står det i rapporten fra ekspertgruppen. I 2021 fikk ti prosent av familiene med lavinntekt bistand fra barnevernet for ett eller flere barn. For andre barnefamilier var den tilsvarende andelen fire prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et av kjennetegnene ved familier som lever under lavinntektsgrensen er at foreldrene har dårligere helse, både fysisk og psykisk. Dårlig helse kan være en årsak til lavere inntekt, men lav inntekt kan også være en årsak til dårlig helse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også barna i fattige familier har dårligere helse enn andre barn. Foreldre med lavinntekt rapporterer oftere at barna deres har dårlig helse eller langvarige helseproblemer. Flere studier viser at en større andel barn i lavinntektsfamilier har psykiske problemer enn barn i familier med høyere inntekt.

En lang rekke anbefalinger

I alle de tre rapportene kommer det konkrete anbefalinger om tiltak. Ekspertgruppen om barn i fattige familier anbefaler for eksempel flere endringer i kontantytelser som vil redusere barnefattigdommen.

I tillegg anbefaler gruppen mer støtte til småbarnsforeldre på helsestasjonen. Det vil ha en særlig positiv effekt for fattige familier, ifølge rapporten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også Barnvernsinstitusjonsutvalget kommer med en rekke anbefalinger som berører helsetjenesten. Blant disse er:

  • Flere langtidsplasser for barn og unge i psykisk helsevern
  • Etablering av et eget sikkerhetspsykiatrisk tilbud for barn
  • Hver barnevernsinstitusjon skal ha et helseteam knyttet til seg
  • Barn i barnevernsinstitusjon skal prioriteres i psykisk helsevern
  • Spesialisthelsetjenesten skal ha ansvar for tilbudet til barn som trenger spesialisert rusbehandling


Helsetilsynet er inne på noe av de samme i sin rapport om dødsfallene til de åtte jentene. «Psykisk helsevern for barn og unge og barnevernet må i større grad tilpasses disse barnas behov, men ikke minst må samarbeidet mellom de ulike involverte tjenestene bli mer fleksibelt, robust og forpliktende», står det.

Konstituert direktør i Helsetilsynet, Heidi Merete Rudi, overrakte rapporten om de åtte jentene som døde mens de var i barnevernet til barneminister Kjersti Toppe. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Konstituert direktør i Helsetilsynet, Heidi Merete Rudi, overrakte rapporten om de åtte jentene som døde mens de var i barnevernet til barneminister Kjersti Toppe. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Samarbeid istedenfor silo

Det står altså ikke på kunnskapsgrunnlaget når regjeringen nå skal komme med forslag til hvordan barn i barnevernet skal få det bedre. Regjeringen har fått faglige innspill om alt fra hvordan fattigdom, og dermed behovet for hjelp fra barnevernet, kan reduseres, til hvordan tilbudet til de barna som sliter aller mest kan bli bedre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spørsmålet er hvor stor viljen er til å gjøre omfattende endringer i to sektorer som ifølge Helsetilsynet «arbeider i hver sin silo». Altså side om side istedenfor sammen. I tillegg kommer det evige spørsmålet om finansiering. Hvor mye penger er regjeringen villig til legge på bordet for å ruste opp helsetilbudet til de aller mest utsatte barna?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spørsmålet er hvor stor viljen er til å gjøre omfattende endringer i to sektorer som arbeider i hver sin silo.

Da helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol mottok utredningen fra Barnevernsinstitusjonsutvalget, var hun klar på én ting: Helsetjenesten kan gjerne overta oppgaver fra barnevernet, men da må det følge ressurser med.

Selv har hun store ambisjoner om å bygge opp døgnkapasiteten i psykisk helsevern, men har bare øremerket 110 ekstra millioner i budsjettforslaget. Det tilsvarer rundt ti nye døgnplasser for barn og unge, altså ikke én ekstra plass i hvert helseforetak en gang. I tillegg skal pengene deles med voksne som har alvorlige psykiske lidelser.

Summen av enkelttjenester

«Summen av enkelttjenester ga ikke det samlede tilbudet som barna hadde behov for», står det i Helsetilsynets rapport om de åtte jentene som døde i barnevernet.

Helsetjenesten sliter allerede med samhandlingen internt, så ingen bør være overrasket over at det ikke går på skinner når ulike deler av helsetjenesten skal samarbeide med barnevernet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er dette Kjerkol og Toppe nå må gå sammen om å finne løsninger på. Så enkelt, men likevel så vanskelig.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).