Da nazisten gråt

En beveget Jaroslav Hunka, til høyre, mens han venter på Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i det kanadiske underguset fredag i forrige uke. Siden ble det hyllest og en liten tåre.
En beveget Jaroslav Hunka, til høyre, mens han venter på Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i det kanadiske underguset fredag i forrige uke. Siden ble det hyllest og en liten tåre. Foto: Patrick Doyle / NTB/AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Russerne må ha gnidd seg i hendene da de oppdaget tabben.

Kommentar: David Stenerud
Redaktør, ABC Nyheter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Han er en ukrainsk-kanadisk krigsveteran fra andre verdenskrig, som kjempet for ukrainsk uavhengighet mot russerne».

Gamle Jaroslav Hunka er beveget der han sitter på forreste benk på galleriet i det kanadiske parlamentet og blir hyllet over høyttaleranlegget.

Han støtter fortsatt kampen mot russerne for Ukrainas selvstendighet, sier stemmen.

«En ukrainsk helt, en kanadisk helt, og vi takker ham for hans tjeneste », avsluttes det. Til stående applaus fra salen. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er til stede. Han viser den 98 år gamle krigsveteranen en knyttet neve til støtte og respekt. Canadas statsminister Justin Trudeau klapper med de andre.

(Saken fortsetter under bildet)

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Canadas statsminister Justin Trudeau hyller Jaroslav Hunka. Foto: Patrick Doyle / AP/NTB
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Canadas statsminister Justin Trudeau hyller Jaroslav Hunka. Foto: Patrick Doyle / AP/NTB

De to statslederne vet ikke helt hva de er med på. Men Jaroslav gråter. Det er vakkert.

Anthony Rota – han med stemmen som nettopp har priset Jaroslav Hunka som en helt – har nemlig gjort dette helt på egen hånd. Hentet inn den gamle ukraineren til parlamentet i anledning Zelenskyjs besøk. Skrevet og fremført den panegyriske hyllesten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Rota er speaker i det kanadiske underhuset. Det er å sammenligne med å være president i det norske Odelstinget den gang også det norske Stortinget var todelt. Det er ingen hvilken som helst posisjon; etter krigen var politiske tungvektere som Carl Joachim Hambro (H), Alv Kjøs (H), Per Borten (Sp), Inger Lise Gjørv (Ap) og Ågot Valle (SV) odelstingspresidenter her hjemme.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Jaroslav Hunka, født i 1925, fotografert under andre verdenskrig. Han tjenestegjorde for nazistene fra 1943 til 1945. Foto: Wikipedia/Public domain
Jaroslav Hunka, født i 1925, fotografert under andre verdenskrig. Han tjenestegjorde for nazistene fra 1943 til 1945. Foto: Wikipedia/Public domain

Likevel har ikke Anthony Rota oppdaget det opplagte. Ikke da han bestemte seg for å invitere Jaroslav Hunka til parlamentet. Ikke da han foretok forberedelsene til hyllestseansen. Ikke da han leste høyt fra manuskriptet sitt.

Altså, Rota er en 62 år gammel mann med lang utdannelse innen kunst, statsvitenskap, finans og ledelse.

Han hyller en «krigsveteran fra andre verdenskrig, som kjempet for ukrainsk uavhengighet mot russerne».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og så er det ingen alarmklokker som ringer ved «kjempet (...) mot russerne» under andre verdenskrig?

Ingenting i ham tenker: Hm, hvem kjempet mot russerne under andre verdenskrig?

Jo, for Jaroslav Hunka var slett ingen helt under andre verdenskrig, viser det seg selvsagt kjapt. Han tjenestegjorde i Waffen-SS fra 1943 til 1945. Nærmere bestemt i enheten SS Galizien, ansvarlig for massedrap på sivile polakker og jøder i krigens siste år.

Tabben ble oppdaget og Canada har måttet beklage på det sterkeste at de hyllet en nazist med Volodymyr Zelenskyj til stede. Den uheldige underhuspresidenten har tatt på seg all skyld, helt alene. Det hele er så amatørmessig at det nesten er komisk.

Men det er ikke morsomt. Jødiske organisasjoner er med rette forbannet.

Dette er en historieløshet som er farlig.

Ikke bare fordi det er en lissepasning til det russiske propagandamaskineriet; Putin-talsmann Dmitrij Peskov var kjapt ute og spant hendelsen:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«En slik slurvet holdning til fortiden er opprørende», tordnet Peskov.

«Det er en risiko for at fascismen vil manifestere seg her og der», advarte han

Peskov sier Russland kjemper mot fascismen «som prøver å komme seg på beina i Ukraina».

Det er også viktig at vi ikke glemmer at Russland, den gang Sovjetunionen, var vår allierte i kampen mot nazistene.

Historieløsheten er også skummel i seg selv. At vi kan nok om hva som skjedde og hvordan det skjedde at Europa for 80 år siden sto i brann. Utryddelsen av seks millioner jøder. Nedslaktingen av polakker og hviterussere, ukrainere og russere. Grusomhetene mot sakesløse sivile, barn og eldre, kvinner og menn. At Adolf Hitlers nazistiske Tyskland og deres allierte var ansvarlig for den aller verste krigen i menneskehetens historie.

Å vite og kunne er av avgjørende viktighet for at vi ikke skal la det samme skje igjen. Det er vesentlig at vi har med oss denne historien også når vi skal bestemme hvordan vi forholder oss til Russlands angrepskrig mot Ukraina. Faren for at krigen sprer seg. Grensene for hva vi kan tolerere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da må vi kjenne historien ordentlig.

Det er også viktig at vi ikke glemmer at Russland, den gang Sovjetunionen, var vår allierte i kampen mot nazistene. Det var sovjetiske styrker som frigjorde Finnmark i høsten 1944.

Den historien er jeg redd mange nordmenn ikke kjenner godt nok. Det oppleves unødvendig provoserende for russere at vi glemmer og undergraver deres betydning i seieren de allierte endelig greide å sikre over nazistene i 1945.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er i det hele tatt ingen brannfakkel at historie og presis historiefortelling er bestemmende for menneskets evne til å handle med empirisk kvalitet.

Derfor er det ekstra forstemmende at historieløsheten også finnes helt der oppe, der hvor makten sitter.

Anthony Rota begikk en nesten uforståelig tabbe sist uke. Jeg tror dessverre den representerer en farlig utvikling, der vi glemmer vår nære historie, og dermed setter oss i større risiko for å gjenta den.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).