Partileder og statsminister Jonas Gahr Støre på talerstolen under Arbeiderpartiets landsstyremøte i Samfunnssalen i Oslo. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Arbeiderpartiets landsstyremøte:Krise eller ikke krise, det er spørsmålet
Svaret er selvsagt det første. Det er krise i Arbeiderpartiet, og den går ikke bort bare fordi partiledelsen nekter å si ordet.
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
I dag skulle landstyret i Arbeiderpartiet evaluere valgresultatet og valgkampen og veien videre. Det var det Jonas Gahr Støre hadde lagt opp til. Ordet «krise» hadde han allerde avvist som beskrivelse av den katastrofel oppslutningen.
Og den avvisningen gjentok han fra talerstolen på landsyremøtet mandag formiddag:
«Jeg fortstår at mange kaller dere kaller det en krise. Det er en alvorlig situasjon vi står i. Men dere, som leder, så mener jeg at når vi nå skal motivere hverandre, så er det mulighene vi må se på. Vi må gå in i dette med tro på mulighetene».
Så skyldte han på habilitetssakene. Og glemte beleilig at nedturen til Arbeiderpartiet startet lenge disse skandalene, og at partiet faktisk styrket oppslutningen gjennom habilitetssakene.
Kolbergs bakholdsangrep
Resten av partilederkvartetten står bak Støre i avvisningen av krisebeskrivelsen. Som nestleder Jan Christian Vestre på Politisk kvarter på NRK mandag morgen, og partisekretær Kjersti Stenseng før det. Bare Tonje Brenna – hun som smalt i gang habilitetsmarerittet i Arbeiderpartiet og regjeringen – har åpnet for at det er krise i partiet. Det gjorde hun imidlertid lenge før valget, i mai, da hun sa at «Vi kan godt si det er krise».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBrennas uttalelse var et svar på hvorvidt hun var enig med tidligere nestleder Helga Pedersen krise-beskrivelse av situasjonen for Arbeiderpartiet.
Helga Pedersen sitter ikke i landstyret i Arbeiderpartiet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet gjør heller ikke Martin Kolberg, som forrige uke åpnet krise-debatten igjen, og dermed har tvunget partiet til igjen å diskutere det vanskelige ordet, en diskusjon som partileder Jonas Gahr Støre hadde lyktes stramme tørklet ganske stramt rundt halsen på. Rett før landstyremøtet – med alt fokus på krisen i Høyre med Finnes-saken og en partileder og statsministerkandidat i spill – åpnet den gamle partisekretæren vepsebolet og Støre måtte slippe strupegrepet.
Nå snakker alle om krisen i Arbeiderpartiet.
– Vi står i en krise
I Arbeiderpartiets landsstyre er det flere som er tilbøyelig til å ville kalle den begredelige oppslutningen rundt Arbeiderpartiet for en krise.
Artikkelen fortsetter under annonsenÉn av dem er avtroppende Fredrikstad-ordfører Siri Martinsen.
«Jeg vil vel gå så langt som å si at jeg synes vi står i en krise. Og vi må ta tak i situasjonen», sier Martinsen til NRK.
De savner den lille manns stemme i partiet. Den stemmen tilhører hverken mangemillionæren Støre eller hans nestleder mangemillionær Vestre.
Arbeiderpartiet har lagt bak seg det elendigste valget på 98 år. Dengang, i 1925, endte kommunevalget med en oppslutning for Arbeiderpartiet på 19,1 prosent. Partiet så lenge ut til å være i fare for å slå den gamle bunnoteringen, men løftet seg noe utover i valgkampen og endte på 21,6. «Bare» det dårligste resultatet i moderne tid.
Jonas Gahr Støre leder et Arbeiderparti som har vært på nedtur gjennom hele hans partilederperiode, med ytterligere forverring fra og med hans inntreden i regjeringskontorene.
Partiet er ikke lenger Norges største, slik det har vært siden stortingsvalget i 1924, altså i 99 år.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Vanlige folks tur»
Tilbakemeldingene fra velgerne er at de ikke «kjenner igjen Arbeiderpartiet» og at de ikke har håndtert dyrtiden vi er inne i på en måte som tar folks utfordring på alvor. Som en leser som oppgir at han er 66 år og har jobbet på gulvet hele sitt yrkesaktive liv formulerer det i en mail til ABC Nyheters redaksjon:
Artikkelen fortsetter under annonsen«Problemet for Arbeiderpartiet er at grasrota ikke kjenner seg igjen i partiet. Partiet består ikke av arbeidsfolk, nesten bare av ‘rikinger’ i partiet og i LO. Dette holder ikke. Få inn arbeidsfolk sånn det var før».
Nå er det ikke like mange arbeidsfolk i Norge som det var tidligere, i hvert fall ikke i tradisjonell forstand. Det er flere med akademiske yrker; færre i industrien og flere på kontor.
Men poenget består. Arbeiderpartiet lovet ved stortingsvalget i 2021 at det nå var «vanlige folks tur». Vanlige folk er dagens arbeidsfolk. Sliterne. De som har vanlige jobber med vanlige inntekter og ikke har et hus ved Rivieraen og en feriebolig med strandtomt på Tjøme. De som får merkbart dårligere råd når drivstoffpriser og strømpriser og matvarepriser går opp. De som må droppe utenlandsferien med ungene når krona er svak.
Artikkelen fortsetter under annonsenDenne lovnaden til velgerne opplever ikke «vanlige folk» at det leveres på. De savner den lille manns stemme i partiet. Den stemmen tilhører hverken mangemillionæren Jonas Gahr Støre eller hans nestleder, mangemillionær Jan Christian Vestre.
Artikkelen fortsetter under annonsenFor å si det med VGs Hanne Skartveit: «Klart det er krise».
Arbeiderpartiet må erkjenne dette. Så kan de ta skikkelige konsekvenser av det. Så kan de kanskje reise seg igjen.
For behovet for et sterkt sosialdemokratisk parti i Norge har ikke forvitret. Arbeiderpartiet har ikke mistet potensialet sitt til å være det kraftsenteret. Arbeiderpartiet har bare mistet seg selv.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
