Hvor går Arbeiderpartiet etter historisk valgnederlag?

Søkelyset rettes naturligvis mot partiets leder når resultatene uteblir, skriver Altingets politiske kommentator, Magnus Takvam. Arbeiderpartiet ble detronisert av Høyre under årets lokalvalg.
Søkelyset rettes naturligvis mot partiets leder når resultatene uteblir, skriver Altingets politiske kommentator, Magnus Takvam. Arbeiderpartiet ble detronisert av Høyre under årets lokalvalg. Foto: Hanna Johre / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Valget er ingen ideologisk høyrebølge, men det politiske spørsmålet som trenger seg på etter denne valgnatten, er hvordan Arbeiderpartiet forstår sin egen situasjon.

Stemmer: Magnus Takvam
Politisk kommentator for Altinget

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Denne kommentaren ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

De første signalene fra partiets leder Jonas Gahr Støre var avventende. Men allerede etter dagens sentralstyremøte kreves det mer tydelighet.

Det er naturligvis feil å redusere kommunevalget 2023 til kun å være et spørsmål om Arbeiderpartiets veivalg. Valgresultatet og maktfordelingen i de fleste av landets kommuner er fremdeles ikke på plass.

Likevel er rollebyttet mellom Høyre og Arbeiderpartiet som det ledende norske partiet, et historisk skille ved dette valget som er viktig langt utover kretsen av lojale sosialdemokratiske velgere.

Krav om avgang

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Når valgresultatet blir så svakt, kommer diskusjonen om personer og politisk retning med nødvendighet. Jonas Gahr Støre hadde i forkant forsøkt å tone ned dramaet ved å bli detronisert av Høyre. Selv om han i nattens partilederrunde erkjente nederlaget, var hovedbudskapet at de ytre krisene hans regjering har måttet håndtere er den underliggende årsak til velgermisnøye: «Nå er det tegn til at vi er på vei med å få kontroll med inflasjonen».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De første kravene om avgang og kursendring kom ikke lenge etter at valgresultatet syntes klart. Hvor alvorlig det vil utvikle seg internt i partiet, er for tidlig å si. I stor grad er det opp til Støres lederskap å håndtere. Misnøyen kommer fra LO og Oslo Arbeiderparti. Problemet for Støre og for Arbeiderpartiet er at disse delene av den sosialdemokratiske familien står for ulike retningsvalg, og er i seg selv en illustrasjon på at partiet har skjøvet viktige veivalg foran seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Støre er ikke problemet

Søkelyset rettes naturligvis mot partiets leder når resultatene uteblir. Min vurdering er at i Arbeiderpartiets tilfelle, er ikke Jonas Gahr Støre problemet. De som har fulgt valgkampen, har sett en partileder som har arbeidet knallhardt, og som håndterer de ulike roller en politiker i et moderne mediesamfunn må fikse, godt. Utfordringen for Støre er at han med sin bakgrunn ikke har den forankring i eget parti som en leder er avhengig av, for å ha manøvreringsrom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da han var fersk partileder, så Støre selv denne utfordringen, og la vekt på å bygge opp fortrolighet med daværende LO-leder Gerd Kristiansen og rekrutterte rådgivere med røtter i fagbevegelsen. Begivenhetene som fulgte med valgnederlag i 2017, Giske-sak - og intern konflikt - gjorde at Støre ikke i tilstrekkelig grad vokste sammen med hele partiet.

Selv om ansvaret for at det ikke har skjedd langt på vei er Støres eget, er det ingen som står klar til å ta over nå. Støre var tidlig ute før partiets landsmøte i vår med å peke på Tonje Brenna som ny nestleder og hun oppfattes som hans kandidat til ny leder, men med tiden. Det tidspunktet er ikke nå.

Ingen høyrebølge

Høyre og Frp er valgets vinnere. Sammen med det nye Industri- og næringspartiet (INP), og Venstre. Valget var ikke uttrykk for en ideologisk høyredreining i samfunnet, men viser samtidig at et moderat liberalkonservativt parti som Erna Solbergs Høyre har appell langt inn i tradisjonelle sosialdemokratiske velgergrupper.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Resultatet i Ap-bastioner som Trondheim illustrerer det. Hvem klarte egentlig å se forskjellen på de to store partiene i trønderhovedstaden? Kombinasjonen av et, i velgernes øyne, moderat styringsdyktig Høyre med et aggressivt Frp som hamret løs på regjeringens manglende vilje til å løse fattigdomsproblemet, var en vinnerformel.

Nyorientering

I dette lokalvalget var Arbeiderpartiet den store taperen og Høyre vinneren. For begge de store partiene er dette likevel et øyeblikksbilde. Arbeiderpartiet har sine umiddelbare og vanskelige utfordringer om veivalg og strategi utløst av et nederlag.

På kort sikt er ikke dette akutt for Høyre. Partiet har jo vunnet ny makt og posisjonerer seg for et regjeringsvalg om to år.

Samtidig viser valget at også Høyre kan komme til lignende veivalg. Et konkret uttrykk for det i dette lokalvalget var spørsmålet om å isolere Frp i byer som Oslo og i stedet velge samarbeid med for eksempel Venstre og MDG. Også i Høyre er det både velgere og partimedlemmer som vil gå den veien. Kanskje må både Høyre og Arbeiderpartiet reorientere seg , selv om søkelyset på kort sikt rettes mot dem som tapte posisjoner i dette valget.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).