Valgdeltakelsen handler om demokratiet. For noen mer enn andre

Etter kommunevalget i 2003 ble det ropt varsko da bare 59,3 prosent av de stemmeberettigede valgte å stemme. Siden har det gått opp og ned, men så sent som i 2015 var valgdeltakelsen igjen nær bunnen, da bare 60,2 prosent av de med stemmerett avla stemme.

Valgdeltakelsen er jevnt over lavere enn den var tidligere. Verst er det i kommunevalgene, og noen grupper skiller seg negativt ut: Tre mindre ressurssterke grupper.

Erna Solberg: – Ingen banker hardt på døren for å ta over

LES SAKEN

Det er et poeng i seg selv at oppslutningen rundt valg er stor. Høy valgdeltakelse styrker demokratiet, lav deltakelse svekker det. Det er en formaning politikerne er flinke til å gi. Vi hører den ofte. Den er sann.

Men det virker ikke som det hjelper veldig. For vi mennesker agerer bedre på konsekvens enn formaning, og det at akkurat du ikke stemmer ved et valg får sjelden noen konsekvens. Det er ytterst uvanlig at et flertall i en kommune avgjøres av én enkelt stemme.

Men hvilket parti eller hvilken blokk som styrer i din kommune kan ha innvirkning på barnehagedekning og -pris, det kan bety at mer eldreomsorg konkurranseutsettes eller at det ikke gjør det, det kan avgjøre hvorvidt det blir mer eller mindre utgifter til bompenger og kollektivtransport, det bestemmer eiendomsskatt og har noe å si på fritidstilbudene til de yngste i kommunen. Lista er mye, mye lenger.

Vil du ikke være med å bestemme alt dette?

Da er det sannsynlig at du tilhører en eller flere av de gruppene som stemmer minst ved valg: du er innvandrer, du er ung og/eller du har kun grunnskoleutdanning.

Unge, innvandrere og uutdannede lar i stor grad lar eldre velutdannede etniske nordmenn bestemme politikken for seg.

For å være helt konkret, så var det ved siste kommunevalg – i 2019, som var en liten opptur fra 2015 over hele linja – en valgdeltakelse på 64,8 prosent. Det er likevel lavt nok, men blant de nevnte gruppene var oppmøtet på valglokalene mye skrinnere:

• Unge mellom 20 og 24 år: 47 prosent (18-19-åringene deltok mye mer: 58,3 prosent)

• Innvandrere med norsk statsborgerskap: 45 prosent

• De med bare grunnskolen: 50,5 prosent
  
  

Best av aldersgruppene var 67- til 79-åringene med 78,7 prosent valgdeltakelse. Blant stemmeberettigede med utdannelse på universitetsnivå avla 78,9 prosent stemme.

Det vil si at voksne, utdannede nordmenn med forfedre fra Gudbrandsdalen har mye større innflytelse enn folk med slekt i Kharian. De har mye større innflytelse enn de som mangler utdannelse, og de har større innflytelse enn de unge.

Det vil igjen si at unge, innvandrere og uutdannede i stor grad lar eldre velutdannede etniske nordmenn bestemme politikken for seg.

Det er ikke bra for demokratiet.

Jonas Gahr Støre om egen tabbe: – åpenbaert lovbrudd

LES SAKEN

Jeg tror det er viktig for valgdeltakelsen å gjøre to ting fra myndighetshold:

• Jobbe på for at vi gjør det mulig og sikkert for folk å velge å stemme digitalt (det er køer ved stemmelokalene, selv om man kan forhåndsstemme, og jeg har selv sett folk i kø gi opp og gå ut av køen).

• Gi 16-åringer stemmerett, slik de selv ønsker (den relativt nokså markant høyere valgdeltakelsen blant førstegangsstemmerne enn aldersgruppen rett over, bør være et signal om at det er et lurt grep).
  
  

Men helt uavhengig av det – til dere som ennå ikke har stemt (dere har mulighet til klokken 21 i dag) – og mest til dere som tilhører gruppene som stemmer minst, men også til alle andre:

Ikke la faren min bestemme politikken for deg! Kom deg i stemmelokalet selv!

Godt valg!

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).

Trygve Slagsvold Vedum: – Vi slåss ikke mot vindmøller

LES SAKEN