Unge funksjonshemmede: Unyansert om yngreomsorgen

Retten funksjonshemmede har til å velge hvor og med hvem de vil bo, står sterkt i FNs konvensjon om menneskerettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Å mene at jeg burde bo på institusjon, er like absurd som å si at alle med briller eller alle som ser på fotball burde bo sammen, skriver Ingrid Thunem, styreleder i organisasjonen Unge funksjonshemmede.
Retten funksjonshemmede har til å velge hvor og med hvem de vil bo, står sterkt i FNs konvensjon om menneskerettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Å mene at jeg burde bo på institusjon, er like absurd som å si at alle med briller eller alle som ser på fotball burde bo sammen, skriver Ingrid Thunem, styreleder i organisasjonen Unge funksjonshemmede. Foto: Unge funksjonshemmede
Artikkelen fortsetter under annonsen

Premisset for debatten om yngreomsorgen er helt feil. Min frihet kan ikke settes opp mot bestemors sykehjemsplass. Og kvaliteten på eldreomsorgen skal ikke gå på bekostning av unges livskvalitet.

Stemmer: Ingrid Thunem
Unge funksjonshemmede, spesialrådgiver, Medvind Assistanse

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

I Altingets artikkel «Eldrebølgen kommer – men en stadig større del av kaka går til yngreomsorgen» fremsettes en rekke påstander. Oppsummert er skribentene bekymret for at den kommende eldrebølgen ikke får tilstrekkelig med omsorg, fordi så mange yngre får en større del av det totale budsjettet i helse- og omsorgssektoren.

Hvem som egentlig omfattes av «yngreomsorg» er uklart, ettersom artikkelen både trekker frem de under 80 år, så de under 67 år, før BPA-tjenesten til slutt trekkes frem som den tilsynelatende synderen. Det kan virke som at skribentene mener at yngre funksjonshemmede bør tilbake på institusjoner for å spare penger til bestemors sykehjemsplass. Dette er i beste fall en uheldig motsetning mellom to grupper, og i verste fall en total undergraving av funksjonshemmedes menneskerettigheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Absurd å undergrave behov for selvbestemmelse og autonomi

Retten funksjonshemmede har til å velge hvor og med hvem de vil bo, står sterkt i FNs konvensjon om menneskerettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Å mene at jeg burde bo på institusjon, er like absurd som å si at alle med briller eller alle som ser på fotball burde bo sammen.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Selv om jeg har et omfattende assistansebehov, er det ikke dermed sagt at jeg har noe til felles med andre som tilsvarende assistansebehov. Det er heller ikke dermed sagt at jeg ikke har noen formening om hvor jeg vil bo, om hvordan hjemmet mitt skal se ut, at jeg ikke har noen formening om når, hva eller hvordan jeg vil spise middag, dusje, eller gå på do.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I likhet med andre på min alder har jeg en jobb og en fritid, behov for å møte venner og familie eller dra på trening. Jeg har ferieplaner og fremtidsplaner. Og i likhet med andre har også jeg en seksualitet, og drømmer om å gifte meg med kjæresten min, som jeg så klart da skal bo sammen med. En ting jeg ikke har, i motsetning til andre, er muligheten til å ta min selvbestemmelse og autonomi, samt mine behov og rettigheter, for gitt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

BPA muliggjør likestilte liv

Altingets skribenter føyer seg inn i rekken av de som problematiserer at funksjonshemmede har blitt befridd fra institusjonene. I rekken finner vi Helsepersonellkommisjonen som peker på hjemmeboende personer med omfattende assistansebehov som ressurskrevende. KS har også ved flere anledninger sukket tungt over at BPA-ordningen gjør at flere bor hjemme og mottar dyre 1-1-tjenester fremfor å bo samlokalisert. Et perspektiv kritikerne totalt ignorerer, er at gruppen som mottar BPA er svært mangfoldig, og at tjenesten er bevist samfunnsøkonomisk lønnsom.

Jeg har selv BPA hele døgnet, og er en såkalt «særlig resurskrevende bruker». Det Altingets regnestykke totalt utelater, er at fordi jeg har BPA, kan jeg arbeide 100 prosent, bo i egen bolig og være engasjert i verv. Jeg betaler skatt og bidrar til eldreomsorgen. I tillegg ansetter jeg mange som ikke nødvendigvis kunne jobbet på sykehjem, men som passer perfekt i mitt liv.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke bare muliggjør BPA at funksjonshemmede kan ta en utdanning, bidra i arbeidslivet og leve likestilte liv, BPA gjør også at pårørende kan være foreldre, søsken og partnere fremfor assistenter. Mange pårørende tvinges til å redusere sine arbeidsstillinger drastisk, eller slutte i arbeid når deres barn, søsken eller partnere får et omfattende assistansebehov. Det er heller ikke uvanlig at pårørende som opplever at omsorgs- og assistanseoppgavene faller på dem blir utbrente og selv behøver oppfølging i helsevesenet. Med dette i bakhodet ser regnestykket brått helt annerledes ut.

Kostnadseffektiv og ressursbesparende ordning

I 2019 var det 104.000 funksjonshemmede som ønsket inntektsgivende arbeid . Det er sannsynlig å tro at dette tallet ikke har endret seg i stor grad, og personer med funksjonsnedsettelser er derfor uutnyttet arbeidskraft. For mange funksjonshemmede vil en god BPA-ordning muliggjøre deltakelse i arbeidslivet. Ved å øke sysselsettingen av personer med funksjonsnedsettelser kan Norge tjene 73 milliarder kroner hvert år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For mange funksjonshemmede vil en god BPA-ordning muliggjøre deltakelse i arbeidslivet.

Videre viser en samfunnsøkonomisk analyse at BPA både er en kostnadseffektiv og ressursbesparende ordning. Analysen påpeker at budsjettbesparelsene ved BPA-ordningen i 2017 ble anslått til 537,6 millioner kroner. Prissatte samfunnsøkonomiske gevinster for samme år ble anslått til 645,2 millioner kroner, og samfunnsøkonomisk gevinst per person med BPA ble anslått til 184 000 kroner. Analysen konkluderer videre med at BPA både er ressursbesparende, men også kan bidra med betydelige gevinster både for enkeltindividet og for samfunnet, slik som økt deltakelse i studier og arbeidsliv og redusert bruk av helsetjenester, fysioterapi og sykehusinnleggelser:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Samfunnsdeltakelse, muligheten til å leve et selvstendig liv og livskvalitet lar seg ikke uten videre verdsette på samme måte, men verdien kan ifølge Vista Analyse være langt høyere enn de gevinstene som kan kvantifiseres».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Økt livskvalitet

Dette understreker min opplevelse med BPA. Jeg er langt friskere nå enn da jeg hadde tradisjonelle kommunale tjenester. Mine ansatte jobber bare hos meg, de kjenner meg godt, og de har muligheten til å bruke den tiden som trengs for å utføre nødvendige oppgaver på en god måte, på mine premisser. Når jeg har hatt hjemmetjenester eller korttidsopphold på kommunale institusjoner, har de som har hjulpet meg hatt dårlig tid, og kunnet svært lite om min situasjon. Resultatet har vært flere alvorlige infeksjoner, som førte til lengre opphold på intensivavdeling, noe som er betraktelig dyrere for samfunnet.

I Altingets artikkel trekkes Sykepleierforbundet inn. De er bekymret for at yngreomsorgen trekker sykepleiere bort fra de eldre. Når det gjelder BPA er det de aller færreste som har sykepleiere i sin ordning. En overveiende majoritet av personer som får sine tjenester organisert som BPA, har ufaglærte ansatte. Gjennomsnittsalderen på de ansatte i BPA-ordninger er lavere sammenliknet med helsepersonell for øvrig. For mange er BPA første møte med en jobb innenfor helse og omsorg. Det har ikke vært uvanlig at mine ansatte har gått videre til å bli både sykepleiere og vernepleiere, fordi de ser at dette er jobben for dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

To ting i debatten må rettes opp

Premisset for debatten er helt feil. Likestilling er ikke en kake. Min frihet kan ikke settes opp mot bestemors sykehjemsplass. Og kvaliteten på eldreomsorgen skal ikke gå på bekostning av unges livskvalitet. Klart skal bestemor ha god eldreomsorg, men løsningen er ikke å innskrenke rettighetene til yngre med assistansebehov. I denne debatten er det særlig to ting som må rettes opp: For det første er regnestykket som debatten tar utgangspunkt i feil. For det andre tar ikke debatten tilstrekkelig hensyn til menneskerettigheter og likestilling.

BPA er samfunnsøkonomisk lønnsomt ved at flere funksjonshemmede kan bidra i arbeidslivet, flere pårørende kan stå i fulltidsstillinger, og flere utenfor arbeidslivet blir sysselsatt. BPA er videre et sentralt likestillingsverktøy som bidrar til at funksjonshemmede får tilgang på utdanning og arbeid, kultur og fritid, samt selvbestemmelse i eget liv. Faktisk har vi ikke råd til å bryte mine menneskerettigheter og stenge meg inne på en institusjon. Min og andre funksjonshemmedes samfunnsdeltagelse bidrar til viktig verdiskapning som vi ikke har råd til å miste. Vår kompetanse kan brukes til å løse eldrebølgen og sikre at både de yngre og de eldre får de tjenestene de fortjener.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).