Hansen: Senterpartiet bør skrote gamle talepunkter og finne nye i sin EU-utredning

Det er grunnlag for en annerledes EU-debatt enn i 1994 hvis vi våger å skrote de gamle talepunktene og skrive nye, mener Svein Roald Hansen. Her er et gjensyn med partilederdebatt i 1994 i forbindelse med folkeavstemningen mot EU. Fra venstre Erik Solheim (SV), Anne Enger Lahnstein (Senterpartiet) og daværende statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap).
Det er grunnlag for en annerledes EU-debatt enn i 1994 hvis vi våger å skrote de gamle talepunktene og skrive nye, mener Svein Roald Hansen. Her er et gjensyn med partilederdebatt i 1994 i forbindelse med folkeavstemningen mot EU. Fra venstre Erik Solheim (SV), Anne Enger Lahnstein (Senterpartiet) og daværende statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap). Foto: Erik Johansen / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Senterpartiet har satt ned et EU-utvalg, ledet av utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. Utvalget skal finslipe argumentene foran EU-debatten som Høyre har invitert til. Tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og leder av Stortingets EFTA-komite, oppfordrer her Senterpartiet til å lære av erfaringene fra Brexit.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer
Svein Roald Hansen
Tidligere stortingsrepresentant (Ap) og leder av EFTAs parlamentarikerkomité

Lag en Folkets stemmer-profil

Reager på innleggene
Svar på andres innlegg
Start en ny debatt
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Denne artikkelen ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

I 1994 var fiskeripolitikken sentral i debatten. Nei-siden fryktet EUs forvaltningsregime. Ja-siden fryktet at bearbeidingen skulle flytte ut av landet. I EØS-avtalen er fiskeripolitikken holdt utenfor. Sjekk status, også opp mot hva EØS-avtalen betyr for fiskerinæringene.

Selv om EØS-avtalen ikke omfatter EUs fiskeripolitikk, gjelder det aller meste av EØS-avtalens grunnleggende bestemmelser også fiskerinæringen. Siden 1999, da vi inngikk avtale om å bli med i EUs veterinærregime, forsvant grensekontrollen av fisken inn til det indre marked, noe ingen andre land slipper unna (unntatt Island).

Sjekk tilstanden i britisk landbruk etter brexit

De fire frihetene i det indre marked gjelder også fiskerinæringen, med et begrenset unntak for kapital i villfisknæringen. Men i oppdrettsnæringen er det fritt fram for utenlandsk kapital. Og hele fiskerinæringen nyter fordelene av fri bevegelse av arbeidskraft. Sjekk ut hvor stor andel av ansatte i fiskerinæringen er utenlandsk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Å si opp EØS-avtalen, som Senterpartiet ønsker, vil ramme fiskerinæringens eksportmuligheter. Et medlemskap vil gi enkelte forbedringen med henhold til transporten. Dere trenger ikke ta mine ord for det. Studer utredningene i «Sjømatnæringen og Europa. EØS og alternativene» av Arne Melchior og Frode Nilssen.

Les også på Altinget: Senterpartiet setter ned EU-utvalg

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Landbruksnæringen

EØS-avtalen omfatter heller ikke EUS landbrukspolitikk, men som for fiskerinæringene, gjelder de grunnleggende prinsippene også i landbruket, med unntak av kapitalens frie bevegelser. Viktigst er kanskje tilgangen på utenlandsk arbeidskraft. Skulle den muligheten bli borte, blir det mer tungvint å hente hjelp utenifra. Sjekk tilstanden i britisk landbruk etter brexit.

Hvordan ville det stått til i norsk landbruk om vi var blitt medlem i 1994? Det nærmeste en kunnskapsbasert analyse kan fortelle, er vel å sammenlikne med tilstanden i finsk landbruk. Vi ble tilbudt den samme landbruksavtalen som finnene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En analyse Stortingets utredningsseksjon har foretatt om utviklingen i henholdsvis finsk og norsk landbruk fra 1995 og fram til i dag, viser ganske stor parallellitet. I begge land har antall gårdsbruk og antall sysselsatte i jordbruket blitt halvert i perioden, samtidig som jordbruksarealer i drift har vært ganske stabilt. Kjøttproduksjonen har økt totalt sett, mest på grunn av økt fjærfeproduksjon. Produksjonen av grønnsaker har falt i begge land.

Importen av mat målt i verdi er blitt flerdoblet i begge land. Selvforsyningsgraden har falt i begge land, men synes fortsatt større i Finland enn i Norge, Næringsinntektene for norske gårdbrukere har vært relativ stabil i Norge, mens den er blitt vesentlig lavere i Finland.

Landbruket i frihandelsavtale-forhandling

Utvalget burde også tenke igjennom situasjonen for landbruket i en situasjon hvor Norge skulle forhandle en frihandelsavtale med EU som erstatning for EØS-avtalen. Da ville betingelsene for norsk fiskeeksport i det indre marked være blant det viktigste vi må slåss for. Hva vil være EUs viktigste? Eksport av landbruksprodukter. Landbruksinteressene vil komme i klemma.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Er kampen mot EØS-avtalen verd risikoen?

Da vi forhandlet frihandelsavtalen med Storbritannia etter brexit, presset fiskerinæringen på for bedre betingelser enn EØS-avtalen hadde gitt. Bondelaget på sin side presset på for ikke å gi etter for britenes krav om færre hindringene for blant annet kjøtteksport til Norge i bytte med fisken.

Bondelagets ledelse ba oss om «å beskytte EØS-avtalen”! Fordi EØS-avtalen skjermer landbruksinteressen for denne type forhandlings-skvis. Når vi forhandler om betingelsene for landbruksprodukter, er det ikke koplet til betingelsene for fiskerinæringene.

I en forhandling om en ny frihandelsavtale vil dette være kjernen i dragkampen. Det er lite annet å tilby av importlettelser hvor tollsatser på industriprodukter stort sett er borte vekk.

Dette burde utvalget tenke nøye igjennom. Er kampen mot EØS-avtalen verd risikoen? Skulle man lykkes, ligger import-beskyttelsen av norsk landbruk i potten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Erfaringene fra brexit

Å kjempe mot en ny søknad om EU-medlemskap er en ting, å ønske seg ut av EØS-avtalen er en annen skål. EØS-avtalen gjør oss til et fullverdig medlem av det indre marked. På norsk eksportnæringens viktigste marked, konkurrerer norske bedrifter innenfor det samme regelverk som konkurrentene. Det gjør eksportmarkedet til et hjemmemarked. Det gir beskyttelse mot juks og fanteri gjennom ESA og EFTA-domstolen. Det finnes ingen handelsavtale som gir tilsvarende betingelse. Det lærte vi av brexit-forhandlingene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Utviklingen i Storbritannia er nedslående og 60% mener nå det var feil å forlate EU.

De som gledet seg og så fram til at brexit endelig skulle vise EU-tilhengerne at det var mulig å få en bedre avtale, også for Norge, ble skuffet. Utviklingen i Storbritannia er nedslående og 60% mener nå det var feil å forlate EU.

Myndighetenes egen oppsummering er at brexit har gitt økt prisstigning, mangel på arbeidskraft, konkurser og nedleggelse, skapt verdikjede-forviklinger som blant annet truer britisk bilindustri og har skapt nye hindringer for eksporten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg har reiser til kontinentet blitt mer plundrete for britene. Nå må passet sjekkes og stemples fordi det er begrenset hvor lenge man kan oppholde seg i nabolandene. Britiske musikere som vil turnere i Europa må ha visum fra hvert land, osv, osv.

Når regjeringen ferdigstiller sin EØS-utredning som også skal se på nærliggende lands avtaler (UK, Sveits, Canada), vil vi få mer kunnskap om følgene av britenes uttreden og deres nye avtale, i forhold til medlemskap og vår EØS-avtale.

En mer faktabasert debatt?

Det er mye som er annerledes enn i 1994. EU er større, annerledes og driver politikk- og regelverksutvikling på en annen måte. Mye vi diskuterte, det mange fryktet eller påsto i 1994, kan vi nå se i lys av hva som er skjedd; miljøpolitikken for eksempel. Norsk økonomi og næringsliv er annerledes. Tjenester er blitt viktigere, også i eksportnæringene hvor tjenester og varer veves sammen, noe som fordrer fri bevegelse av arbeidskraft.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er med andre ord et godt grunnlag for en annerledes debatt enn i 1994, hvis vi våger å skrote talepunktene fra 1994 og skrive nye, i lys av ny kunnskap og innsikt som erfaringene 30 år med EØS-avtalen og alle de andre avtalene med EU gir oss.

Lykke til med arbeidet i utvalget.

Les også på Altinget: En bremsekloss mot utredning av EU-medlemskap

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).