Sommeren – årstiden for glede, lek og sikkerhetstrusler

Hashtag-parolen #tryggibønn 2019: Samhold mellom ledere for ulike norske tros- og livssynssamfunn utenfor ICC-moskeen i Oslo etter angrepet på moskeer i Christchurch i New Zealand.
Hashtag-parolen #tryggibønn 2019: Samhold mellom ledere for ulike norske tros- og livssynssamfunn utenfor ICC-moskeen i Oslo etter angrepet på moskeer i Christchurch i New Zealand. Foto: STL
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sommeren er tiden for bading, grilling, iskrem og familiehygge. Det er også årstiden for terror.

Stemmer: Ingrid Rosendorf Joys
Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvorfor angrep i Norge oftest finner sted om sommeren er uvisst, men slik er det altså blitt. Den 25. juni markerte vi ettårsdagen for angrepet mot skeive i Oslo. Hver 22. juli minnes vi ofrene for de brutale angrepene i regjeringskvartalet og på Utøya. Den 10. august er det drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum vi minnes.

Da jeg gikk igjennom PSTs årlige trusselrapport på nyåret slo det meg: «Dette ville jeg sannsynligvis ikke sett behovet for å gjøre for fjorten-femten år siden.» Den tiden da blodige angrep var noe som foregikk i utlandet er imidlertid for lengst over. I dag er trusselrapporten, uheldigvis, blitt obligatorisk lesning for mange her til lands, inkludert oss i tros- og livssynssektoren.

Hva har tros- og livssynssamfunn å frykte? Det er en kobling til religion i alle disse tre angrepene. Utøya-terroristen var i vesentlig grad motivert av islamhat, noe som fremgår av hans manifest. Angrepet på Al-Noor-moskeen ble utført av en terrorist med en tilsvarende ideologi. Fjorårets angrep på skeive var derimot utført av en religiøs terrorist med bakgrunn i et ekstremt islamistisk miljø.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Se video: Pride forklart på under fem minutter

Tros- og livssynssamfunn må med andre ord ha to tanker i hodet med hensyn til sikkerhetsspørsmål. For det første må man være oppmerksom på, og forebygge, angrep mot guds- og forsamlingshus, eller religiøse samlinger i det offentlige rom. På den andre siden har man også et ansvar for å bidra til å forebygge radikalisering i egne tradisjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den første oppgaven hviler heldigvis ikke først og fremst på tros- og livssynssamfunnene selv. Sikkerhet er politiets oppgave. Tros- og livssynssamfunn i Norge har et godt og aktivt samarbeid med politiet. Og politiet setter av ressurser til å verne om de mest utsatte miljøene i tros- og livssynssektoren. Eksempelvis har Det Mosaiske Trossamfund, som er utsatt for trusler fra både høyreekstreme og ekstreme islamister, politibeskyttelse under sine gudstjenester og høytidsfeiringer. Andre trossamfunn har hatt anledning til å søke om midler til å sikre sine guds- og forsamlingshus. Hvor kritisk det kan være ble demonstrert under angrepet på Al-Noor-moskeen. De hadde installert en kodelås i hoveddøren, noe som forsinket terroristen. Under et angrep kan hvert sekund berge liv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forebygging er derimot ikke noe tros- og livssynssamfunn kan overlate til andre. Tros- og livssynssamfunnene i STL har tatt dette på alvor og hatt dette på dagsorden, blant annet på et to dager langt seminar på nettopp Utøya. Her har man blant annet delt erfaringer med hverandre som forhåpentligvis kan bidra til å gjøre det enklere å gjenkjenne potensielle ekstremister.

Norge fremdeles er et trygt land. Vi er likevel få her i landet og har ingen å miste.

Den beste formen for forebygging består imidlertid av det jevnlige dialogarbeidet som foregår mellom tros- og livssynssamfunn i landet vårt. Ved å knytte bånd på tvers av religioner og livssyn skaper man samhold og robusthet. Og ved å vise solidaritet gjennom å stille opp for hverandre når noen blir utsatt for et angrep, enten i Norge eller i utlandet, gjør man det klart at det ikke nytter å forsøke å splitte oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Terrorangrep, både i Norge og utlandet, har mange uheldige konsekvenser, også for samfunnet. Angrepene lykkes med å skape en grad av utrygghet. Forebyggende sikkerhetstiltak er kostbare og ofte brysomme.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Norge har terroristene imidlertid ikke lykkes med sine politiske mål. Angrepet på regjeringskvartalet og AUF-ungdommene på Utøya klarte ikke å underminere det norske demokratiet. Tvert om. Angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum har ikke skapt noen antiislamsk bølge i Norge, slik terroristen kanskje drømte om, men utløste i stedet støttemarkeringer under parolen #tryggibønn. Hva den ekstreme islamistiske terroristen som åpnet ild utenfor London pub i fjor sommer håpet å oppnå er ikke helt klart, men det er ingen grunn til å frykte at ambisjonene hans ble innfridd. Årets Pride var større enn noen gang. Og en lovende dialog mellom religiøse ledere og skeive organisasjoner, og religiøse skeive, pågår i regi av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Gjennom dette arbeidet skapes det tillit og bygges broer som vil gjøre det norske fellesskapet enda mer robust.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge har kan hende mistet «uskylden» i kjølvannet av disse angrepene, men slik et godt konstruert byggverk skal reagere når det blir satt under press, har ikke det norske samfunnet blitt svekket som følge av dem. Tilliten er fremdeles høy, demokratiet står ennå sterkt, og respekten for og oppslutningen rundt våre grunnleggende institusjoner er stor.

Det må også sies at Norge fremdeles er et trygt land. Vi er likevel få her i landet og har ingen å miste. Det må derfor være lov å drømme om at sommeren kun vil være årstiden for hygge i fremtiden, ikke sesongen for terrorangrep.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).