Vi får vi se om hun klarer å holde fingrene av fatet

Landbruks- og matminister Sandre Borch (Sp) er nok minst like opptatt av å opprettholde norsk kjøttproduksjon som klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) er av å få ned klimagassutslippene. I 2022 besøkte de to statsrådene en gård på Jessheim.
Landbruks- og matminister Sandre Borch (Sp) er nok minst like opptatt av å opprettholde norsk kjøttproduksjon som klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) er av å få ned klimagassutslippene. I 2022 besøkte de to statsrådene en gård på Jessheim. Foto: Javad Parsa / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Landbruks- og matminister Sandra Borch gikk hardt ut mot arbeidet med de nye nordiske ernæringsanbefalingene og mente forslaget om maks kjøttinntak «polariserte debatten veldig». I dag presenteres de endelige anbefalingene på Island. Der er Sandra Borch også.

Stemmer: Silje Sjursen Skiphamn
Nisjeredaktør Helse, Altinget

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Denne analysen ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Tirsdag legges de nye nordiske ernæringsanbefalingene (NNR) frem på Island. Helt siden 80-tallet har de nordiske landene samarbeidet om å utarbeide vitenskapelige anbefalinger som hvert enkelt land kan bruke til å lage sine egne nasjonale kostråd. Denne gangen er også de baltiske landene med.

Arbeidet med årets utgave har tatt fem år og involvert 400 forskere. De har gått gjennom forskningen som har kommet siden forrige gang anbefalingene ble oppdatert i 2012. En ekspertgruppe ledet av den norske ernæringsprofessoren Rune Blomhoff, har sammenstilt arbeidet i en rapport.

Det har ikke forbigått i stillhet. For første gang skal nemlig også matens innvirkning på klima og miljø, og ikke bare helseeffekten, vurderes. Dette har blant annet bidratt til at ekspertgruppen i forslaget som har vært ute på høring, anbefaler et kraftig kutt i folks inntak av rødt kjøtt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Dagens norske kostråd anbefaler nordmenn å spise maks 500 gram bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt per uke. Det tilsvarer to–tre middager og litt kjøttpålegg. I NNR-forslaget anbefales inntaket av helsegrunner å ikke overstige 350 gram per uke. Tar man også med bærekraft, mener ekspertgruppen at inntaket bør være «vesentlig lavere enn 350 gram».

Statsråd versus byråkrat

Det fikk landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) til å mate på i Aftenposten:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg er veldig opptatt av at vi skal ha en bærekraftig matproduksjon. Men å komme med råd om hvor mange gram kjøtt du skal spise i løpet av en uke, det mener jeg er å polarisere debatten veldig.

Norske byråkrater har ikke for vane å kritisere politikere offentlig.

I intervjuet med Aftenposten sa Borch også at hun er «veldig skeptisk» til arbeidet med de nordiske anbefalingene, og at kostrådene ofte blir «litt tenk på et tall».

Norske byråkrater har ikke for vane å kritisere politikere offentlig, men akkurat i denne saken gjorde sjefen for de norske kostrådene et unntak:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg blir i stuss. For vi har ingen tradisjon i Norge for å påvirke vitenskapelige prosesser etter politiske interesser, sa divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet til Aftenposten.

– Det er skummelt om vi beveger oss i den retningen. Mannen i gata skal vite at dette er basert på dokumentasjon og ikke politikk.

Kommer til å vektlegge helsegevinsten

Borchs uttalelser utløste en rekke spørsmål i Stortinget, både til henne selv og til helse- omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). Flere opposisjonspolitikere ville vite om det var regjeringens politikk å være skeptisk til vitenskap. I tillegg lurte de på om ikke landbruket uansett er pålagt å kutte utslipp gjennom en avtale Solberg-regjeringen inngikk med landbruksorganisasjonene i 2019.

– Det er ikke en oppgave for politikere å bestemme hvor mange gram kjøtt kostrådene skal anbefale, men det er en politisk oppgave å bestemme hvilke aspekter som skal ligge til grunn for de norske anbefalingene. I Norge kommer vi primært til å vektlegge helsegevinsten av kostholdsanbefalingene, sa Kjerkol i spørretimen 3. mai.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

På hvilken måte regjeringen kommer til å «bestemme hvilke aspekter som skal ligge til grunn for de norske anbefalingene», er ifølge Helse- og omsorgsdepartementet for tidlig å si.

– Med denne rapporten kommer det først og fremst ny og oppdatert kunnskap om kosthold og ernæring. Hvorvidt andre perspektiver skal vektlegges, må vi komme tilbake til når vi har satt oss inn i rapporten, skriver statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap) i en e-post til Altinget.

– Dette er vi i dialog med Helsedirektoratet om. Målet med kostrådene er, og skal fremdeles være, å fremme god folkehelse.

Klimakrisen er en helsekrise

Folkehelse ja. For bare to uker siden vedtok Stortinget folkehelsemeldingen. Der er regjeringen helt klar på at klima er viktig for folks helse:

«Ifølge Verdshelseorganisasjonen er klimaendringar den største trusselen mot folkehelsa globalt, og klimaendringar er også ein trussel nasjonalt. Klimakrisa er derfor også ei helsekrise. Det betyr at helseargumentet for å handtere klimakrisa aldri har vore klarare», står det i meldingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Fleire gode helsetiltak bidrar til å redusere utsleppa av klimagassar. Døme på dette er blant anna arbeidet regjeringa gjer med å få befolkninga til å følge kostråda».

I starten av juni kom Miljødirektoratet med en liste over tiltak som kan bidra til at vi kan nå klimamålene i løpet av de sju neste årene. Å følge kostrådene står øverst på listen over tiltak som har størst reduksjonspotensial.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis nordmenn nøyer seg med maks 500 gram rødt kjøtt i uka og spiser mer norskprodusert korn, frukt og grønt, kan utslippene kuttes med 4,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge rapporten. Det er omtrent dobbelt så mye som neste tiltak på listen.

I folkehelsemeldingen skriver regjeringen det svart på hvitt:

«Ein vesentleg del av potensialet for utsleppsreduksjonar i jordbrukssektoren i Noreg kan realiserast dersom vi lykkast med å få befolkninga til å følge kostråda fra Helsedirektoratet og tilpassar matproduksjonen til ein endra etterspurnad».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Allerede i oppdraget fra HOD

Landbruks- og matministeren er ikke den eneste som har vært kritisk de nye nordiske ernæringsanbefalingene. To norske forskere har for eksempel trukket seg fra arbeidet med bakgrunnsartikler, mens en annen ba om å få navnet sitt fjernet fordi hun ikke kjente seg igjen i anbefalingene som ble sendt på høring.

Kritikken har særlig gått på ekspertgruppens definisjon av bærekraft. De kommer bare med anbefalinger basert på miljøaspektene ved bærekraft. De andre aspektene (som jordbruksmetoder og matproduksjon) er ifølge ekspertgruppen altfor avhengig av kontekst og må utvikles videre i hvert enkelt land.

Fagfolkene i Helsedirektoratet skal nå gå nøye gjennom NRR-rapporten og finne ut hvilke anbefalinger de mener er godt nok dokumentert til at de kan tas inn i de nye norske kostrådene. Miljødirektoratet skal gjøre tilsvarende vurderinger av anbefalingene som gjelder miljø.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I utgangspunktet er dette en ren faglig prosess, men vi har en matminister som har sagt at det «ikke kommer på tale for regjeringen å innføre noe tiltak som tar sikte på å redusere nordmenns kjøttforbruk».

Selv om HOD opplyser at de er i dialog med Helsedirektoratet om hvorvidt «andre perspektiver enn helse» skal vektlegges, har departementet allerede kommet med føringer i tildelingsbrevet. Der står det at «om bærekrafts- og miljøhensyn er tilstrekkelig dokumentert, skal dette integreres i rådene».

Hva som blir fasit, vet vi ikke enda. Men Sandra Borch har i alle fall tatt turen til Island for å delta på møte i Nordisk ministerråd. Så får vi se om hun klarer å holde fingrene av fatet hvis noen spør hva hun synes om de nye nordiske ernæringsanbefalingene.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).