Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
(Denne kommentaren ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).
Fredag morgen i forrige uke oppstod en kollisjon mellom to pressekonferanser om beslektede tema: Den ene gjaldt enighet i Stortinget om havvind fra Sørlige Nordjø, den andre handlet om Miljødirektoratets oppdaterte liste over klimatiltak innen 2030.
Tidskollisjonen synliggjør den største barrieren for å nå alle de ambisiøse mål som er vedtatt: mangelen på samordning og bred mobilisering av alle samfunnssektorer kombinert med et uavklart politisk flertall.
Miljødirektoratet presenterte på den ene siden en liste av mulige klimatiltak som viser at regjeringens Hurdalsmål om 55 prosent klimakutt innen 2030 «nesten» kan nås.
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Listen summerte seg til 53 prosent. Resten kunne nås ved økt bruk av biodrivstoff. Målet er med andre ord innen rekkevidde, men forutsetter en historisk rask økning av tilgang på energi tilsvarende 35 Terrawattimer innen 2030. Forutsetningen er også at absolutt alle forslagene blir gjennomført.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNår denne minirevolusjonen innen energi og klimafeltet skal skje innen sju år, er min private tolkning av Miljødirektoratets forslag at Hurdalsmålet er urealistisk. Min usikkerhet knytter seg til realismen i å få opp så store mengder ny energi på så kort tid. Den knytter seg også til de store kostnadene en så rask omstilling krever, og den knytter seg til spørsmålet om det norske samfunnet kan mobilisere den kompetansen og arbeidskraften som skal til for å gjennomføre en så bred omstilling innen fristen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBåde i miljøbevegelsen og blant eksperter er det et vanlig syn at Hurdalsmålet bokstavelig forstått, er urealistisk. På den andre siden er det argumenter for at slike mål kan være effektive verktøy for å for å presse ulike samfunnssektorer i en ønsket retning, selv om sluttmålet kan virke utopisk.
Artikkelen fortsetter under annonsenProblemet med denne regjeringens ulike mål er at Hurdalsmålet ble kommunisert som et presist mål med en klar tidsfrist: Dermed oppstod en helt unødvendig debatt: «Hvorfor er ikke målet rapportert inn til FN, hvorfor er det ikke integrert i klimaloven».
Det hadde kanskje vært en god strategi å konsentrere seg om Paris-målet i arbeidet med å kutte utslipp, men samtidig definere dette som et minimum.
Underveis har derfor Espen Barth Eide redefinert dette til et mer uforpliktende «omstillingmål», men samtidig holdt fast ved at det er mulig å nå.
Miljødirektoratet har utredet 85 ulike tiltak. Karbonfangst og lagring er det som har størst potensiale i listen som ser på Hurdalsmålet, mens omlegging av forbruket av kjøtt i tråd med kostholdsrådet på 500 gram pr uke er på tredjeplass.
I listen over tiltak i «EU-pakken» er omlegging av kosthold det som gir aller størst reduksjon med 4,5 millioner tonn CO2-kutt til sammen i perioden 2021–2030.
I tidligere forslag fra Miljødirektoratet førte lignende forslag til store protester. I denne oppdaterte listen er konsekvensen noe mindre dramatisk, fra et anslag på 6350 færre sysselsatte i landbruket den gang til 4000 i den nye listen. Likevel nok til å spå sterk motstand fra både Senterpartiet og landbruket.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen andre kolliderende pressekonferansen fredag morgen handlet om havvind. Sørlige Nordjø 2. I serien av dårlige havvind-nyheter de siste ukene, handlet denne også om kostnadssprekk. Kostnadene og dermed subsidiebehovet har økt fra 15 til 23 milliarder kroner. I likhet med tilfellet i drakampen om lakseskatt, trakk Høyre seg ut av flertallet, og regjeringspartiene ble stående sammen med SV, MDG og KrF om en løsning.
Flertallet ber også regjeringen vurdere hvordan kostnadene skal finansieres. Det vil være behov for store overføringer også til havvindprosjektet Utsira Nord, og flertallet mener det må vurderes å fordele kostnadene over statsbudsjettet over flere år, enn bare i de tre årene under den intense utbyggingsfasen for disse prosjektene. Ellers kan følgene for konkurrerende formål i budsjettene bli politisk meget vanskelig å balansere.
Artikkelen fortsetter under annonsenHøyres forslag går ut på å endre utbyggingsplanen til å inkludere hele Sørlige Nordsjø 2, med eksportmuligheter via hybridkabler, for å redusere subsidiebehovet. Ulike kilder sier til oss at Høyre internt i komiteen helt til det siste var med i flertallet, men at Høyres gruppe satte foten ned.
Slike opplysninger vil ingen i Høyre bekrefte, men dette eksempelet og flere av de mest kontroversielle forslagene fra Miljødirektoratet viser at mangel på politisk forankring i bredden, skaper usikkerhet om hva som blir gjeldende politikk dersom det blir regjeringsskifte i 2025. Ap/Sp-regjeringen har valgt å ikke legge fram en egen klimamelding før i løpet av 2024, og tidligere erfaringer tilsier at det er vanskelig å få til brede løsninger rett i forkant av et valg.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe negative nyhetene om havvind har ført til stor usikkerhet og frykt for at overgangen til en grønnere industri blir forsinket. Professor i industriell økonomi ved NTNU Asgeir Tomasgard sier til Altinget at en må regne med denne typen kostnadsvekst i en tidlig fase av teknologiutvikling, som dette er snakk om. Særlig i en periode med inflasjon og press i leverandørkjedene.
Artikkelen fortsetter under annonsenVindressursene i Nordsjøen er betydelige og må naturligvis bygges ut gradvis, mener han. Tomasgard sier at verdien blir størst hvis installasjonene har tilknytning til de markeder der de trengs mest og at de må bli del av et utvekslingsnett med eksportmuligheter i framtida.
I forkant av utlysningen av Sørlige Nordsjø II oppstod det en kraftig debatt om eksport via kabler eller ikke, og regjeringen endte med å velge en løsning med overføring kun til Norge i den første fasen. Dette skjedde midt under strømkrisen, der prissmitte fra Europa skapte et politisk klima der bare tanken på strømeksport var umulig. Selv om statsminister Støre og olje- og energiminister Aasland har kommunisert at en stor havvindutbygging også må bety eksportmuligheter,er det ikke fattet noen avgjørelse om dette i regjering, heller ikke om løsningen for neste fase i Sørlige Nordsjø. Etter det vi forstår vil det først skje i 2025, når neste havvindutlysning skal skje. Da er det som kjent Stortingsvalg.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
