Dette er subsidieracet. Og vinneren er... klima?

Uncle Sam trenger deg, hvis du er en grønn bedrift. Joe Biden har lykkes med å lokke til seg flere norske bedrifter til amerikansk jord. Foto:
Uncle Sam trenger deg, hvis du er en grønn bedrift. Joe Biden har lykkes med å lokke til seg flere norske bedrifter til amerikansk jord. Foto: Foto: Susan Walsh / AP/NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Svak krone og høy inflasjon er bare noen av humpene i veien for norske grønne bedrifter om dagen. I tillegg skal de takle knallhard konkurranse på verdensmarkedet. Her får du en oppdatering om konkurransesituasjonen.

Stemmer: Christina Kullmann Five
Nisjeredaktør EU/EØS i Altinget

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Denne analysen ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Dette er eksempler på at det grønne skiftet viser seg i verden i dag:

  • USAs Inflation Reduction Act (IRA) vil mobilisere over 360 milliarder USD innen 2032 til grønne næringer med produksjon i USA.
  • Japan bruker «grønne overgangs»-obligasjoner verdt en verdi av 140 milliarder euro.
  • India fremmer produksjon av eksempelvis solcelleanlegg og batterier.
  • Storbritannia, Canada og mange andre har også lagt frem sine investeringsplaner i nett-null-teknologier.

Den amerikanske subsidiepakken har skapt glede over at USA endelig har meldt seg på klimakampen. Men sannsynligvis har den nok også gitt noen våkenetter for den som frykter at europeiske bedrifter skal flytte over Atlanteren.

Negative konsekvenser for investeringer

– Det handler om Norges evne til å videreutvikle oss som energinasjon, sa Anniken Haugli, viseadministrerende direktør i NHO på et frokostmøte i regi av NHO. Her ble et forstemmende bilde av norske bedrifters konkurransesituasjon tegnet opp.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

NHO lanserte en rapport om effektene av IRA, utarbeidet av Menon Economics, og innhentet av NHO. Menons hovedbudskap var klart. USAs subsidiepakke vil få negative konsekvenser for investeringer i Norge og Europa. Investeringer i grønne verdikjeder vil vris vekk fra Norge og Europa, til fordel for USA.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bedriftene som var tilstede i panelet på konferansen responderte med å gi en tydelig beskjed til regjeringen:

– Investorene sitter på gjerdet. Vi trenger klare rammebetingelser.

Milliardstøtte

Flere norske bedrifter har allerede pakket kofferten på jakt etter penger i det lovede land.

  • Hydrogenbedriften NEL valgte å legge sin nye fabrikk til Michigan og får milliarder i støtte. Ifølge selskapets pressemelding er ordføreren i Michigan begeistret over de «mer enn 500 godt betalende, ren-energi jobbene» denne etableringen fører med seg.
  • Samtidig melder NRK at Freyr Battery har satt planleggingen av sin store fabrikk i Mo i Rana på pause, i påvente av mer penger fra staten.

EUs byråkratiske problem

EUs svar på subsidieracet lar vente på seg. Unionen ble tatt på sengen da IRA svingte inn som en høyre hook i januar i år. Det ble hektisk aktivitet i korridorene i Brussel da byråkrater fra de 27 medlemslandene skulle enes om den beste måten å møte den gigantiske grønne subsidiepakken på.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens Joe Bidens administrasjon nå er i full gang med å pøse ut penger, forsøker EU fortsatt å stable bena under seg. EU-kommisjonens forslag til Net Zero Industry Act er et rammeverk av verktøy for å styrke Europas null-utslipp teknologi, men også ett av forsøkene på å beholde Europas konkurransekraft.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Økt handlingsrom for statsstøtte, senket terskel for byråkratiske hindre, styrket kompetanse, er noen stikkord for EU-kommisjonens forslag til svar.

Men EUs lovforslag er ikke behandlet verken i Rådet eller i Europaparlamentet, og det er usikkert når svaret blir ferdig. Forhåpentligvis landes prosessen før valget i Europaparlamentet i juni 2024. Hvis ikke kan en ny debatt virvles opp av et nytt parlament.

I mellomtiden åpner blant annet et midlertidig kriseregelverk for at landene kan gi høyere statsstøtte. I tillegg foreslås europeiske fond hjelpe særlig de landene som ikke har så mye støtte å tilby sine bedrifter.

EU har inngått flere avtaler med USA og har tett dialog, i håp om at europeiske bedrifter skal få en del av IRA-kaken, uten å flytte til de forente stater.

Danmark

EU-medlemslandet Danmark har tatt skjeen i egen hånd. Danmarks næringsminister, Morten Bødskov (Socialdemokratiet) har vært Washington og signert en «forståelseserklæring om grønt samarbeid» mellom USA og Danmark.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Avtalen er ikke juridisk bindende men skal fremme grønn vekst og forbedre danske muligheter på det amerikanske markedet. Den beskriver hvordan samarbeidet mellom USA og Danmark kan styrkes på områder som karbonfangst- og lagring, havvind, og grønn teknologi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Avtalen vil hjelpe danske virksomheter til å få utvidede muligheter. Jeg tror ikke at det tar noe fra Europa, sier Bødskov til det danske Altinget. Han er positiv til at IRA vil hjelpe danske virksomheter med å finne nye markeder og nytt forretningspotensiale. I tillegg understreker han at handelspolitkk er sikkerhetspolitikk. Og at det er viktig å gjøre alt som kan knytte Danmark tettere sammen med sine allierte.

Hva er regjeringens svar?

Så langt har Næringsminister Jan Christian Vestre lansert et grønt industriløft, hvor det pekes ut grønne verdikjeder Norge skal støtte og satse på. Forrige uke offentliggjorde også Vestre at Norge blir del av investeringsprogrammet InvestEU. En av EUs satsinger i arbeidet for grønn omstilling og strategisk uavhengighet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Med denne avtalen vil norsk næringsliv få tilgang på store mengder kapital. InvestEU skal utløse 4000 milliarder kroner i private og offentlige investeringer i Europa, uttaler Vestre i regjeringens pressemelding.

I tillegg passer Vestre på å fremstå som EUs lillebror i dialogen med USA. I møter i Washington har han bedt om å få akkurat de samme vilkårene som EU når det gjelder behandlingen av norske varer under IRA-regelverket.

Bare enkelte verdikjeder

Menon Economics har i den foran omtalte rapporten begrenset seg til å vurdere IRAs effekt innenfor tre grønne verdikjeder: batteri, hydrogen og havvind. IRA vil ha liten effekt på offshore vind og generelt en relativt liten effekt på prisen på fornybar energi. Det er særlig batteriproduksjon i Europa som vil bli negativt påvirket. Også såkalt «blått hydrogen», produsert av gass med karbonfangst- og lagring, vil påvirkes negativt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er minimale virksomheter i norsk økonomi i dag. Men både batteri og hydrogen har vært trukket frem som lovende nye industrisatsinger, og grønne bidrag til det Norge kan leve av etter oljen. Sånn sett vil en utflytting av disse bransjene kanskje heller utgjøre et uutløst potensiale enn et rent tap.

Både batteri og hydrogen har vært trukket frem som lovende nye industrisatsinger, og grønne bidrag til det Norge kan leve av etter oljen.

Bildet Menon tegner har også nyanser av grått. Menon konkluderer med at nivået på tilgjengelig statsstøtte ikke er den eneste faktoren som påvirker investeringsbeslutninger. Også andre faktorer, som generelle forretningsforhold, spiller en avgjørende rolle i utformingen av investeringsbeslutninger, spesielt i nye grønne teknologisektorer.

Er støtte løsningen?

Norge er et rikt land, men blir likevel forsvinnende lite i forhold til giganten USA. Det vil være håpløst å forsøke å overby Bidens IRA-pakke. Også i europeisk målestokk vil det være umulig å hamle opp med for eksempel fransk eller tysk støttenivå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det vil dermed neppe lønne seg for Norge å forsøke være best på å gi de høyeste subsidiene. Det ser også ut til at forutsigbarhet i klare rammevilkår er det bedriftene ønsker seg, slik også Menon peker på i sin analyse. Det kan imidlertid være vanskelig for Vestre å gi helt klare vilkår, ettersom han også må holde seg innenfor både rammene og grensene for lovlig støttenivå som EØS-avtalen setter.

Først når EU endelig har vedtatt Net Zero Industry Act, kanskje en gang neste år, begynner EØS-prosessen. Den som går ut på om vi skal innlemme regelverket i Norge. Dette kan bety en lang periode med usikkerhet for norske bedrifter, og en periode i «EØS-venterommet» der europeiske bedrifter vil ha oppdaterte og mer konkurransedyktige regler enn de norske å forholde seg til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vinneren tar alt

Denne usikkerheten er vanskelig å håndtere for norske bedrifter og investorene vil, etter en stund på gjerdet, kanskje lette og fly over Atlanteren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Uansett om det er europeiske, asiatiske eller amerikanske virksomheter som klatrer opp på pallen til slutt, er det forhåpentligvis en soleklar vinner i kampen om det grønne skiftet; klima.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).