«Vi mente det var best å lære dem norsk. Vi visste ikke bedre»

Sametingspresident Silje Karine Moutka var til stede da leder av Sannhets- og forsoningskommisjonen, Dagfinn Høybråten (t.v.) overleverte rapporten til Stortinget.
Sametingspresident Silje Karine Moutka var til stede da leder av Sannhets- og forsoningskommisjonen, Dagfinn Høybråten (t.v.) overleverte rapporten til Stortinget. Foto: Peter Mydske / Stortinget
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fornorskningspolitikken var så vellykket at mine samiskspråklige besteforeldre lot være å lære barna sine samisk. Det har fått konsekvenser for alle oss som kom etter, viser rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Stemmer: Silje Sjursen Skiphamn
Nisjeredaktør Helse, Altinget

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Denne analysen ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

– Vi mente det var best å lære dem norsk. Vi visste ikke bedre, fortalte bestemor.

Selv hadde hun begynt på skolen uten å kunne ett ord norsk. Læreren kom sørfra, og det var strengt forbudt å snakke samisk både inne i klasserommene og ute i friminuttene. Bestemor ville ikke at barna hennes skulle oppleve det samme.

Bestemoren min var ett av tusenvis av ofre for fornorskingspolitikken som startet på 1800-tallet. Gjennom vedtak og bevilgninger sørget Stortinget for å bryte ned språket og kulturen til samer, kvener og skogfinner i Norge.

Mellom 1860 og 1883 bevilget for eksempel Stortinget midler til fattigstyret i Røros slik at samiske barn kunne settes bort til norske fosterforeldre. Målet var å «hjelpe» barna til å bli norske, og fattigloven ga myndighetene lovhjemmel til å sette bort barn. Operasjonen ble finansiert av en særbevilgning fra Stortinget.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Nådde målene om assimilering

Dette er bare et av mange eksempler på hvordan fornorskingen har foregått. Flere kan man finne i den 758 sider lange rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen, som i fem år har gransket fornorskingspolitikken og urett begått mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner.

– Det var en assimilasjonspolitikk uttrykt som et politisk program med tiltak for å få språklige og etniske minoriteter i Norge til å gi opp sine egne språk og kulturelle særtrekk. Og det ble brukt et spekter av virkemidler, sa kommisjonsleder Dagfinn Høybråten da han torsdag presenterte rapporten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– For mange av oss som har vært med på granskingen, har nettopp omfanget og alvorlighetsgraden i virkemidlene som ble tatt i bruk, vært sterk kost.

Kommisjonens rapport viser at fornorskingspolitikken i stor grad nådde sine mål. Samer, kvener og skogfinner mistet ofte både språk og kultur. I dag er det mange som ikke en gang vet at de er same, kven eller skogfinne. Hvordan var det mulig?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Stortinget bestilte granskningen av fornorskingspolitikken i 2018. Fem år senere kunne kommisjonsleder Dagfinn Høybråten overlevere den ferdige rapporten til stortingspresident Masud Gharahkhani. Foto: Hanna Johre / NTB
Stortinget bestilte granskningen av fornorskingspolitikken i 2018. Fem år senere kunne kommisjonsleder Dagfinn Høybråten overlevere den ferdige rapporten til stortingspresident Masud Gharahkhani. Foto: Hanna Johre / NTB


Skolenes viktige rolle

Skoleverket spilte en helt sentral rolle i fornorskingspolitikken. Norsk skulle være det eneste undervisningsspråket, og staten sluttet å utdanne lærere som kunne samisk og kvensk. I tillegg ble det bygget en rekke internater, hvor elevene uforstyrret av sine samiske eller kvenske foreldre kunne få inn norsk språk og kultur døgnet rundt. Også kirken, bosetting, veibygging og industri ble ifølge kommisjonen brukt som redskaper for fornorskingen.

Tilfører man i tillegg skam over å tilhøre det som anses som en mindreverdig minoritet, har man en oppskrift som fungerer forbløffende godt. Det er fortsatt mange som vegrer seg mot å fortelle at de har for eksempel samisk bakgrunn.

Faren min forstår samisk, men kan ikke snakke det. Selv kan jeg bare enkelte ord.

Jeg hørte nesten aldri besteforeldrene mine snakke samisk. De gjorde det bare hvis det var noe de ikke ville at vi barna skulle høre, og da foregikk samtalen alltid lavmælt. Faren min forstår samisk, men kan ikke snakke det. Selv kan jeg bare enkelte ord.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik har fornorskingspolitikken fått konsekvenser for flere generasjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samisk flagg, norsk prest

Da jeg skulle konfirmere meg og ville ha samekofte, forsøkte bestemor å overtale meg til heller å velge bunad. Likevel var hun stolt da jeg skulle ta på meg kofta på konfirmasjonsdagen. Men heller ikke hun kunne hjelpe meg å ta den på riktig. Ingen av oss hadde erfaring med hvordan silkesjalet skulle rynkes og søljene festes.

30 år etterpå er det mange flere som får sydd sin egen kofte, og det finnes en drøss med Facebook-grupper hvor man kan få tips om silkesjal. Fornorskingspolitikken har likevel gjort ubotelig skade. Vi kan kjøpe oss kofter, lære oss samisk og feire Samenes nasjonaldag, men vi har mistet noe vi aldri kan få igjen. Vi har mistet språket vårt og kulturen vår.

En del av mandatet til Sannhets- og forsoningskommisjonen har vært å komme med forslag til forsoning. Kommisjonen legger til grunn at forsoning ikke kan skje uten at befolkningen har et solid og felles kunnskapsgrunnlag om fornorskingspolitikken. En annen forutsetning er ifølge kommisjonen at «enkeltpersoner og grupper kan leve godt med sin fortid».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg tror det har vært og er vanskelig for mange, men Norge har kommet et stykke på vei. Da bestemoren min skulle begraves, vaiet det samiske flagget på halv stang utenfor kirken. Det tror jeg neppe hun kunne sett for seg da hun begynte på skolen og ble tvunget til å snakke norsk.

Helt i mål er vi imidlertid ikke. Presten i begravelsen var norsk og hans forsøk på samisk liturgi var ikke helt vellykket. Det er i alle fall det jeg har blitt fortalt. For jeg kunne ikke forstå hva han sa.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).

Se video: Her får statsråden så hatten passer