Folk forventer for mye. Nå sier kommunene stopp
Kan eldre forvente å få hjelp av det offentlige til å krølle håret? Kommunene varsler at folks forventninger til hva vi kan få av velferdstjenester fremover, må justeres ned. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
(Denne analysen ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).
– Det største problemet vi har er at forventningene langt overstiger de ressursene vi har, sa Gunn Marit Helgesen, styreleder i kommunenes interesseorganisasjon KS.
Hun åpnet debatten «Gode helsetjenester med færre ressurser», den første i debattserien KS har kalt «Grenser for offentlig velferd». Skal vi ha grenser for offentlig velferd også nå? Det er mye som tyder på at vi ikke har noe valg.
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Den norske velferdsstaten er raus og vi bruker stadig mer penger og personell på helse- og omsorgstjenester til befolkningen. Den demografiske utviklingen med stadig flere eldre og stadig færre yngre som kan yte disse tjenestene, gjør at vi er nødt til å ta grep, var budskapet fra kommunene.
Forventer en forventningsavklaring
For beskjeden fra Helgesen var klar: Folks forventninger må ned. Vi har urealistisk høye forventninger til hva vi kan få av velferdstjenester når vi blir gamle. Kommunene kommer ikke til å klare å gi oss det vi selv mener vi har behov for og krav på.
For å hjelpe kommunene å løse dette, har KS noen forventninger til staten:
- Kravene til kommunene må begrenses. Særlig de kravene som binder opp personell og hindrer effektiv oppgaveløsning.
- Nye statlige retningslinjer og veiledere må reduseres i omfang og være mindre detaljerte.
- Har staten nye forventninger til kommunene, må det først utredes hva som vil kreves av personell.
- Staten må kommunisere tydelig hva det er realistisk å forvente at det offentlige kan tilby.
– Det trengs en forventningsavklaring, konkluderte Helgesen.
Slutt på sykepleiere fra Sverige
Det er ikke bare i Norge at kommunene sliter med for høye forventninger og for lite helsepersonell. De har det samme problemet både i Sverige og Danmark.
– Det er slutt på at Norge kan få helsefagarbeidere og sykepleiere fra oss. De kommer vi til å trenge i Sverige, sa Sabina Joyau, som jobber med eldreomsorg i KS' svenske søsterorganisasjon SKR.
– Kommunene sier ikke lenger at de har en utfordring. De sier at de har en kompetansekrise.
Joyau beklaget dialekten sin og fortalte at hun kommer fra Småland, hvor Emil i Lønneberget gjorde sine «hyss». Ut fra det hun sa, minnet hun imidlertid mer om Gunnar Bovim, Helsepersonellkommisjonens leder.
Penger er ikke lenger problemet
De to er enige om flere ting. Blant annet at Norge ikke kan basere seg på utenlandsk helsepersonell, og at vi i fremtiden blir nødt til å klare oss med færre ansatte per bruker eller pasient.
Joyau presenterte lignende fremskrivninger som det Bovim har gjort. Hvis vi skal opprettholde dagens dekning av helsepersonell, må over halvparten av de unge om noen år velge seg helse og omsorg. En tredel må velge å jobbe i eldreomsorgen.
Blant dem som ikke alltid tenker på helheten, er politikerne.
Eldresjef i den danske kommunen Haderslev, Louise Thule, merker problemene allerede:
– Det er ikke penger som er den største utfordringen lenger, det er å ha nok og riktig personale, sa hun på skjerm fra Sør-Jylland.
Også Thule hadde «forventninger fra omgivelsene våre» som en av de største utfordringene på listen sin.
Et dramatisk veiskille for velferdsstaten
Petter Øgar har vært både kommunelege, fylkeslege og ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet. Nå er han pensjonist og mener vi står overfor et stort og dramatisk veiskille for den norske velferdsstaten.
Hvor gode og omfattende tjenester er det realistisk å skape? spurte Øgar. Før har vi kunnet svare på stadig høyere forventninger med økt ressursbruk, men det går ikke lenger.
Øgar stilte også spørsmål ved om det i hele tatt er realistisk å tro at vi kan få til bærekraftige helse- og omsorgstjenester uten å nedjustere både forventningene til tjeneste og nivået på rettighetene vi som innbyggere har.
– Det er ingen som går i fakkeltog for helheten, oppsummerte den tidligere helsebyråkraten.
Politikernes forventninger
Blant dem som ikke alltid tenker på helheten, er politikerne. Hver gang Stortinget vedtar å gi rettigheter til en ny gruppe eller forsterke rettighetene til en annen, er det noen som skal sørge for at vedtakene oppfylles.
Kanskje må derfor også politikerne få ned forventingene sine om hva de kan love velgerne av rettigheter og helse- og omsorgstjenester fremover?
Ingen av de tre som deltok i KS-debatten var imidlertid villig til å svare klart på om folks forventninger må ned. Nærmest et svar var statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ellen Rønning-Arnesen (Ap):
– Nei, vi kan ikke forvente oss det samme fremover, sa hun, men understreket at det handler om at ny teknologi og medisinsk utvikling vil føre til andre måter å gjøre ting på.
– Men vi skal alltid være trygge på at velferdsstaten er der og hjelper oss når vi trenger det.
Statssekretæren var altså mer opptatt av forsikringer enn forventninger. Kanskje blir det opp til kommunene selv å få forventningene ned.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
