Hva skal vi gjøre med krona vår?

(Dette innlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Krona vår fortsetter å dale på valutamarkedet. Nå bikker prisen for én euro snart 12 kroner.

En svak krone er godt for industrien vår, men når den nærmer seg total kollaps, skaper det problemer for folk flest. For en liten åpen økonomi som vår betyr en svak krone økte priser og inflasjon. Da tvinges Norges Bank til å sette opp renten mer enn nødvendig og gjør livet surt for alle som har boliglån, og mister kjøpekraften de får etter harde lønnsforhandlinger.

Før i tiden fulgte den norske krona oljeprisen. Falt oljeprisen, falt aktiviteten i norsk økonomi. Svekket kroneverdi økte konkurransedyktigheten og sørget for at vi kom på beina igjen. Ble den for lav kunne Norges Bank heve renten, slik at kronen ble mer ettertraktet på det internasjonale kapitalmarkedet.

Slik er det ikke lenger. I dag er oljeprisen og renten relativt høy, mens krona bare sklir og sklir – som en rutsjebane.

• Les også på Altinget: Elisabeth Bergskaug: Han må gjøre det umulige mulig

Hvordan kom vi hit?

Først og fremst må vi se på årsakene: Geopolitiske uroligheter – les krig – skaper bølger og uroligheter i markedet. Da søker investorene på det internasjonale kapitalmarkedet et trygt sted å sette pengene sine. Så hvorfor er ikke valutaen til verdens mest solide økonomi lenger en trygg havn?

I stedet for å selge krona burde Norges Bank kjøpe den, slik at etterspørselen stiger – og likedan kronas verdi.

Mange vil si vi er for små, og det er ikke feil. For om vi er en trygg havn, er vi en trang havn. Ikke å komme inn, men ut av. Kjøper du norske kroner og den fortsetter å svekkes overfor andre valutaer, kan det bli veldig vanskelig å få solgt den unna. Den risikoen er investorene klar over – og det vet også logaritmene, som nå dominerer finansmarkedet.

Paradokset er at de historisk høye gassinntektene på grunn av krigen i Ukraina, fører til at Norges Bank må selge norske kroner for å kjøpe dollar, euro og yen, som Oljefondet kan investere ute i verden. Da skyter de krona i foten: I stedet for å selge krona burde de kjøpe den, slik at etterspørselen stiger – og likedan kronas verdi.

Les mer på Altinget Klima og Energi

Fremtidsmarkedet

Investorene på det globale kapitalmarkedet ser fremover. For om norsk økonomi er sunn, er den totalt oljeavhengig. Tar vi bort inntekter fra olje og gass, går Norge med et dundrende underskudd. Både i handelsbalanse og i drift. I tillegg er 98 prosent av økonomien vår lineær – som betyr at vi er blant de dårligste i verden til å omstille oss til en sirkulær og bærekraftig økonomi. Vi bruker råvarer og kaster dem, mens andre har mye større grad av gjenvinning og resirkulering.

Reparert nasjonalbudsjett?

LES SAKEN

Ja, Oljefondet kan fylle på med cash, men vi skaper ikke arbeidsplasser og økonomisk vekst ved å trekke på reservene. Tvert i mot. Da skaper vi inflasjon og lavere produktivitet.

Vi må heller ikke glemme at det internasjonale kapitalmarkedet ser oss nøye i kortene. De ser et Norge som vil ha store problemer med å nå 55 prosent kutt i klimagassutslipp innen de neste 6,5 årene. De ser et Norge som investerer som aldri før i nye oljefelt, mens resten av Europa investerer i fornybart og har lagt en detaljert plan for å fase ut gassen – slik som EU-landene har gjort.

Fortsetter vi oljebonanzaen ved å stadig åpne nye felt, øker risikoen for «stranded assets» – eller tapte investeringer i olje og gass. I tillegg er den foreslåtte vindkraft-skatten nesten en form for ekspropriasjon av industriprosjekter med store institusjonelle investorer. Den trygger ikke investeringsviljen – en vilje vi kan trenge når både USA og EU lanserer sine store og omfattende støttepakker.

Dermed ser markedet konturene av en norsk økonomi som ligger an til en «hard landing» – med langt lavere eksport, som betyr mindre etterspørsel etter norsk valuta. Det sier også noe om vår manglende vilje og evne til omstilling.

• Les også på Altinget: Simone Tagliapietra: Uten handling blåser ambisjonene bort i vinden

Hva kan vi gjøre?

Det er flere ting vi kan vurdere. På kort sikt kan vi for eksempel sende et signal til markedet om at vi vil «pegge» – eller feste – kronen til en satt verdi overfor euro og dollar. Det vil sende et signal til markedet om at Norges Bank vil følge euro-renten og intervenere i markedet for å forsvare kursen. Det gjør Island i dag og ikke minst Sveits, dog med omvendt fortegn. Det kan koste oss mye, men med våre enorme oppsparinger har vi råd til det. Danskene, hvis krone nå er verdt over 50 prosent mer enn den norske (!), har en egen avtale med Den europeiske sentralbanken om å forsvare hverandres valuta i markedet.

På lengre sikt må vi akselerere omleggingen av norsk økonomi. Bort fra den klimaskadelige petroleumssektoren og over på næringer som markedet tror på. Først når vi virkelig viser at vi har en gjennomførbar plan for å legge om til en bærekraftig norsk økonomi, vil det internasjonale kapitalmarkedet ta oss på alvor. Først da vil markedet få tilbake troen på krona.

Farvel igjen til lillavelgerne

LES SAKEN

Så bør Stortinget endre Norges Banks mandat til å inkludere klimarisiko, slik både den europeiske og den engelske sentralbanken har gjort. Det vil si at pengepolitikken må bidra til å holde klimaet stabilt, og innenfor Parisavtalens målsetning, i tillegg til målet om å holde prisene stabile.

Vi har ingen tid å miste. Verken for krona eller klimaet.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).

Les også på Altinget: Mathilde Fasting: Ja til kjernekraft og ja til norsk EU-medlemskap