Reparert nasjonalbudsjett?

Torsdag denne uka la finansminister Trygve Slagsvold Vedum frem regjeringens reviderte nasjonalbudsjett, på politikerspråk bare omtalt som RNB. Det er som navnet antyder, et oppdatert budsjett for å tilpasse statsbudsjettet til endringer som har skjedd etter at budsjettet ble vedtatt i desember. Det skal altså inneholde oppdateringer av anslag og eventuelt nødvendige ekstrabevilgninger og omprioriteringer.

De siste dagene har det lekket friskt fra budsjettet, med løfter om mer penger til helseforetakene, Nav, Ukraina, forsvar for å nevne noe. Mange ser ut til å ha glemt at det hele begynte med at regjeringen hadde glemt å be om en prisjustering fra budsjettmøtet i august til budsjettet ble lagt frem i oktober. Allerede under forhandlingene med SV, skal regjeringspartiene ha visst at prognosene for budsjettet var for lave og at bevilgningene var for små.

Men regjeringen tviholdt på fremleggelsen og solgte det inn som et ansvarlig, og stramt budsjett, tilpasset den tiden vi lever i, der prisstigning og inflasjon driver opp renta og vanlige folks huslån spiser opp alt av marginer. Det virket som at det var viktigere å kunne si at de brukte mindre oljepenger enn regjeringen Solberg hadde gjort året før. De glemte å si at 2022 fortsatt var et pandemiår med ekstraordinære tiltak på budsjettet. Det skulle egentlig ikke så mye til for å ta ned oljepengebruken. Budsjettet regjeringen la frem var nøytralt, ikke innstrammende.

Finansforbundet etterlyser bedre samarbeid om cybersikkerhet og beredskap

LES SAKEN

Likevel måtte finansministeren langt på vei kansellere budsjettet allerede i februar, nesten før blekket på det vedtatte statsbudsjettet for 2023 var tørt. Det regjeringen visste allerede, var begynt å bli synlig for alle etatsledere som skulle lage sine budsjetter og alle varsellampene var på. Finansministeren måtte berolige med at statsbudsjettet ikke lenger var gyldig, det ville komme mer penger til våren. Den første budsjettlekkasjen kom i slutten av april, da statsministeren og finansministeren over en hyggelig frokost fortalte til Aftenposten at de kom til å dra på med oljepengebruk for å unngå kutt i sykehus, politi og forsvar.

Det er en ganske utrolig måte å drive et land på. I nærmere fem måneder har store deler av offentlig sektor, de som skal levere gode tjenester til innbyggerne hver dag, ikke visst om de har penger til å drive gjennom hele året uten å kutte.

Dagens reviderte budsjett kan kanskje virke som reparert enn revidert. Men det kan bli verre. Før jul var regjeringen i hvert fall tilsynelatende opptatt av stram styring for å unngå for raske og store renteøkninger gir for store utslag i økonomien til folk flest og for AS Norge. Nå sprøytes 56 milliarder oljekroner inn i økonomien, oljepengebruken er makset ut i henhold til styringsprosenten i handlingsregelen og offentlig sektors andel av norsk økonomi er nå større enn den var under pandemien.

Det er selvsagt gode nyheter for helseforetakene, politidirektørene og folk i forsvaret som endelig får fornuftige budsjetter å forholde seg til. Men det er ikke nødvendigvis gode nyheter for vanlige folk, hvis tur det ikke lenger er. Snedig nok har vi nå en debatt om Norges Banks rentesetting, og kan lempe ansvaret over på sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Spørs om Arbeiderpartiet hadde turt det dersom Jens Stoltenberg hadde fått jobben. Men argumentasjonen før jul om behovet for et stramt budsjett for å hindre raskt økende rente, ser nå ut til å være kastet på båten.

Regjeringen pøser ytterligere 56 milliarder oljekroner inn i norsk økonomi

LES SAKEN

Det kan være greit å minne om at handlingsregelen ikke bare handler om prosentmålet for bruk av fondskapitalen i oljefondet. Handlingsregelen gir også sterke føringer på at pengene skulle brukes til å øke vekstevnen i norsk økonomi gjennom investeringer i lønnsom infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser. I motsetning til hva mange ser ut til å tro, så la også budsjettene under regjeringen Solberg opp til et fondsuttak godt under rettesnoren i årene etter 2016, og ble brukt til nettopp investeringer i infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser, helt i tråd med intensjonen i handlingsregelen.

Fra før av er skattene økt med over 50 milliarder kroner, nå øker oljepengebruken med over 56 milliarder kroner. De har reparert der de selv ikke klarte å budsjettere ordentlig, som både er viktig og riktig. Men de viser nok en gang liten vilje til å prioritere over egne budsjetter. Vi kommer til å gå inn i et år der det offentlige får gode tider, mens alle andre må spare.

( Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).