Vi er trygge sammen

Hver gang utenriksminister Anniken Huitfeldt  sier at samarbeidet med EU er helt avgjørende for Norge på et område, må hun for husfredens skyld legge til at vi får til samarbeid uten å være EU-medlem, skriver Heidi Nordby Lunde.
Hver gang utenriksminister Anniken Huitfeldt  sier at samarbeidet med EU er helt avgjørende for Norge på et område, må hun for husfredens skyld legge til at vi får til samarbeid uten å være EU-medlem, skriver Heidi Nordby Lunde. Foto: Olivier Matthys / AP/NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Til tross for at utenriksministeren gjentatte ganger viste til hva Norge fikk til sammen med EU uten å være med i EU, er det nesten ikke mulig å tolke hennes årlige EØS-redegjørelse for Stortinget som noe annet enn et rungende ja til EU.

Kommentar: Heidi Nordby Lunde
Stortingsrepresentant, Høyre

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tirsdag denne uken åpnet hun redegjørelsen med å vise til ordene som ble skrevet med tusj på Troll A-plattformen i Nordsjøen i mars i år, som er signert av statsministeren, Nato s generalsekretær og EU-kommisjonens president: «Vi er trygge sammen». Møtet på Troll-plattformen synliggjør også hvordan Russlands krig mot Ukraina har styrket EUs rolle i europeisk sikkerhet. Ikke på bekostning av Nato, men i samarbeid med Nato, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt til Stortinget.

Det er ikke bare Russlands brutale krigføring i Ukraina som har synliggjort viktigheten av et europeisk fellesskap. Under pandemien var Norge prisgitt tilknytningen til EU for at leveranser av varer og mat til norske butikker gikk friksjonsfritt, og at vi ikke ble rammet av EUs eksportforbud av medisiner og medisinsk utstyr ut av EU. EØS-avtalen reddet oss. Da populister tok til orde for å kjøpe Norge frem i vaksinekøen, kunne vi risikert å bli sittende med åtte millioner ubrukelige Aztra Zeneca-vaksiner på lager. I stedet deltok vi i EUs vaksineprogram, der EU i solidaritet med Norge ga av sine vaksiner til oss. Erfaringen fra dette, og vissheten om at nye pandemier vil komme, gjør at Norge har tryglet og bedt om å være med i EUs helseinitiativ HERA.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Redegjørelse viser med all tydelighet hvor avhengig Norge er av å være integrert inn i det europeiske fellesskapet. Samtidig forsøker utenriksministeren å ri to hester, slik regjeringen gjør i Europa-spørsmålet. For hver gang utenriksminister sier at samarbeidet med EU er helt avgjørende for Norge på et område, må hun for husfredens skyld legge til at vi får til samarbeid uten å være EU-medlem. Men for hvert område som ikke er dekket av EØS-avtalen må Norge krype, trygle og be om nye avtaler.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nylig sluttet Norge seg til avtalen for felles innkjøp av ammunisjon under Det europeiske forsvarsbyrået, EDA. Norge støtter EUs sivile beredskapsmekanisme, UCPM, der Ukraina nylig har blitt fullt medlem og som dermed er en sentral kanal for samarbeid. Norge slutter seg til EUs sanksjonspakker mot Russland, fordi vi står sterkere sammen. Norge har nylig fått status som partnerland for EU innen eksportkontroll for flerbruksvarer og flerbruksteknologi, som styrker det allerede tette operative samarbeidet vi har med EU på dette feltet. Norge er invitert inn i EUs krisehåndteringsmekanisme (IPCR), som sikrer felles krisehåndtering etter Russlands invasjon av Ukraina. Nato og EU har blitt enige om å opprette en felles arbeidsgruppe med eksperter fra begge organisasjoner for å styrke styrket motstandskraft i kritiske virksomheter innen energi, transport, helse, drikkevann, avløpsvann, bank og finans, matproduksjon og ‑distribusjon, ytre rom, offentlig administrasjon, og digital infrastruktur. Norge fått invitasjon til delta som observatør. Dette mener utenriksministeren er bra, fordi det sier noe om hvor viktig våre bidrag anses – uavhengig av om vi er medlem av EU eller ikke. Det sier vel først og fremst noe om vårt selvvalgte utenforskap til vår viktigste samarbeidspartner og premissgiver for vårt nasjonale handlingsrom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

EU satser stort på å bygge opp et europeisk satellittsamband for sikker kommunikasjon, hvor norsk romindustri antas å kunne spille en rolle. Det forutsetter at Norge nok en gang banker på døra til EU for å få en tilleggsavtale som sikrer våre interesser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Taktskifte i den grønne omstillingen er vanskelig å holde tritt med, særlig for oss som velger å stå på utsiden.

I april i år inngikk Norge og EU en såkalt grønn allianse. Den er ifølge utenriksministeren ikke folkerettslig bindende, men en «viljeserklæring for felles handling». Den er vel også en avmaktserklæring for Norge som har en kystlinje på 24.000 kilometer som, i motsetning til Belgia med en kystlinje på 73 kilometer, står utenfor EUs havvindsatsing. En satsing der Norge har alle fortrinn når det gjelder kompetanse og erfaring fra eksisterende industri til å utvikle ny teknologi og levere løsninger. Men viljeserklæring, der altså.

Mer avmakt kommer til uttrykk når utenriksministeren sier at hennes inntrykk er at Norges budskap høres både i Brussel og Washington, men at det ikke foreligger noen garanti for at slike signaler omsettes i konkret handling når Norge havner i kryssilden i handelskrigen mellom USA, EU og Kina. Får vi lov å være med på løsningene EU og USA forhandler seg imellom?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi vet ikke.

EU er i dag Norges største kunde for gassleveranser, men allerede i vinter ble det produsert mer strøm fra fornybar energi i EU enn fra fossil. Til tross for energikrise ble det brukt mindre kull enn året før og EU har redusert sin gassbruk med 19 prosent på et år. Taktskifte i den grønne omstillingen er vanskelig å holde tritt med, særlig for oss som velger å stå på utsiden. I stedet for å være på innsiden og få del i investeringer som kan bygge ny industri og trygge arbeidsplasser i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa krever et nært, sterkt og dynamisk samarbeid og regjeringens overordnede mål er å fremme norske interesser, sa utenriksministeren, før hun la til at europeisk samhold i møte med russisk aggresjon er i vår interesse.

For hvert initiativ, program, investering eller beslutning fra EU som utenriksministeren redegjorde for at Norge ønsket å være med på, manglet det egentlig bare en setning som at derfor burde Norge melde seg fullt og helt inn i EU. I stedet for må utenriksministerens redegjøre for hvilke tilleggsavtaler vi må inngå for å få en fot innenfor noen de mange initiativene som tjener våre interesser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Under en global dødelig pandemi er ikke viljeserklæringer nok. I en global klimakrise som krever omfattende omstillinger er ikke viljeserklæringer nok. I den politiske handelskrigen mellom Kina, USA og EU er ikke viljeserklæringer nok. Med krig i Europa og millioner av ukrainere på flukt er ikke viljeserklæringer nok. Vi står sterkere sammen fordi fellesskap fungerer. Da må vi være en del av det fellesskapet. Fordi vi er trygge sammen.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).