Frykten for at samene skal ta over halve landet

Samiske reinbeiteområder utgjør omlag 40 prosent av Norges brutto landareal.
Samiske reinbeiteområder utgjør omlag 40 prosent av Norges brutto landareal. Foto: NTB og SSB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kartet over beiteområder for rein i Norge forteller helt ulike historier avhengig av hvem som oversetter. Det er ikke rart at det skremmer mest i nord.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: David Stenerud
Redaktør, ABC Nyheter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge er delt på midten i synet på hvorvidt det tas for mye hensyn til samene, viser en undersøkelse InFact har gjort på vegne av ABC Nyheter.

Kvinner er mer positive til å hensynta den norske urbefolkningen ved utbygging av vindkraft eller annen industri. Jeg aner ikke hvorfor. Kanskje menn er mer opptatt av industri enn kvinner.

Eldre er mer negative til å skjene til samiske reindriftsinteresser ved industriutbygging enn yngre. Det er ikke helt åpenbart hvorfor, og en liten tvist er at de aller eldste er litt mindre negative enn de nest eldste.

Fakta om undersøkelsen

1001 personer over 18 år bosatt i Norge og geografisk plassert over hele landet ble 3. april stilt følgende spørsmål av InFact på vegne av ABC Nyheter:

Synes du det tas for mye hensyn til reindriftssamer ved utbygging av vindmøller og annen industri i Norge?

37,9 prosent svarte ja, 39,2 prosent svarte nei, mens 22,9 prosent svarte «vet ikke».

1. Kjønn:

  • 47,3 prosent av mennene mener at det tas for mye hensyn, mens bare 28,1 prosent av kvinnene mener det samme.
  • 32,8 prosent av mennene og 45,8 prosent av kvinnene mener at det ikke tas for mye hensyn.
  • 19,9 prosent av mennene og 26,1 prosent av kvinnene svarer «vet ikke».

2. Alder:

  • 28,9 prosent av de i aldersgruppen 18-29 år mener det tas for mye hensyn, mens andelen øker med alderen: 32,2 prosent for 30-44 år, 43,7 prosent for 45-64 år, og så litt ned til 42,7 prosent for de over 65 år.
  • Andelen som mener det ikke tas for mye hensyn er høyest i aldersgruppen 30-44 år med 48,7 prosent, og lavest i aldersgruppen over 65 år med 31,4 prosent.
  • Andelen som svarer «vet ikke» er høyest i aldersgruppen 18-29 år med 32,5 prosent, og lavest i aldersgruppen 45-64 år med 18,7 prosent.

3. Region:

  • Andelen som mener det tas for mye hensyn varierer mellom regionene: Oslo (39,4%), Østlandet for øvrig (39,6%), Sør-Norge (34,2%), Vestlandet (32,1%), Midt-Norge (35,7%) og Nord-Norge (52,9%).
  • Andelen som mener det ikke tas for mye hensyn er høyest i Vestlandet (47,3%) og lavest i Nord-Norge (35,6%).
  • Andelen som svarer "vet ikke" varierer også mellom regionene: Oslo (25,4%), Østlandet for øvrig (25,5%), Sør-Norge (25,6%), Vestlandet (20,5%), Midt-Norge (24,3%) og Nord-Norge (11,5%).

(Kilde: InFact)

Folk som bor i Nordland, Troms og Finnmark er markant mer skeptiske til å ta hensyn til samisk reindrift enn folk ellers i landet. Faktisk er over halvparten av nordlendingene og finnmarkingene negative. Det er innlysende hvorfor det er slik.

Reinflokker og samiske veiskilt

Da jeg var ungdom i min fødeby Vardø helt øst i Finnmark, var det lite som minnet om at kommunen lå i et på noe vis samisk område. Byen er norsk, med noen av kvensk avstamning og få samer. Sånn er det fortsatt. Men fra 90-tallet kom det likevel nye veiskilt, der også Vardøs samiske navn sto, slik det var i de samiske kjerneområdene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det føltes rart. På en måte litt invaderende. Hvorfor, liksom?

Siden skulle samiske stedsnavn inkluderes på veiskilt i hele Nord-Norge. I Bodø og andre steder ble lenge det samiske navnet tagget over og ødelagt.

Utover på 2000-tallet kom også reindriften mye tettere på helt øst på Varangerhalvøya. På tettstedet Kiberg på fastlandet i Vardø kommune, opplevde man nå langt flere reinsdyr i gatene. I hagene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Noen kunne få en følelse av å være enda litt mer invadert.

Konflikter

1995: Sametingsrepresentantene Mary Mikalsen Trollvik og Geir Tommy Pedersen fra Kåfjord under skiltet som møter bilister på vei inn i kommunen. På skiltet er det samiske navnet, Gaivuona Suokhan, skutt bort. Foto: Gunnar Sætra / NTB
1995: Sametingsrepresentantene Mary Mikalsen Trollvik og Geir Tommy Pedersen fra Kåfjord under skiltet som møter bilister på vei inn i kommunen. På skiltet er det samiske navnet, Gaivuona Suokhan, skutt bort. Foto: Gunnar Sætra / NTB

Lenger vest i Finnmark har det vært konflikter mellom samiske reineiere og norske bønder. Reindriftsnæringen har stått og står i kobbergruvekonflikt i Repparfjord i Finnmark, vindkraftkonflikt både ved Rásttigáisá i Finnmark og på Øyfjellet i Nordland, og kraftlinjekonflikt mellom Skaidi og Lebesby i Finnmark.

Og så er det Fosen, konflikten mellom seks sørsamiske reineierfamilier og vindkraftutbygger Fosen Vind, som er 52,1 prosent eid av Statkraft.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er jo folk i nord dette handler om. Mye mer enn en tilfeldig lærer fra Asker eller Lillestrøm i hvert fall.

Høyesterett slo i oktober 2021 fast at vindkraftutbyggingen i Fosen er ulovlig. Den bryter mot artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, der det heter at personer som tilhører etniske, religiøse eller språklige minoriteter ikke skal «nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk».

Utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk på Fosen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse, fastslo Høyesterett.

Vindmøllene måtte enten rives, eller det måtte foretas tilstrekkelige «avbøtende tiltak».

Staten valgte å gjøre ingen av delene. Bare late som om høyesterettsdommen ikke hadde funnet sted.

500 dager gikk det, så sprakk det for samene, og onsdag 23. februar tok 13 aksjonister seg inn i Olje- og energidepartementets foaje. Aksjonistene ble til de ble båret ut natt til 27. februar, men fortsatte aksjonen utenfor departementet påfølgende dag. Inngangene til ti departementer ble sperret etter tur, frem til aksjonen ble avsluttet fredag 3. mars.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det ble dratt linjer til Alta-aksjonen utenfor Stortinget i 1979. Aksjonistene mottok massiv støtte.

Samtidig sitter mange i nord å føler at nå blir de i hvert fall ikke sett. Det er jo dem dette handler om. Mye mer enn en tilfeldig lærer fra Asker eller Lillestrøm i hvert fall.

Må tas på alvor

Når ABC Nyheter og InFacts spørreundersøkelse viser at et flertall i de nordligste fylkene synes det tas for mye hensyn til samene, er det en bekreftelse på det åpenbare. Det er først og fremst i denne delen av Norge interessekonfliktene finnes.

Reinbeiteområder i samisk reindrift utgjør omlag 40 prosent av Norges brutto landareal. Markert i blått er Trollheimen på grensen mellom Møre og Romsdal og Trøndelag, der det er samisk reindrift på særskilt rettsgrunnlag. Kilde: SSB (2020), med datagrunnlag fra Landbruksdepartementet.
Reinbeiteområder i samisk reindrift utgjør omlag 40 prosent av Norges brutto landareal. Markert i blått er Trollheimen på grensen mellom Møre og Romsdal og Trøndelag, der det er samisk reindrift på særskilt rettsgrunnlag. Kilde: SSB (2020), med datagrunnlag fra Landbruksdepartementet.

Det oppleves for mange som urimelig at et forholdsvis lite antall reindriftssamer, rundt tre tusen, skal ha hele Nord-Norge og Trøndelag og mer til som beiteområde. Omtrent 40 prosent av Norges bruttoareal, fra Finnmark og hele veien ned til Møre og Romsdal og Innlandet.

Det er viktig at oppfatningene hos folk i nord også blir tatt på alvor i diskusjonene om samiske rettigheter. De kommer fra et sted som er genuint, et opplevd og erfaringsbasert sted. Det handler ikke om rasisme og samehat. Selv om dét også finnes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det er forholdsvis få konflikter mellom reindrift og annen næring og industri i Norge. Og vi har nasjonale og internasjonale lovmessige forpliktelser, blant annet i henhold til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Dessuten, og selv om jeg prinsipielt er motstander av konseptet arvesynd: Det norske samfunnet har i hundreår tatt land, flyttet på og tvangsfornorsket det samiske folket. Samfunnet har begått overgrep mot samene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samene har fått evig nok

Som norsk finnmarking og nordlending oppleves det som forståelig at folk fra landsdelen føler på en frykt og en irritasjon rundt utvidelsene av samiske rettigheter inn på det de opplever som sine bygder og byer og tettsteder. Også jeg synes det er frustrerende å høre partsinnlegg fra folk sørfra som ikke kjenner konflikten hverken fra samisk eller norsk side. De som bare er opptatt av å mene det riktige.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men nå har samene har fått evig nok. Det er uendelig forståelig. De krever å bli tatt hensyn til. Det skal samfunnet vårt gjøre. Det skulle bare mangle.

Og samene kommer ikke til å ta over halve landet selv om reinen får beite der. Absolutt ikke. Dette går bra.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).

Video: Her får Terje Aasland så hatten passer: